Men dere forstandige, hør heller på meg: Det er langt fra Gud å være urettferdig, og fra Den veldige å gjøre ondt. Han gir oss igjen for våre handlinger, gir lønn etter gjerning. Sann mine ord: Gud gjør ikke urett, Den veldige fordreier ikke retten. (Job 34:10-12)

Tårene triller nedover kinnene mine mens jeg sier om igjen og om igjen «Du er ikke urettferdig Gud, du lønner enhver tilbake, du er ikke urettferdig, du er trofast og god». Jeg kjenner jeg er så såra og lei meg at det er vondt, for det var MIN Gud de snakket slik om. Litt tidligere hadde noen fortalt at de var lydige og hjalp noen og at de hadde tapt og gått i minus. Jeg sier at har dere vært lydige så har dere ikke tapt, det er en investering hos Gud… men det går ikke helt inn, for det kommer igjen at «jo vi har hjulpet slik vi kjente, men vi har tapt».

Tankene gikk videre til hvor langt er vi villige til å strekke oss for å hjelpe andre. Vil vi bare hjelpe når det ikke koster oss noe, eller vil vi også hjelp når det krever og koster mye? Vil vi gi opp ferie for å hjelpe andre? Vil vi gi slipp på søvn for å høre på noen som sliter? Vil vi gå en mil ekstra når det er nødvendig? Eller vil vi bare hjelpe andre så lenge det ikke krever for mye? Er vår komfort viktigere enn lydighet og hjelpsomhet?

Hvis Gud kaller oss til å hjelpe noen kan vi være sikre på at det vil bli gitt tilbake i rikt mål. Det er ikke sikkert at hva vi sår inn i andre sine liv kommer tilbake i samme form som vi gav, men det er sikkert at det vil gi mer tilbake enn hva vi gav. Sår du ett korn får du mer enn ett korn tilbake, det samme med ett eplefrø, det gir ikke bare ett eple tilbake. Det som såes gir alltid mange ganger mer tilbake.

Føler du at du får mye mindre tilbake enn det du gir ut? Synes du at Gud er urettferdig?

For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. (Heb.6:10)