Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske- at du husker på det, et menneskebarn- at du tar deg av det? (Sal. 8:4-5)

De dagene jeg er veldig sliten og hodet og ordene stokker seg helt kan jeg sitte å grøsse over det stykket jeg skriver og som snart skal postes. Jeg er ikke fornøyd med hva jeg har skrevet, men har der og da ikke hode til å klare bedre. De innleggene er hva jeg i mitt stille sinn kaller frynsete i kantene, akkurat slik livet tidvis kan være. Ting går ikke helt på skinner og vi mestrer ikke hva vi skulle ønske, det ene med det andre er litt frynsete i kantene.

Vi vet godt at livet og omgivelsene våre aldri vil bli perfekte, men likevel er det dette mange strever etter. Det er trist at vi skal være så opptatt av det ytre når vi alle i bunn og grunn er uperfekte mennesker med både frynsete kanter og hull her og der. Og det er greit, helt sant, det er faktisk i orden. Vi prøver for hardt å oppnå det uoppnåelige og glemmer dermed det store i at Jesus kom inn i vårt mørke for å skinne sitt lys. Jesus kom fordi vi ikke er perfekte og fordi vi trenger hjelp. Jesus kom fordi både vi og verden rundt oss er frynsete og hullete.

Gud ønsker å ha et personlig forhold med den enkelte av oss og derfor tok Jesus på seg menneskeskikkelse og kom for å bli vår redning. Vi klarer det ikke, men Gud både ville og klarte det for oss. Jesus kom ikke inn i en ferdigstriglet verden der alt var på stell og perfekt, nei han kom inn i mørke, smerte, sorg, nedverdigelse, avvisning og annet vondt. Den perfekte kom til oss i vårt mørke. Vår “uperfekthet” skremmer han ikke, det var jo derfor han kom. Ikke gjem deg bak strigla fasader, men vær ærlig. Ærlig med deg selv, andre mennesker og Gud. Gud trenger ikke at du er “flink og klarer selv”, han er der med deg uansett hvordan dagene dine er. Verset i Sal. 8 sier at Gud kommer menneskebarna i hu og tar seg av oss. Det var derfor Jesus kom til oss, for at vi skulle ha muligheten til å leve i fellesskap med Gud, ikke bare i himmelen, men også hver eneste dag her på jord. Du er ikke alene, Gud husker deg og er med deg.