Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Fil. 4:8)

Jeg skal innrømme nå med en gang at jeg er IKKE så flink til å overse småfeil som jeg ønsker å være, så det er en av tingene jeg strekker meg etter å bli bedre i. De siste månedene har det skjedd enkelte episoder som har fått meg til å igjen innse hvor viktig det er å både overse og å ikke kommentere småting. Når jeg sier småting og småfeil så er det ting som i det store og hele ikke har noen avgjørende betydning i en gitt sammenheng og heller ikke endrer et budskap på noe som helst vis.

Jeg har fått kommentarer på skrivefeil der alle forstod hva jeg mente, men noen så det virkelig som sin oppgave å påpeke og gå i rette med meg på dette. Andre har kommentert tekniske kvaliteter jeg ikke har påvirkning over, men dette har tydeligvis har forringet deres opplevelse av en beskjed eller et budskap så til de grader at de må jo påpeke det (og ikke noe annet av hva de leste). Jeg har fått flere tilbakemeldinger som rett og slett er pirking på uvesentligheter. Det gjelder på skriving, det gjelder på meg som person, det gjelder på hjemmet mitt, hvordan jeg styrer hverdagen min og mye annet.

Og alt er pirk på uvesentligheter. Og alt er sårende eller demotiverende.

Ingen av de ting som pirkes på er faktisk noe som oppmuntrer, styrker eller støtter meg, det er heller noe som rakker ned på mine bidrag, noe som sier at jeg ikke prioriterer riktig og at hva jeg er og gjør ikke er godt nok.

Og jeg vet at de færreste tenker på det på denne måten, de er ikke ute etter å ta meg og sette meg i dårlig lys, men det er slik det oppleves. Og den følelsen er det jeg ønsker å trekke fram. Når andre priker på uvesentligheter så føler jeg meg liten, sett ned på, latterliggjort, udugelig og mye annet. De som har sagt eller skrevet det de gjorde, mente det ikke slik, men det har mange ganger opplevdes slik.

Mange ganger kan jeg la det at andre pirker på meg bare gå forbi, men i tider der jeg er virkelig dårlig pga sykdom, er sliten pga utfordringer eller av andre grunner har brukt opp spareblusset og går på ekstra ekstra bluss, da farer ikke slike ord inn et øre og ut det andre, da treffer de hjertet med full kraft. Da oppleves det som om de danser tango på en allerede liggende meg.

Derfor er dagens påminnelse: Småting er nettopp det, småting- så ikke gjør de til en hovedsak. Er ikke ting viktig så overse det og kommenter det ikke! Du vet aldri helt hva som skjuler seg i det andre mennesket sitt liv og hverdag. Kanskje vil de ikke brydd seg om din pirking, men det kan også være at det kunne blitt direkte ødeleggende.