syndefallet

av

Husk at det er en helhet

Advent og jul kan fort få oss til å snevre inn tankene til å kun gjelde Guds Sønns komme til jord som menneske. At Gud tok på seg kjød og ble menneske er både et mysterium og en fantastisk nyhet. Det er mange ting i det vi ikke kan forstå, men vi kan bøye oss i ærefrykt og tilbedelse for at Guds Sønn var villig- og utav kjærlighet til de utvalgte- tok på seg dette oppdraget.

Det å velge ut enkelte tema som kjærlighet og fred er greit, men vi må ikke se bare på dem alene, for de henger sammen med alt annet. I Salmene leser vi at det er summen av Guds Ord som er sannhet (119.160) og dette er viktig å huske. Tar vi Guds kjærlighet og ikke kobler den mot Hans hellighet og rettferdige vrede mot synd, havner man fort ut på villspor. Tar vi Guds fred til å bety jordisk stabilitet og fravær av krig og konflikt, havner vi også feil ut- for Jesus kom for å gjenopprette freden mellom Gud og mennesker som ble brutt i syndefallet. Det viktigste budskap vi kan gi er Immanuel- «Gud med oss». Gud kom til oss fordi vi ikke lenger kunne komme til ham.

Jesu oppdrag innebar noe som blir kalt hans trefoldige gjerning. Han kom både som profet, prest og konge. Dette er ikke et oppdrag han fullførte utav det blå uten sammenheng med hva som skjedde tidligere i historien, men vi finner at det samme oppdrag ble gitt til det første mennesket. Adam fikk i oppdrag å styre/forvalte skaperverket (konge), han ble satt som profet (en som taler fra Gud til mennesker), noe vi finner i at Gud gav beskjeden om å ikke spise av kunnskapens tre til godt og vondt før Eva ble skapt (ergo: Adam skulle fortelle henne Guds ord og påbud) og også som prest gjennom å bevare og beskytte Edens hages hellighet (hagen er det ‘første’ tempel, stedet der Gud møtte og hadde fellesskap med mennesket og hvor mennesket tjente og æret Gud*) og bringe takknemlighetsoffer til Gud- og han skulle beskytte Evas hellighet både gjennom å lære henne Herrens ord og beskytte henne fra ‘fare’. Adam hadde alle disse rollene ikke for hans egen glede, men for å være en velsignelse for sin brud (og de som senere ville komme etter). Adam feilet på alle områder da den listige slangen gjorde sitt inntog og innyndet seg hos Eva. Adam skulle stått opp som prest, profet og konge, men i stede for å gripe inn og rette på slangens misbruk av Guds Ord (profet), fjerne Eva fra situasjonen og bevare/beskytte hennes renhet (prest), så stod han bare stille ved siden av og deltok tilslutt i synden i stede for å knuse slangens hode under sin fot (konge). Den første Adam falt.

Når vi leser videre gjennom gamle testamentet ser vi at dette er roller som etableres i Israel, ikke bare for å styre land og folk, for å ha orden i gudstjenestelivet og annet- men de er også skyggebilder og typer på hva som skal komme. Vi finner løfter om at det skal komme både en profet, yppersteprest og konge som skal være verdens frelser, og det er også forklart at dette må være Gud fordi Gud kun alene frelser. Når vi entrer det nye testamentet finner vi allerede i historiene om Jesu unnfangelse og fødsel denne trefoldige gjerning forklart. Vismennene kommer for å tilbe jødenes konge, Johannes skriver om Ordet som var med Gud, er Gud og ble menneske (profet) og Josef får i en drøm høre at han ikke skal skille seg fra Maria for barnet er hellig og skal kalles Jesus fordi han skal frelse sitt folk fra synden (prest). Hvor den første Adam feilet og falt, kommer den andre Adam til å stå støtt og overvinne.

Dette er noe som vi kan se gjennom hele Jesu liv og gjerning, helt fram til korset. Men historien slutter ikke der, for Jesus er fremdeles profet, prest og konge (selv om denne skal bli enda mer utvidet når alt er lagt under hans føtter). Han avsluttet ikke sin gjerning da han forlot jorden, nei- Menneskesønnen, vår Herre Jesus Kristus virker fortsatt som profet og prest for sitt folk. Han er mellommannen som vi må gå igjennom når vi henvender oss til Faderen, og han er mellommannen som Faderen går igjennom for å nå oss. Alt er i Jesus, gitt av Faderen og kommer til oss ved Ånden. Jesus har ikke tatt fri, hans oppgave er enda ikke fullført og han lever for å gå i forbønn for oss.

Vi kan la oss fascinere av enkeldeler og stå i beundring og forundring over ting som at Gud ble menneske, og at en liten baby kan være både fullt ut Gud og menneske, men vi må ikke glemme å se det i sammenheng med helheten heller. Det er selvsagt for mye for vår skrøpelige hjerne og svake hjerte å ta inn, men må Gud ved sin Ånd gi oss både større kunnskap og kjennskap til vår Herre og Frelser.

* Rhodes, Jonty: Man of Sorrow, King of Glory (Crossway 2021) s21-23
Rhodes tar opp at for oss er det vanskelig å se sammenhengen mellom hage og tabernakel, men at for de som fikk disse ordene først (gjennom Moses) var det en selvsagt sammenheng. Han viser også til likheter mellom hagen og det tabernaklet som Moses fikk laget (og senere Salomo og tempelet). Inngang fra øst, lysestaken i tabernaklet et tre som treet, Salomo pyntet tempelet med trær, blomster oa som hagen var full av mm. Det er også på grunnteksten en sammenheng i ord som forklarer Adams oppdrag i hagen som er lik de ord som brukes om prestenes oppdrag i tjenesten.

av

Det første frelsesløftet

For mange dager og år siden ble det ut av støv skapt en mann som fikk navnet Adam. Han fikk seg ei kone på det mest forunderlige vis, tatt fra hans egen side og formet av Gud. Denne mannen ble av Gud satt som hode- eller representant- for alle mennesker som skulle komme fra ham. Gud hadde gitt paret ansvar for å forvalte det fantastiske skaperverket Han hadde laget (og det ut av ingenting og ved sitt ords kraft) for at menneskene skulle ha et hjem som passet den natur Gud hadde gitt dem. De levde i fellesskap med Gud og hverandre, og alt var godt, overmåtes godt.

Eden- hagen Gud satte dem i- hadde både livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt, og det siste fikk Adam beskjed om at de skulle holde seg unna. Det at Gud gir den beskjeden gir oss en aning om at det er en prøvelse eller test i kommingen, og sikkert og visst: Den slue slangen (som symbol på djevelen) kommer og begynner sitt spill for å få menneskene- skapt i Guds bilde- forkastet slik han selv hadde blitt. Vi vet at det ender med at de begge gjør hva Gud har sagt de ikke skal, og på grunn av deres opprør og synd så forandres og forvrenges alt som var rent, overmåte godt, hellig og vakkert.

Adam- fordi han er menneskehetens representant- er den Gud snakker først til, og umiddelbart ser vi syndens groteskhet tre fram; ‘Det var ikke min feil. Hun lurte meg. Du, Gud, du gav henne til meg’. Ikke bare hadde de plutselig opplevd skamfølelse over sin nakenhet, men nå er det ansvarsfraskrivelse, anklager mot Gud og annet. Synden er kommet inn, og med det døden. Mennesket som var skapt for evig liv ble lagt under forgjengelighet og døden begynte å virke i verden; i både mennesker, natur og univers.

Og ja, jeg vet at i dag er det 1. desember- og nettopp derfor tenkte jeg det var godt å ta oss litt tilbake for å minne oss selv om hvorfor vi feirer jul. Vi feirer jul fordi Jesus kom, og skal komme igjen, men vi trenger en liten påminnelse om hvorfor er det slik. Menneskeheten er håpløst fortapt og underlagt synd og død. Vi var skapt for noe helt annet, men vi har selv ført oss inn i døden ved å ville være egen gud og bestemme selv. Greit, Adam falt ikke bare for seg selv, men også som vår representant, og dermed er vi alle falt pga hans fall, men kom ikke her og fortell meg at ikke vi alle både bevisst og med glede og null problem har valgt oss selv og synd framfor Guds ære og hellige vei og vilje. Vi er alle skyldige og vi fortjener alle den død og dom Gud gav.

Men, ikke mer enn Adam og Eva har falt så kommer den nådige, kjærlige og barmhjertige Gud inn. De fortjener helvete, men Gud gir et løfte om frelse. «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl» (1.Mos.3.15). Vi ser antydningen til at det vil være to ulike «folkeslag» på jorden (de som er underlagt djevelen og de som er av kvinnens ætt, de hellige) og at det vil være et fiendskap mellom dem. Og så det utrolige; Det skal komme et menneske som skal beseire slangen. Slangen vil påføre denne redningsmannen litt skade, men vil bli beseiret.

Det er ikke her grunnlaget for Jesu komme finnes, det er i fortidens evighet og den pakt som Faderen og Sønnen inngår om de utvalgte og deres frelse, men det er her- i hva som kalles det første evangelium- vi mennesker se de første tegn til at Gud har noe stort planlagt. Gud er ikke tatt på senga, Han har en plan og den planen vil knuse djevel og frelse de utvalgte.