Gud i mørket

Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud. (Jes.45,2-3)

I dag fyller den ene nevøen min fire år og jeg har planlagt skattejakt for ham. Han får lapper med beskjed hvor første gave er gjemt, og på den gaven ligger også lapp om hvor den neste er gjemt. Jeg kom til å tenke på det året jeg laget skattejakt-adventskalender til guttene mine. Hver morgen fikk de overlevert et skattekart hvor det var tegnet inn hvilket sted de måtte lete etter dagens kalendergave. Gjett om de hadde det moro!

Når vi opplever at mørket omslutter oss og at livet er vanskelig så glemmer vi ofte at i det tunge og vonde ligger det dyrebare skatter gjemt. Vårt fokus er ofte bare på å overleve og å komme igjennom, ikke på å være tilstede i hva vi er oppi. Men i mørket, i det tunge, ligger det skjulte skatter som bare lidelse og smerte kan bringe vår vei. For nettopp i de stundene er det vi opplever på dypet at Guds lys bryter mørket, at Guds trøst er vidunderlig, at Guds fred virkelig overgår forstanden og at vår smerte lindres når Guds nåde og omsorg fyller vårt hjerte. Dette og mye mer er ting vi aldri kan erfare når dagene er gode, kun når det er vanskelig og tungt.

Å møte Gud i de stundene, å oppleve at hans armer omslutter oss og at han bærer oss er skatter som er verdt mer enn penger. Det er rikdommer som vi ikke visste om og som blir åpenbart for oss nettopp fordi vi i mørket, i smerte og fortvilelse, vendte oss til Gud for hjelp. Når vi søker Gud mens vi er i mørket, så er han der og han vil være for oss hva vi trenger.

Det blir som en skattejakt der man vet at noe er gjemt, men ikke helt hvor. Vi må åpne øynene og vi må være observante, men hvis vi ikke gir opp så plutselig ser vi hva som var gjemt. Selvsagt møter vi ikke denne typen «skattejakt» med den forventning og glede som mine gutter gjorde (og nevøen vil), men hva vi finner er rikdommer og skatter med evig verdi. Vi får erfare mer av hvem Gud er og vi får oppleve hans nåde og omsorg for oss på en enda dypere måte enn tidligere.

Motstand som drivkraft

En ting som følger med blogging er at det nå og da kommer inn useriøse kommentarer, eller spam. Vanligvis har det vært slik at det i en kort periode kommer noen titalls for så å bli ganske lite av det igjen. De siste to ukene derimot har vært ekstreme, over 2000 useriøse kommentarer! Jeg har begynt å slette endel, men mye gjenstår. Da jeg satt og slettet så var det lett å avsløre de fleste fordi det kun var en gjentagende setning på utenlandsk språk fra ulike e-poster, men det var noen som skilte seg ut med at det var godt språk og også sammenheng i hva som stod i kommentaren. Så var det de som fikk meg til å måpe over hvor ond verden vi har og de som regelrett var lenket til sider med «evil» i.

Det hele fikk meg til å tenke på at vi troende er under stadig angrep fra mørkets makter. Ingen av oss er ikke forskånet fra det, alle som følger Jesus vil oppleve angrep fra den onde siden. Vi står i en åndelig kamp og selv om det tidvis ikke oppleves som for ille, så kommer det perioder der vi bombarderes fra alle kanter og bauger; i relasjoner, på jobb/skole, med helse, økonomi, merkverdig mange ting går i stykker, tankekjør og mye annet. Vi føler vi gjør ikke noe annet enn å ta tanker til fange, kjempe mot frustrasjon, prøve å stå motløshet imot og annet- det er kamp fra vi står opp og til etter vi har lagt oss.

Jeg leste nylig et utdrag av A.W.Tozer hvor han skrev at 10 000 fiender kan ikke stoppe den kristne hvis han møter dem med full tillit til Herren. Han sammenlignet det med at den troende er som et fly som møter motstand fra luften rundt. Uansett hvordan luften treffer så er flyet designet til ikke bare å stå imot, men også få oppdrift av hva som kommer mot det. Han sa at uansett hva som møter oss, så kan det ikke få makt over oss før vi tillater det. Det blir litt i samme bane som ordtaket om at vi kan ikke hindre fuglen fra å fly over hodet vårt, men vi kan hindre den i å bygge rede. Tozer tok tak i et viktig moment, vi kan aldri anklage andre eller omstendigheter for at vi faller eller sliter, for uansett hva ondt som ligger i det eller de som kommer mot oss, er det vi som må slippe det inn i livet for at det skal dra oss ned. Vi kan ikke anklage andre eller omstendigheter for vår mistillit til Guds evne og ønske om å hjelpe oss.

Det er harde ord for mange av oss, for vi liker ikke å innrømme at det er slik. Men, det er opp til oss hvordan vi møter hva som kommer mot oss. Vi kan la det trekke oss ned eller vi kan la det trekke oss til Gud. Enhver kristen vil måtte gå igjennom prøvelser og vanskeligheter, men for de med overgitte hjerter og tillit til Guds omsorg og hjelp vil denne tiden kun ha ført til at troen er både renset og styrket og skinner klarere og tydeligere enn før de møtte prøvelse og motgang.

Ingen av oss slipper unna slike tider i livet, forskjellen ligger i hvordan vi møter det. Vi kan enten synes synd på oss selv og klage på andre for våre problemer eller vi kan ta det hele til Gud og la Ham hjelpe oss. Fiendene som kommer mot oss kan ikke overvinne oss uten at vi gir etter for kjødet. Velger vi å ikke stole på egne krefter men Gud, vil vi erfare at han er den som vekker døde til liv igjen og som i alle ting og gjennom alt er en trofast hjelper og et vern i nøden. Vi trenger å holde fast ved Guds ord og løfter, vi trenger å leve nær Jesus, vi trenger å gi våre bekymringer til Herren og viktigst av alt, vi må aldri glemme hvem Gud er. Han kan stoles på gjennom alt og han er mektig til å hjelpe oss alltid og i alle ting.

Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Ef. 6,10-12

Nye innlegg og noen tidligere

Jeg prøver å skrive hver dag for tiden fordi jeg tror at det er enkelte som trenger det, samtidig tror jeg at den trofasthet Gud har vist meg gjennom så mange år har utrustet meg til å hjelpe enkelte som i dag sliter. Gud har vært mer enn raus mot meg og jeg vet av erfaring at han er til å stole på gjennom alle slags dager og kriser. Jeg frykter ikke hva vi står oppi og hva vi kommer til å måtte møte fordi jeg vet Gud er Gud, jeg vet jeg er hans barn og jeg vet at så lenge han vil jeg skal gjøre og være noe for ham på denne jord, så er jeg er. Han er like trofast mot meg og mine i dag og i morgen som han har vært i tidligere tider og kriser.

Her er hva som er postet de siste dager på den andre bloggen (inkludert de to som er lenket til tidligere)

Jeg er litt urolig…

Når kriser angriper troen

Å se Gud og andre i denne tiden

Å lære seg å ikke ha kontrollen

Tid for nytt fokus?

 

Her er lenker til noen tidligere innlegg på den andre bloggen

Når korset blir for tungt å bære

Når troen ikke holder

Når dagene mørklegges
(3 innlegg samlet på en side)

Gud av mitt alt

Nødvendigheten av lange bad

Det er varmt for tiden her i sør, vi holder rett og slett på å renne bort. 33 grader i skyggen er vi ikke vante med, heldigvis, for dette tar krefter, humør og pågangsmot. Tidligere ville jeg nok ikke merket det så mye, men nå gjør jeg. En av «ulempene» med ME’n er at jeg ikke tåler varme like godt som før, og jeg blir ikke bare «normalt sliten» av varmen, passer jeg meg ikke slår det meg helt i bakken. Men så er vi så heldige at vi har flotte badeplasser ikke lange bilturen unna. Vi startet i et av vannene en ti minutters kjøretur hjemmefra, men uka som var forflytta vi oss til elva som er bare to minutter unna. Mens vi første gang ikke kunne være i vannet mer en en dukkert fordi det var stikkende kaldt, kunne vi søndag ligge der i ganske lang tid og flere ganger før vi ble kjølt ned og tilslutt kalde.

Jeg hadde lest noen brev i Guds Ord før vi gikk og badet, og en av de tingene jeg satt og undret meg over og grunnet på var disse to:

La Kristi ord få rikelig rom hos dere. (Kol. 3.16a)

Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. (Ef. 6:17)

Jeg har mange ganger tenkt at det er forunderlig lite vi hører av Guds Ord i våre samlinger og møter. Paulus minner ofte om at Ordet må forkynner og at opplesningen av skriften er viktig, men er dette like viktig for oss som det var for Paulus og de første kristne? Ser vi verdien i Bibelen? Husker vi at det er Guds Ord til oss? At det er der vi kan lese alt Gud har ville fortelle oss og åpenbare for oss? At i Ordet er det en skatt så utømmelig at vi aldri vil bli utlært? Guds Ord er nettopp det, Guds Ord til oss.

Noen ganger er det mye som skjer i livet, og jeg tror at det er kristne som leser dette som opplever at det ene med det andre går galt, at det kommer flodbølger inn på flere kanter og at det kjennes ut som om alt er en kamp. Og du, mye av det er kamp. Når vi velger å helhjertet elske, lyde og følge Herren så er vi målskiver for djevelen og hans hær. Det er ikke populært på den kanten at noen virkelig legger iver og krefter inn på å søke Herren og leve i overgivelse, det møtes med angrep og brennende piler på mange kanter.

Det er svar å få for dere som sliter og kjemper og er litt overveldet av hva som skjer, og svaret er Jesus. Jesus. Han som led for at du skulle få finne frelsen. Han som ble adskilt fra Gud for at du skulle slippe. Han som bar straffen for at du skulle bli frikjent. Han som oppstod igjen slik at vi også skulle kunne få del i alt som er Hans. Vi er satt i himmelen med Kristus og vi har mulighet til å bli overrøst med godhet, nåde og fred i Herren, vi kan glede oss i Ham og over alt han er og har gjort, vi kan springe til ham med all vår uro og våre spørsmål, vi kan hvile i visshet om at han vil hjelpe oss. Når vi følger Gud er vi trygge, uansett hva vi møter. (anbefaler å lese Ef. 2: 4-7 sent og flere ganger)

Er dagene tunge og er det hett rundt ørene dine? Søk inn til Herren og bruk mer tid med ham enn du pleier. Noen ganger trenger vi ekstra lange bad i Guds Ord og i Herrens nærvær for at vi skal oppleve at innsiden vår roer seg ned og finner hvile og nye krefter.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har  på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

 

Ettertiden vitner om Guds trofasthet

Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. (Sal.77:12)

Midt i prøvelse, smerte og lidelse kan vi oppleve at vi ikke kjenner Gud er nær, vi føler oss ensomme og forlatte. I de stunder er det viktig å huske at Gud har sagt han aldri vil svikte oss eller forlate oss. Kan vi ikke se Guds hånd virke i våre liv, må vi stole på hans hjerte. Gud er trofast og han bærer oss igjennom.

Ettertiden vil ofte vise dette. Når vi er kommet igjennom og ser tilbake, kan vi se Guds fingeravtrykk over hele vårt liv, vi kan se at hans sterke armer bar oss da vi ikke klarte mer selv. Gud gav oss styrke nok til å fortsette ett skritt og en dag til, Gud gav oss oppmuntring og trøst nok til å tåle all smerten, Gud gav oss glede nok til å tåle sorgen, Gud gav oss kjærlighet nok til å tåle avvisning og bedrag. Gud gav oss alltid hva vi trengte for å klare den enkelte dag og natt, vi så det bare ikke der og da. Ettertiden vil alltid vitne om Guds trofasthet.

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem… (Jes.63:7-9)

første gang postet 21.02.12.