Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Ef. 5:2)

I 3. Mosebok kapittel 16 leser vi om den store soningsdagen. Aron har akkurat opplevd at sønnene døde pga overtredelse. De trådte fram for Herren ansikt uten at de nødvendige «regler» var fulgt, for dette døde de. Moses får klar beskjed av Gud om hvordan de skal handle videre, og dette videreformidles til Aron. Aron kan ikke når som helst tre innfor forhenget og gå til soningsstedet som er lokket på paktskisten, bare når det er bestemte tider og gjennom å følge bestemte «ritualer». Hvis han gjør det utenom disse vil han død, dette fordi Herren viser seg i skyen over soningsstedet.

Gud er en hellig Gud, en Gud uten feil eller lyte, en perfekt Gud som ikke kan være i nærheten av synd. Dette skapte et stort dilemma, for mennesker er jo ikke uten synd, vi har alle kommet til kort. Gud gav israelsfolket bestemte «regler» for hvordan dette skulle ordnes. På den tiden var det offer og blod fra ulike fugler og dyr gjaldt, blodet gjorde soning for menneskers synder, overtredelser og urett.

Den store soningsdagen som vi leser om i dette kapittelet har en spesiell historie. To bukker skulle føres fram og det skulle kastes lodd om dem, ett lodd for Herren og ett for Asael. Den bukken som Herrens lodd falt på skulle ofres som soning for folkets lovbrudd, overtredelser og synder. Den siste bukken skulle derimot (etter sonofferet var gitt) få lagt alt det gale over på seg gjennom at Aron la hendene på hodet og bekjente alle folkets synder over den. Den skulle så sendes levende ut i ørkenen. Alle syndene ble sendt bort og ved det tilintetgjort..

Vi har historiene i GT for at vi skal lære av dem. De har ulike betydninger da noen forteller oss om livet med Gud mens andre er forbilder på den frelser som skulle komme, denne historien er i siste kategori.

Vi ser et klart og tydelig bilde på den frelser som skulle komme og hva han skulle gjøre. Jesus fikk ALLE våre synder, misgjerninger og overtredelser lagt på seg, Jesu blod ble ofret og Jesus tok alt med seg utenfor leiren. Jesus tok det bort fra det levende liv og ut i villmarken, og etter at han var oppstått, bar han sitt eget blod fram for Faderen i himmelen. På himmelens alter ble det ultimate sonoffer lagt og akseptert av Faderen selv.

«Det er fullbragt» sa Jesus på korset. Alt er sonet for, all synd og overtredelse er slettet ut, alt er satt i rett stand igjen mellom Gud og mennesker. Vi kan, på grunn av Jesu store sonoffer, komme fram for Guds trone i himmelen uten frykt, vi kan med frimodighet tre fram fordi Jesus banet vei for oss. Det offer Jesus gav, var for alle mennesker gjennom alle tider, han ble tidenes «syndebukk» for at du og jeg skulle kunne tre fram for tronen og få leve et liv i fellesskap med Gud. Det er fullbragt, det er godt nok, nåden vil holde. Jesus tok alt for alle for alle tider, han ble «alle tiders syndebukk».