Så sendte han ut duen for å se om det var blitt mindre vann på jordoverflaten… Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen…  Og han ventet sju dager til. Så sendte han ut duen, og da vendte den ikke tilbake til ham mer. (1. Mos. 8:8, 10, 12)

Er du som meg har du mange ganger opplevd at dine forsøk på å gjøre godt, på å rette opp en skjev situasjon, på å be om tilgivelse og mye annet ikke funket. Du strakte ut en vennlig hånd og den ble slått bort. Dine forsøk på å endre en lite grei situasjon mislyktes. Hva gjør vi da? Gir vi opp eller venter vi tålmodig litt mer og prøver så på ny?

Er vi ærlige så har vi lett for å gi opp etter første forsøk som mislykkes. Jeg prøvde å be om tilgivelse, men han/hun ville ikke høre. Jeg prøvde å gjøre noe godt for det mennesket, men han/hun trodde jeg hadde falske motiver. Jeg prøvde, men det nyttet ikke, så jeg kan like gjerne gi opp.

Noa hadde trofast bygget på arken i år ut og år inn. Det må ha vært rart og kanskje litt urovekkende, å se og oppleve at hele den verden han kjente forsvant under vann. Hvilke tanker kan ha gått gjennom hodet hans mens de seilte rundt der og hadde vann på alle kanter? Hmm, lurer på om gutta gjorde akkurat som jeg sa eller om de hoppet over noen trinn? Hva gjør vi hvis det begynner å lekke inn vann? Har vi nok mat til hele turen? Jeg er lei av at kona lukter fjøs hele tiden? Hvorfor må de grisene lage å mye lyd akkurat i ettermiddagshvilen min? Vi vet ikke hva han tenkte, for Bibelen sier ikke det. Men hva vi vet er at han gav ikke opp troen på at det ville bli bra igjen.

Når regnet hadde sluttet og vannet begynte å synke gikk det ei tid før Noa sendte ut en due for å sjekke om land var synlig. Dua kom tilbake igjen. Noa lot seg ikke påvirke av dette, han ventet hele 7 dager før han på ny sendte den ut. Han hadde sikkert lyst å sende den ut før, det hadde heller ikke forundret meg om barn og svigebarn maste litt om hvorfor han ikke kunne prøve igjen etter 3 dager, etter 4, etter 5. Kom an pappa, vi er lei av dette. Men Noa ventet og etter 7 dager prøvde han på ny. Deretter 7 nye dager. Vi vet at til slutt kom ikke duen tilbake og det ble til tegn for Noa og de andre at nå kunne de trekke ut av dyreparken og bosette seg på landejorda igjen.

Har du sendt ut en due i det siste som kom tilbake? Et forsøk på å rette opp en misforstålese? Et forsøk på å hjelpe? Et forsøk på å be om tilgivelse? Et forsøk på å rette opp i et forhold som skranter? Så opplever du til din store sorg at duen vender tomnebbet tilbake igjen? Hvis du har gjort og erfart dette er min oppfordring til deg i dag: Gi ikke opp. Fortsett å legge situasjonen fram for Gud, be Gud om å vise deg ditt hjerte og rette handlinger og ord og prøv igjen om litt. En dag vil du oppleve at duen du sender ikke kommer tilbake, men at den slår seg ned og starter en prosess mot fred og forsoning.

Neste innlegg kommer 19. juli.
PS! Skulle du ha sendte ut «en due» for å søke etter tørt land, fred og forsoning?