Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. (Rom. 15:4)

Er det en ting historie lærer oss, så er det at vi ikke lærer av historien. Av en eller annen grunn tror vi at vi i dag vet mye bedre enn de som levde før oss og at vi derfor er hevet over å ta lærdom av hva de erfarte, på godt og vondt.

Mange kristne har liten eller ingen kjennskap til Guds Ord av den helt enkle grunn at de ikke leser. Det er andre som leser bare hva de liker, men ikke de «tunge og kjedelige» greiene. Andre igjen, har lest en gang og tror at de vet hva det er å vite. Det er også de som leser kun for å lære og ikke for å mate sjelen, men kunnskap alene kan ikke forandre liv i noen annen retning enn at vi blir fastgrodde og oppblåste. Vi trenger å kjenne hele Guds ord og vi trenger at Guds Ånd åpenbarer ordet for oss.

Guds ord er gitt oss for at vi skal lære å kjenne Gud, hans hjerte og planer. Men det gir oss også masse historier som vi kan- og bør- ta lærdom av. Vi leser om mennesker som kong David som var en mann etter Guds hjerte. Hva gjorde han til en mann etter Guds hjerte? Vi leser om kong Saul som ble forkastet, hvorfor ble han det? Vi leser om folk som roper til Gud i nød etter å ha høstet frukten av egen villfarelse og egenrådighet, hva kan vi lære? Vi leser om enken som fikk overnaturlig forsørgelse av mel og olje, hva trøst kan vi finne? Vi leser om at mennesker trykker andre ned, men at Gud utfrir sine trofaste og de svake, hva håp, trøst og styrke kan vi finne?

Å lese Guds ord er ikke bare en plikt vi gjennomfører for å få dagens godkjent i pannen, det skal være mat og hjelp for oss, det skal være vår hjelp og trøst, det skal bringe styrke og håp, det bringer liv. Og siden vi hver dag glemmer noe av Guds ord er det viktig at vi hver dag tar til oss av ordet.

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2. Tim. 3:16-17)