efeserne

av

Å være elsket

Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. (Luk. 8:41b-42a)

I går snakket vi om at Jesus ikke gjør forskjell på mennesker og at han så, møtte og hjalp både den vel ansette Jairus og den foraktede kvinnen med blødninger. I dag skal vi snakke om det å være elsket og litt om å ikke være… Ukens tekst er historien om Jairus’ datter og kvinnen med blødninger som vi finner i Markus 5 og Lukas 8.

Jeg stoppet opp ved linjene som er over og ble tenkendes over hvor heldig den lille jenta på vel 12 år var. Hun har en far som elsker henne over alt på jord. Farens kjærlighet er varm og altomfattende, ja så dyp er den at Jairus er villig til å gi slipp på ansikt, status og posisjon for å søke Jesus om hjelp. Hva betyr de tingene når hans lille jente ligger for døden? Hva glede og trøst vil de bringe i forhold til det at datteren blir reddet? Ingen ting. Jairus gir slipp på det verdslige og synlige og kjemper for noe større, for sin dypt elskede og dyrebare datter. Tenk å være elsket på den måten da?

Så var det kvinnen med blødningene, hvem elsker henne på den måten? Mest sannsynlig er hun utstøtt og sett ned på av de fleste, også i egen familie. Mest sannsynlig har hun kjempet en lang og ensom kamp mot sykdom. Hun søkte hjelp hos fagfolk, men ble ikke bedre, bare verre. Helsa ble verre, menneskene som brydde seg ble færre, pengene ble borte, hun var ensom, foraktet og utstøtt. Hvem vil gi slipp på all verdens rikdom og status for hennes skyld?

Jesus elsker alle. Her hvor jeg bor ville noen sagt at han elsker alle noe så sinnsykt møe og at det er inni granskauen ufattelig og heilt konge. Jesus elsker alle med en evig kjærlighet og han er tilgjengelig for alle som søker ham. I dette tilfellet ser vi faktisk at den som har mest må vente mens Jesus betjener og hjelper den som har minst. Det er ikke det at Jairus ikke trengte hjelp, men Jesu kjærlighet er rik nok for alle.

Uansett hvem du er og hvor du er i livet, om du er elsket som Jairus’ datter eller er utstøtt og alene som kvinnen med blødninger, Jesus elsker deg og han har tid til nettopp deg.

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,  gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. (Ef. 2:4-5)

av

Kjenner du verdien av hva du har?

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss  med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef. 1:3)

For litt siden måtte jeg sitte og skrive liste til forsikringsselskapet over ødelagt mat. Det var greit å skrive opp kombiskap og fryseboks, men overraskelsen ble større da jeg så verdien på maten vi hadde kastet. Før ferien hadde vi rensket ut litt i fryseboksen og kjøleskapet var heller ikke helt fullt, så jeg regnet mellom 2500-3000 i verdi. Oppsummeringen viste derimot at det var varer for over 5000,- som gikk på søpla.

Guds Ånd var der ganske fort og sa til meg: «Cecilie, slik er det med hva dere har hos meg også. Dere har mye mer enn dere tror dere har…» Det var både et dypt alvor og en vag sårhet over det hele. Jeg merket nesten at Gud var trist fordi vi ikke er bevisste over hva vi har tilgjengelig hos Gud i himmelen. Noe vet vi ikke om fordi vi ikke har fått det åpenbart og annet har vi ‘bare glemt’ at vi har.

Vi har i Kristus fred og glede i Gud, selv om hverdagen og livet skulle møte oss med sorg, prøvelser og tårer. Vi har i Kristus styrke og kraft hos Gud, selv om ben og armer skulle svikte og vi tar fem minutter om gangen. Vi har i Kristus legedom og gjenopprettelse hos Gud, selv om vi opplever at hjertet brister og sjelen svikter. Vi har i Kristus hjelp og visdom for de situasjoner hvor vi står i villrede og vet ikke ut eller inn. Vi er i Kristus velsignet med all Åndens velsignelse.

Vi har så mye, mye mer enn vi tenker over og vet. Det er alltid mer enn nok hos Gud og Han ønsker å overøse oss med Hans gode gaver og også sørge for at vi har mer enn nok så vi også har til å dele videre.

av

en visjon av Gud

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef. 1:3)

Har vi en visjon av Gud, har vi mer enn hva vi trenger.

Hvis vi har sett Gud i hans storhet og allmakt, vet vi at han er og har mer enn vi noen gang vil trenge. Vi vet at i hans nærvær er det fylde av glede, vi vet at hos ham er styrke og trøst. Hos Gud er alt vi trenger og mere til.

Vi har lett for å henge oss opp i hva vi trenger for den enkelte dag og den enkelte aktivitet, men hvis dette er vårt fokus lever vi veldig begrenset i forhold til hva Gud ønsker for oss. Vi blir veldig opptatt av å ha og å ikke ha og vi mister av synet sannheten om at i Gud har vi mer enn nok.

Er vårt fokus på Gud og har vi fått en visjon av ham, en åpenbaring om hvem han er, dypt i våre hjerter, vil vi ikke være opptatt av hva vi har og ikke har og de daglige behov- for vi vil vite at Gud sørger for oss og at han har lovet å gi hva vi trenger. I stede for å være opptatte av ting og oppgaver, vil vi være opptatt av å tjene, ære og behage Gud. Begge deler innebærer praktiske oppgaver og gjøremål, men utgangspunktet og resultatet er ulikt.

av

Vær på vakt under T.E.S.S.

Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef. 6:11-12)

Alle troende møter fristelser, ingen er unntatt dette. Bare tenk på en gang du stod i en situasjon der lysten til å gjøre noe du visste ikke ville behage Gud var sterk. Tenkte du da over at det var en åndelig kamp du stod i?

Vi er alle i åndelig kamp og motstanderen er djevelens og hans følgere. Djevelen er så stolt at han tror han kan vinne Guds plass. Et djevelsk angrep er et angrep rettet mot et spesielt individ eller en  gruppe troende. Hensikten er å forpurre Guds planer og vilje i dette menneskes liv. Å få mennesket til å handle på tross av Guds Ord, å frarøve fred, glede og frihet, å føre inn i skam, skyld og avstand fra Gud, det hele ender med at Gud frarøves den pris og lov en overgitt troendes liv bringer.

Kampen om våre liv står i sjelen, i tankene, derfor vil også mange av angrepene mot oss komme i vårt tankeliv. Vær klar over at ikke alle tanker du tenker er dine egne, det kan være andres «stemmer» du hører. For å kunne leve et overgitt liv, trenger vi først å ha tankene våre på plass, deretter må vi leve etter den sannhet Guds Ord har fortalt oss. Djevelen ønsker å få oss bort fra den nære relasjonen med Jesus, fra å leve i lydighet og trofasthet- og han vil bruke alle mulige tanker og metoder.

Det er spesielle tider i livet du skal være ekstra på vakt, og det rett og slett fordi djevelen ikke angriper hardest når vi er sterkest, men når vi er svake. Så vær ekstra påpasselig i disse situasjonene: Når du er Trett, Ensom, Sulten og Sliten (=T.E.S.S.). Vi er ekstra utsatte i disse situasjonene, det er ekstra lett å tro usanne tanker og gi etter for fristelser. Djevelen er interessert å å få oss bort fra nærheten med Gud og ut av den plan Gud har for oss. Det er derfor viktig at vi pleier den nære relasjonen med Gud, at vi ber, leser Bibelen, har fellesskap med andre kristne og lever i trofasthet og lydighet mot Guds ord. Å leve i dette vil fjerne de brennende pilenes brodder.

av

Ferdiglagte gjerninger

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef. 2:10)

I mange kristne sammenhenger er det mye snakk om å finne «sitt kall», å leve ut de «store drømmene» og liknende. Det er ment som en oppmuntring og bekreftelse på den enkeltes verdi og viktighet, men det blir ofte en klam tvangstrøye som holder mennesker tilbake og nede.

Snakker Gud om «sitt kall» og «store drømmer» i den betydning vi gjør i dag?

I Bibelen var drømmer knyttet opp mot spesielle situasjoner og tjenester. Det var som et sendebud fra Herren inn i en spesiell situasjon. eller en visjon som ble lagt foran et menneske for at det skulle vite hva som var Guds plan og hensikt. Det var ikke snakk om å leve suksessfulle liv slik det i dag ofte knyttes opp mot.

Kall blir ofte knyttet til en spesiell oppgave eller retning man skal ta med livet. I Bibelen leser vi at det er enkelte mennesker som har spesielle kall, de skal være ledere, profeter, lærere, evangelister og slikt. Men dette gjelder da ikke alle? Det er mennesker som får dette lagt over seg og de får en spesiell ledelse inn i plasser, posisjoner og muligheter som åpner dører for at de kan vokse og modnes i disse tingene.

Men hva med flertallet av oss? Er det ikke slik at de fleste av oss ikke kan si helt klart hva vi føler er «vårt kall»? Er det ikke slik at de fleste av våre store drømmer er mer knyttet til egne ønsker og følelser enn at det er noe Gud har gitt oss en visjon om? Hva med oss? Hva med oss som sliter med å finne vår plass, vi som tidvis føler at vi er mindreverdige fordi vi ikke fungerer «i tjeneste»?

Er det «tjeneste» og «kall» for alle troende i den forstand det ofte fremstilles eller er det mer slik at vårt kall er at vi skal leve ut vår gudstro i vår hverdag, i vår omgangskrets og i vårt nærmiljø?

Vi må begynne å se viktigheten og verdien i å være mennesker som er tilstede for andre i hverdagen, mennesker som er «salt og lys» i alle typer sammenhenger, mennesker med mer omsorg for andre enn oss selv. Det er stor verdi i dette og det har større påvirkningskaft enn vi er klar over. Like viktig som at vi går ut i hele verden som Jesu vitner, er det at vi går ut i hverdagen som Jesu vitner.

Vi trenger ikke å lete med lykt og lupe etter all verdens unike og spesielle muligheter, vi trenger å være trofaste og tjenestevillige i vår vanlige hverdag. Vi får gå i ferdiglagte gjerninger. Det er plutselig noen som trenger en klem eller en oppmuntring, plutselig noen som trenger et lyttendes øre, noen trenger en håndsrekning, mens andre trenger litt ekstra penger.

Vi må slutte å gjøre det å tjene Gud så vanskelig. Oftest er det viktigste at vi er trofaste i hverdagen og er vi det vil vi også se og kunne benytte alle de gjerninger Gud har lagt klar for oss. Vi må åpne øynene slik at vi ser den nød og de behov, den smerte og sorg, den motløshet og maktesløshet, den frustrasjon og det sinne som mennesker rundt og sliter med, og så må vi handle gjennom å gjøre vårt for å hjelpe dem.

Ikke la dagene passere mens du venter på at den store drømmen skal skje, ikke la det der framme hindre deg fra å gjøre hva du kan i dag. Se behovene og nøden og strekk deg etter å hjelpe, Gud lar deg gå i ferdiglagte gjerninger.