15 ting Gud ikke kan (del 1)

1. Gud kan ikke lyve

  • Gud er ikke et menneske, så han lyver, et menneskebarn, så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han lover? (4. Mos. 23:19)
  •  For Herrens ord er sant, alt han gjør, kan en stole på. (Sal. 33:4)
  • Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, en som angrer. (1. Sam. 15:29)

2. Gud kan ikke bryte et løfte

  • Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham. Jeg vil ikke vanhellige min pakt, ikke endre ordene fra min munn. Én gang for alle har jeg sverget: Så sant jeg er hellig, jeg vil aldri lyve for David. (Sal. 89:34-36)
  • Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig. (Jes. 40:8)
  • Ved meg selv har jeg sverget, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke vender tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg.(Jes. 45:23)

3. Gud kan ikke være urettferdig

  • Men dere forstandige, hør heller på meg: Det er langt fra Gud å være urettferdig, og fra Den veldige å gjøre ondt… Sann mine ord: Gud gjør ikke urett, Den veldige fordreier ikke retten. (Job 34:10, 12)
  • Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. (Sal. 116:5)
  • Gjør det kjent og legg det fram, bare hold råd sammen! Hvem har kunngjort dette på forhånd, hvem har fortalt det fra før? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen gud enn jeg, ingen annen rettferdig og frelsende Gud. (Jes. 45:21)

4. Gud kan ikke forandre seg

  • All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.(Jak.1:17)
  • Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. (Heb. 13:8)
  • Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige. (Åp. 1:8)

5. Gud kan ikke bli trøtt og sliten

  • Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. (Jes. 40:28)
  • Så sier Herren, som løser deg ut, og som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som har skapt alt, alene har jeg spent ut himmelen, uten hjelp har jeg bredt jorden ut. (Jes. 44:24)
  • For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen. (Rom. 11:36)
  •  For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. (Kol. 1:16-17)

Alle tre delene er samlet HER

Guds navn – den Gud som ser

EL ROI –  «God of Seeing» – den Gud som ser

Dette navnet på Gud bruker Hagar etter å ha fått et møte med Gud i ødemarken. Etter turbulent forhold med Sarah har hun rømt ut i ørkenen og her, i hennes nød og fortvilelse, kommer Gud til henne med trøst og veiledning. Hagar opplever hva mange lengter etter, Gud er en Gud som ser oss, også i vår nød og fortvilelse. Det er ikke den ting som går forbi Gud, han ser både våre glede og vår sorg, han ser vår lykke og vår fortvilelse. Etter sitt møte med Gud vitner Hagar om at Gud er en Gud som lever og ser den enkelte.

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?» (1. Mos. 16:13)

Uansett hvor du er i livet, uansett hva du møter av omstendigheter her og nå så ser Gud både deg og din sak. Gud ser og har omsorg for den enkelte og som han var tilstede og hadde trøst, oppmuntring og råd å gi Hagar, så har han det for deg også. Om du føler deg glemt og oversett så ta til deg dagens ord: Gud ser deg og din sak, Gud er El Roi, den Gud som ser.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35:13-14)

Fra den andre bloggen om El Roi – «den Gud som ser»
Ser du meg?

forberedelse for større ting

Men om du søker Gud og ber Den veldige om nåde, om du er ren og rettskaffen, så vil han våke over deg og gjenreise din rettferds bolig. Din begynnelse var liten, men slutten blir stor. (Job 8:5-7)

Jeg hadde vært en innmari dårlig boksetrener hvis jeg hadde gått ut på gata, plukket ut en mann som jeg syntes så ut til å kunne slå fra seg og tåle noen trøkk og hevet han rett inn i ringen med en av de beste som er. Det er ikke slik man gjør det. For i det hele tatt å få lov til å møte noen i ringen, må du ha møtt på trening og også fått inn noe av det grunnleggende. Det er heller ikke slik at man begynner mot de beste, man begynner mot dem på nesten samme nivå. Helst litt jevnt, men samtidig ingen ulempe at de er litt bedre slik at man har noe mer å bryne seg på og strekke seg mot.

Endel kristne tror at det er bare å hoppe inn i ringen og kjempe mot hvem som helst. De tror at fordi de nå kjenner Jesus kan de overvinne hvem som helst og hva som helst, men det er ikke helt slik… Jesus i oss er sterk nok til å besiere hvem og hva som helst, men vi trenger å bli grunnfestet og styrket i Gud. Vi trenger en større kunnskap, innsikt og erfaring med hvem Gud er, hans plan, vei og hjerte og også om hvem vi er i Kristus, vi trenger å bli trenet.

Gud lar oss gå gjennom motganger og prøvelser bl.a. for å trene oss for noe større som ligger fora. Hvis vi skal ha mulighet til å klare de kamper og utfordringer som kommer en dag der framme, er det nå vi må slipes, formes og styrkes. Det nytter ikke å bare hoppe inn i ringen uten ordentlige forberedelser.

La oss ta den tenkte boksekampen igjen. Jeg har en mann som er forholdsvis god, men med større potensiale i seg, og jeg har ordnet en kamp om to måneder med en som er hakket bedre når det gjelder å få inn slag og i å bevege seg kjapt i ringen. Hva gjør jeg? Sier jeg til mannen min at jeg har ordnet kamp, møt opp dagen før til bilder og promotering og husk passende klær? Eller legger jeg ett hardt treningsprogram, kjører inn sunn kost, hvile og noen få, givende og lystfylte opplevelser?

Jeg måtte ha gjort det siste hvis jeg ville han skulle ha sjanse til å vinne. Jeg måtte ordnet trenings-motstandere som var litt flinkere, som kunne utfordre litt mer. Jeg måtte ha passet på variert trening så det ikke ble unødige belastningsskader og strekker, jeg måtte passet på rett beskyttelse i det som kan bli potensielt skadelig. Øvelser, trening og utfordringer som forbereder mot den virkelige kampen.

Gud sender oss ikke ut i kamp uten å forberede oss. De kamper vi nå står i, er vi tidligere blitt trenet for. De kamper vi nå står i, er trening for noe som kommer senere. Gud former, renser og styrker oss så vi senere kan få stå i større ting. Både større oppgaver og det å være fylt med mer av Gud og hans kraft, men også større utfordringer og prøvelser. Gud vet at det blir tøffere der framme og han vet akkurat hva vi vil møte, og dette forbereder han oss for. Vi skjønner kanskje ikke i dag hvorfor vi opplever hva vi gjør eller hvorfor vi må igjennom hva vi må, men Gud vet. Har Gud tillat det inn i våre liv så er det en evig og gudgitt hensikt med det, og har han tillat det inn i våre liv, vil han også gi oss alt vi trenger for å stå støtt igjennom.

Karakter eller komfort?

«Den rettferdige holder fast på sin vei, for rene hender gir større styrke.» (Job 17:9)

Vår karakter er viktigere for Gud enn vår komfort. Det betyr at det er tider der Gud vil tillate at vi opplever prøvelser, tap og motgang, fordi Han vet det er nødvendig for at Han skal få forme sin karakter i oss. Gud gjør ikke slikt for å straffe oss, men fordi han elsker oss og ønsker å likedanne oss Kristus i enda større grad. Han vil grunnfeste oss og skape noe dyrebart i våre liv.

Det er to hovedkategorier av slike tider, det er prøvelse og det er testing. Ingen av delene føles godt ut,men begge deler vil gi langsiktige velsignelser som langt overgår det vonde og tunge vi må gå igjennom. Det kan til tider være vanskelig å skille disse to fra hverandre, fordi de likner og begge har elementer av den andre i seg. Hva vi ikke alltid tenker på er at hvordan vi oppfører oss og håndterer slike tider, sier mye til andre om oss og vår karakter.

Vi liker ikke alltid å tenke på at våre liv er ett eneste stort utstillingsvindu. Når vi sier vi er kristne og tror på Gud, vil mennesker vurdere våre liv og vår karakter på en grundig måte. De vil holde øye med deg og se om du holder dine ord, gjør ditt arbeid, hjelper andre, baksnakker eller ikke, bidrar til fellesskapet, er like opptatt av det ytre og status som andre eller om du har andre verdier. Du blir vurdert, og din karakter blir veid. Enten blir du funnet for lett fordi du ikke er annerledes eller fordi dine ord og ditt liv står veldig langt fra hverandre, eller du har tyngde med deg og får innpass fordi du har en sterk og solid karakter.

Her er tre områder du hvertfall vil oppleve å bli vurdert i (av både Gud og mennesker):
1. I motgang – er det bare «stakkars deg» eller har du fortsatt plass til andre i hjertet og livet ditt?
2. Når muligheten til lettvinte løsninger og/eller penger er der, griper du dem eller sier du nei fordi det er galt?
3. Holder du dine løfter eller er det bare tomprat med deg?

Hvis vi fortsetter å leve ærlige og redelige liv også når det koster oss noe, vil Gud lønne oss for det og vi blir stadig sterkere. Eller som dagens vers sa det: «…den som har rene hender, får stadig større styrke.» (her King James, over Bibelen 2011)

Er Gud urettferdig?

Men dere forstandige, hør heller på meg: Det er langt fra Gud å være urettferdig, og fra Den veldige å gjøre ondt. Han gir oss igjen for våre handlinger, gir lønn etter gjerning. Sann mine ord: Gud gjør ikke urett, Den veldige fordreier ikke retten. (Job 34:10-12)

Tårene triller nedover kinnene mine mens jeg sier om igjen og om igjen «Du er ikke urettferdig Gud, du lønner enhver tilbake, du er ikke urettferdig, du er trofast og god». Jeg kjenner jeg er så såra og lei meg at det er vondt, for det var MIN Gud de snakket slik om. Litt tidligere hadde noen fortalt at de var lydige og hjalp noen og at de hadde tapt og gått i minus. Jeg sier at har dere vært lydige så har dere ikke tapt, det er en investering hos Gud… men det går ikke helt inn, for det kommer igjen at «jo vi har hjulpet slik vi kjente, men vi har tapt».

Tankene gikk videre til hvor langt er vi villige til å strekke oss for å hjelpe andre. Vil vi bare hjelpe når det ikke koster oss noe, eller vil vi også hjelp når det krever og koster mye? Vil vi gi opp ferie for å hjelpe andre? Vil vi gi slipp på søvn for å høre på noen som sliter? Vil vi gå en mil ekstra når det er nødvendig? Eller vil vi bare hjelpe andre så lenge det ikke krever for mye? Er vår komfort viktigere enn lydighet og hjelpsomhet?

Hvis Gud kaller oss til å hjelpe noen kan vi være sikre på at det vil bli gitt tilbake i rikt mål. Det er ikke sikkert at hva vi sår inn i andre sine liv kommer tilbake i samme form som vi gav, men det er sikkert at det vil gi mer tilbake enn hva vi gav. Sår du ett korn får du mer enn ett korn tilbake, det samme med ett eplefrø, det gir ikke bare ett eple tilbake. Det som såes gir alltid mange ganger mer tilbake.

Føler du at du får mye mindre tilbake enn det du gir ut? Synes du at Gud er urettferdig?

For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. (Heb.6:10)