Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.  De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter. (2. Tim. 4:2-4)

Det vil i tiden foran komme endel innlegg som handler om ulike sider ved lunkenhet, og Jesus’ ord til menigheten i Laodikea vil være hovedteksten. Det hele er basert på hva Gud har talt inn i mitt liv, både for min egen del og for menighetens del. Jeg starter i morgen med et innlegg som i utgangspunktet ble skrevet for min egen menighets månedlige blad «Innsyn». Jeg kjenner at jeg selv blir personlig berørt av det budskap Gud gav meg å dele, og samtidig jeg tror også det gjelder for en større del av Kristi legeme enn akkurat min lokale menighet, jeg tror det budskapet Gud gav meg har mer almenn gyldighet i disse dager. Gud kaller sitt folk til å vende om fra ugudelighetens vei og på ny legge ALT ned for hans føtter og søke Guds rike og hans rettferdighet først.

Det er selvsagt mer lystbetont å lese (og skrive) innlegg som umiddelbart skaper en «halleluja-følelse» i vårt indre, men vi trenger balanse. Som Paulus skrev til Timoteus: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!» Vi trenger å høre om både Guds godhet og hans strenghet. Det er viktig at vi ikke stenger våre hjerter og åndelige ører for de ord av formaning og refselse som Gud gir, vi må ta dem til oss og gå til Gud å spørre om det er noe han vil fortelle oss. Vi kan ikke bare lese de deler av Bibelen som vi personlig er enige i og som kjennes godt ut, men vi må ta til oss hele Guds ord, og da vil det også komme ord til formaning vår vei.

Tanken er at dere først får hele innlegget i morgen, og deretter vil jeg stykkevis og delt gå mer inn i de enkelte punktene. Det er ganske mange tanker som skal samles i noen få setninger når man skriver innlegg av den typen, og jeg kjenner for å gå litt mer inn i de enkelte delene.

Jeg håper du vil følge med videre, og enda mer håper jeg at du lar Gud tale til ditt hjerte. Vi har alle sider i oss som ikke er gudfryktige og gode og Gud setter ikke lys på dem for at vi skal føle oss udugelige og fordømte, men fordi han vil lede oss ut i en enda større frihet og inn i en enda større fylde av hans herlighet. Gud skinner sitt lys i våre mørke kroker for å bryte mørkets makt. Han vil vise oss spindelvevene og hybel-elefantene vi har og gi oss mulighet for å si at vi vil ikke ha dem, vi vil bli fri, og så vil han gjøre sitt verk i oss når vi slipper han til. Men hvordan kan vi vite hva som er i de krokene, hvis vi ikke lar Gud lyse dem opp med den nådefulle sannhet som hans kjærlighet og ord bringer med seg?