Advent kommer fra det latinske ordet “adventus” som betyr “komme”. Ordet sikter til Herrens komme og advent er dermed både en ventetid og en forberedelsestid for julehøytiden. Tidligere var advent preget av måtehold, mens det i dag er årets største forbrukstid. Advent har gått fra å være en vanlig fastetid innen mange kirker til å bli en tid fylt med storshopping og fråtsing uten like. Bare tenkt på all handlingen som vil være, vi må til og med holde søndagsåpent for at folk skal få handlet alt de tror de må ha. Julebordene, som for enkelte kommer på rekke og rad, svømmer over av den ene godsaken etter den andre og mange unner seg ikke bare litt, men ganske så mye ekstra. Vi har et styr uten like for å rekke ett lass av arrangementer, gjøre egne forberedelser og alt annet vi føler må til. Forberedelsene er flyttet fra det indre, fra å rense hjerte og liv og rette blikket på Jesus, til å polere fram et blankt og fint ytre og å mette egne selviske behov. Tragisk, eller hva?

Da Jesus kom var det mange som ventet ivrig på en frelser. Få av disse var klare for å ta imot ham da de var mer opptatt av det ytre enn det indre. De var mer opptatt av fysisk frihet fra okkupasjonsmakten enn hjertets og åndens frihet fra undertrykkelse. Denne julen vil også være slik. Mange vil være opptatt av alt det ytre mens de overser det viktigste, hjertet sitt. Men det er viktigere at vi i hjertet er forberedt på å ta imot Jesus, enn at vi har alt det ytre på stell.

Selv om det er frelserens første komme vi skal feire, er det også en påminnelse til oss om at han skal komme igjen. De som er forberedte og har olje på lampa vil si “Kom Herre Jesus, kom”. De vil slippe Jesus til i livene sine og også få del i den herlighet, fred og hellighet Jesus kom med. Andre vil gå glipp av både denne julens midtpunkt, og også Jesu annet komme, fordi de sier “vi har ikke rom og tid, så du får gå videre.”

Er du klar til å møte Frelseren eller er du mest opptatt av å få all stæsjen på plass?