advent

av

2. søndag i advent

Da Jesus ble født var det ikke første gang verden fikk høre at en frelser er dere født. Dette hadde blitt forutsagt flere ganger opp igjennom historien i hva vi kaller profetier. Det er en nøyaktighet over de bibelske profetier som vi ikke finner andre steder, ja noen ganger helt ned på detaljnivå. Dette viser oss at Guds ord er sant og at Gud kjenner slutten fra begynnelsen og også er den som står bak hva som har skjedd og vil skje.

Jesus ble født i brødhuset, eller, Betlehem. Brødhuset er faktisk betydningen av den lille byens navn og det er jo passende at det barn som senere, som voksen mann, skulle si at han var livets brød ble født der. At Jesus ble født av en jomfru har flere viktige poeng, blant annet den at Jesus ikke fikk med seg syndenaturen som vi mennesker har og det var også bevis på gudommelig inngripen. Gud har tidligere reist opp store gudsmenn gjennom kvinner som var barnløse, men dette tar det hele til et nytt nivå.

Det er mange profetier som pekte fram mot Jesus, men de har alle noe til felles: Menneskene forstod dem ikke skikkelig før de skjedde og faktisk heller ikke helt da det skjedde. De ble ikke forstått da de skjedde fordi menneskers hadde gjort seg opp sine meninger om hvordan ting skulle skje og med det fikk de ikke med seg hva Gud gjorde. Dette er viktig å huske for oss i dag også. Det er bibelske profetier og løfter som ikke er oppfylt enda og mange har sine meninger om hvordan ting skal skje, men vi må tråkke varsomt i det profetiske landskap og ikke ta ut av tekster hva Gud ikke har satt der. I Guds tid vil alt skje slik han har lovet og sagt, og da vil vi se og forstå mer på et øyeblikk enn hva mange ukers undring vil gjøre nå.

Nettopp det med brødhuset og de fremtidige hendelser var hva jeg satt og tenkte på i dag. Jeg er takknemlig for at jeg kan sukke til en som er livets brød og vann når jeg selv er tom og kraftløs. Jeg er takknemlig for det håp som ligger i løftet om en evighet med Gud, men også i løftet som Jesus gav om at han er med hver eneste dag. Vi ser og forstår ikke alltid hvorfor våre liv er som de er, ei heller hvordan Gud virker i og gjennom våre liv, men i alle ting og til alle tider kan vi hvile i vissheten om at hva Gud har sagt og lovet, vil skje. At Jesus kom som han gjorde og levde som han gjorde beviser nettopp dette. Når alle de profetiene og løftene er oppfylt så nøyaktig kan jeg uten å tvile stole på Guds ord og løfte til meg om at han er den styrke og klippe jeg trenger og uansett hva jeg går igjennom er han med, baner vei og passer på meg. Guds ord står fast til evig, fordi det er Guds ord.

Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem, helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme tilbake til Israels barn. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender. Og han skal være fred.

Mika 5,1-4a
av

Frelseren kom for oss alle

Adventstiden er allerede i gang.
For noen bringer det smil og glede,
mens for andre bringer det tårer og sorg.
Ikke vet jeg hva som er tilfelle for deg,
kanskje det ene eller kanskje litt begge?

For de som ser med glede og forventning
er kanskje livet ganske greit til normalt?
De har hva de trenger,
de klarer seg greit nok
og er stort sett fornøyd med hvordan ting er.

Men det finnes en skare som i det skjulte
gjemmer sine tårer og sukker i stillhet,
for nå er tiden de fryktet kommet nær.
Tiden som gjør sårene vondere
og tankene tyngre og mørkere.

For oss alle Frelseren kom.
Fattig eller rik, aktet eller sett ned på,
stor eller liten, alene eller inkludert,
han kom til oss alle med fred i fra Gud.

En tid med forventning og en tid med sorg,
en tid med glede og en tid med tårer,
advent er her med alt hva det bringer,
og uansett hva vi går i møte,
Jesus er her for oss alle.

Underfull rådgiver,
Veldig Gud,
Evig far,
Fredsfyrste,
Frelser,
Forsoner,
Fred,
Konge og Herre,
Helbreder og
Gjenoppretter,
Trøster og
Hyrde,
Venn og bror,
Jesus er her for oss alle,
og i ham er hjelp for alt hva tiden bringer.

La takknemlighet for alt det gode,
stige til himmelen opp.
La tårene som stille renne,
være bønner vendt mot Far.
La gleden som fyller hjerte,
være lovprisning til Gud i det høye
og la smerten som verker i det indre
være rommet der Gud får gi legedom.

Det var for oss alle at Jesus kom,
og for oss alle er han alltid nok.
I glede og sorg,
med latter og tårer,
vi alt til ham kan bringe,
og stole på at han elsker oss.

For oss alle Frelseren kom.
Fattig eller rik, aktet eller sett ned på,
stor eller liten, alene eller inkludert,
han kom til oss alle med fred i fra Gud.

av

En god uperfekt advent til deg

Tiden vi er inne i og dagene som alt bygger seg opp mot, er for mange gode dager og tider, men ikke for alle. Hva gjør vi når vi føler vi «sklir ut» og ikke har balansen? Min oppfordring til oss i dag er å holde fast i Ham som bærer hele verden og også, å hjelpe andre.

Alle har vi opplevd å gå på usikkert underlag for så å skli og miste balansen. Tanken «Å nei! Nå går det galt» flyr gjennom hodet mens vi prøver å gjenvinne balansen der vi seiler nedover det isete underlaget i uelegant andedans. Det går også ann å miste balansen uten å være på ustødig underlag og dette er kanskje enda verre? Når vi opplever at tanker og hjerte ikke finner en god og rolig balanse, men strever med frustrasjon, håpløshet, angst og annet. Vi merker underlaget forsvinne bort og vi kaver for å prøve å holde balansen. Noen ganger finner vi noe å gripe tak i som hjelper oss raskt på beina igjen, som en god venns omsorg og råd, som et ord fra Herren eller annet. Men det er tider der vi ikke har dette å klynge oss til og faller. Problemene tårner seg opp og vi finner verken styrke til å reise oss eller balanse til å holde oss på beina.

Det er vondt. Og slik ei tid er det mange opplever nå. Det er mennesker som ser med tristhet og mørke på dagene vi går inn i, de er fulle av uro, mindreverdighetsfølelse, utenforskap og andre lignende følelser. Noen har mistet en av sine kjære i løpet av året som gikk og gruer seg for første høytid uten denne, for andre er tapet skjedd for år tilbake, men sorgen, savnet og alt det såre kommer likevel tilbake. Andre har neste ikke til mat og må høre på andres kjøpeplaner og aktivitetsplaner. Noen vet at denne jula skal jeg være uten mine, det var den andre forelderen sin tur. For ikke å glemme de som gruer seg pga ugreie familieforhold, foreldre/families alkohol- og rusmisbruk og annet. Det er kanskje ei god tid for mange, men ikke for alle.

Vi som sliter med kroniske sykdommer har også våre egne kamper å kjempe. F.eks. å ikke kunne delta som vi ønsker, begrenset kjøpekraft, smerter som overskygger forventningen og mye annet. Det er ei tid med blandede følelser for mange av oss. Men hva skal vi gjøre da? Vi kan ikke bare la tristhet og motløshet sige inn og ta over, kan vi? I Salme 94: 17-19 er det noen nydelige vers som er til trøst for meg i slike tider: “Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land. Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, Herre. Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst.”

Vi glemmer ofte at den tid vi går i møte er for å feire at den perfekte kom ned til oss skadeskutte sjeler for å skinne sitt lys i vårt mørke. Jesus kom fordi vi ikke klarer, fordi vi ikke er perfekte, fordi vi har smerter og sorg, fordi han vil hjelpe oss. Jesus kom fordi han elsker oss og Guds ønske er fellesskap med oss. Den tiden er det vi er inne i og går i møte. Vi må ikke la stress, mas og oppgaver ta over for den viktige hjertegranskningen, forventningen og fellesskapet. Vi må ikke la kjøpekalas ta over for det å gi og hjelpe de som trenger det mest. Vi må ikke glemme at for de fleste er tid mer betydningsfullt enn penger.

Derfor er oppfordringen til meg og deg.
* Husk at Gud ikke trekker seg bort fra våre vonde tanker og følelser, men kommer nær med omsorg og hjelp.
* Husk at viktigere enn dine penger og gaver er din tid og omsorg.
* Husk viktigheten av å hjelpe og gi til dem som trenger det og ikke bare dem som forventer det.
* Viktigere enn å vise din omsorg med håndfaste gaver, er det å vise Guds hjertelag og kjærlighet overfor andre.

Det er ikke så farlig om vi ikke får alt til slik vi ønsker, så lenge hva vi gjør er viktig og hjertenært.
Med ønske om en god og uperfekt adventstid til deg og dine kjære.

av

Jesaja sin samtid og nå

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. (Jes. 9:6)

Noen av de mest kjente profetiene om Jesus finner vi hos profeten Jesaja, blant annet «Immanuels-profetien» som er over. Jesaja var en mann med høy stilling som var godt kjent, han var muligens i familie med kongen, men dette er litt usikkert. Han hadde i alle fall så høy posisjon at han gikk bortimot fritt inn og ut hos både konge og prester.

Jesaja levde på en tid som minner mye om vår. Menneskene snakket høyt og pent om Gud, men deres hjerter var langt borte fra ham. De hadde mistet respekten for Gud og de hadde liten eller ingen forståelse for at han var hellig, opphøyet og den rettmessige eier og herre av hele universet og alt i det. Menneskene da ville ha alle velsignelsene og rettighetene, men de ville ikke ha plikter og formaninger. De ville bestemme selv og være sine egne herrer. Er det ikke slik i dag også?

Nettopp disse tingene får Jesaja i oppdrag av Gud å fortelle til lederskap og folk. Vi kan dele hans budskap inn i tre hoveddeler:
1. Fortelle om folkets virkelige tilstand, at de hadde harde hjerter som var vendt bort fra Gud og manglet gudsfrykt.
2. Fortelle at hvis de ikke vil omvende seg og helhjertet vende tilbake til å følge Herren, vil det komme harde tider.
3. Gud vil nåde, barmhjertighet og gjenopprettelse, derfor vil det etter den harde tiden komme en tid av fornyelse og gjenopprettelse.

Gud vil ikke straffe folket, verken da eller nå, men forsetter de å følge egne veier, lyster og hjerter, vil Gud måtte gripe inn. Ikke fordi han ønsker å straffe, men fordi han er hellig og må avsi en rettferdig dom. Frafall vil alltid føre konsekvenser med seg. Når disse tingene må komme, så er Guds ønske og håp at menneskene skal «våkne og ta til fornuft», at de vil vende tilbake til ham og søke tilgivelse og nåde. Akkurat som på Jesaja sin tid, er Gud Herren også i dag rede til å tilgi, men kun hvis omvendelsen er helhjerta og med ekte anger.

av

Forberedelsestiden er nå

En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! (Jes. 40:3)

Jeg vet enkelte lager lister over alt mulig de skal gjøre, slik er ikke jeg. Selv om jeg ikke har en skrevet liste over hva jeg skal gjøre framover, så har jeg likevel brukt krefter og tid på å finne ut av det.

“Har lyst til”-listen er lang, “burde gjøre”-listen endel kortere og den siste , “kan klare”-listen, er kortest. Det er mye jeg kunne tenkt meg å gjøre, både alene og sammen med guttene, men når jeg er tappet for krefter er selv slike koselige aktiviteter for mye og da er det ikke verdt det. Derfor har jeg plukket ut noen få ting jeg skal krefter og tid til å gjøre sammen med guttene, resten må bare være.

Det viktigst for meg er at vi har tid og mulighet til å snakke mye og å gjøre noen få ting sammen. Snakke om advent og jul og så knytte tråder til hvordan vi kan leve ut dette budskapet i hverdagen. Det å muliggjøre praktisk tro er for meg viktigere enn glitter og stas. Å gjøre noen få ting som skaper “oss-følelsen” er viktigere enn å farte rundt på alt mulig av aktiviteter som stresser og sliter oss ut.

Å leve med en kropp som er så begrenset som min er, hjelper meg faktisk å holde fokus på hva som er viktigst. Viktigere enn 7 sorter er det å snakke om å gi. Viktigere enn skinnende rent hus er det å lage gaver sammen. Viktigere enn meterlange ønskelister er tiden vi bruker på å finne ut hvem vi skal hjelpe i år. Kroppen tillater meg ikke å gjøre så veldig mye og nettopp det hjelper meg å bli bevart i avhengigheten til Gud og også å rydde rom og tid for ham i hverdagen.

Å klargjøre hus, pakker og kaker er ikke galt i seg selv, noe det å glede seg over aktiviteter og å ha mange planer heller ikke er, så lenge vi ikke lar disse praktiske og synlige tingene bli det viktigste. Viktigere enn disse tingene er den forberedelsen som skjer i hjertene og det fellesskap vi deler med Gud og hverandre.

Velger vi å gjøre mange ting i adventstiden så legger vi endel steiner i veien for vårt hjerteforhold med Gud. Vi gjør det vanskeligere for oss selv å kunne sette oss ned og bruke tid med Gud og la han få skinne sitt lys inn i våre hjerter å hjelpe oss å forberede dette. Ingen av oss vet hvor mange dager vi har igjen her på jord. Derfor burde det være viktigere for oss å vite at våre hjerter er klare for å møte vår Herre og frelser enn at våre hjem alltid er skinnende rene. Nå, i dag, er alltid den rette tid for å forberede sitt hjerte, aldri i morgen (for vi vet ikke om morgendagen kommer).

“Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer” står det i ordspråkene, og det gjelder også nå i hva som for mange er den travleste tiden av året. Ikke bli så opptatt av de ytre og synlige tingene at du glemmer det viktigste, å bruke tid med Gud og å være i hans nærhet.

*******

Dagens gave i adventskalenderen på den andre bloggen er en 5-pk med hekla gullstjerner. Ønsker du å delta kan du trykke HER, og så kommer du til en side med bilde og påmeldingsskjema (du må ikke like, dele, følge eller noe slikt- kun oppgi at du er med i trekning ved å gi beskjed)