Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn. La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på. (Sal. 33:20-22)
Hvorfor henvender jeg meg til Gud med bønn, lovsang og lovprisning? Er det fordi jeg har noe å tilby Gud som han ikke har? Fyller jeg et tomrom i hans fullkommenhet eller leger en svakhet i hans karakter? Er det slik at jeg, lille meg, kan gi den Gud som er og har alt noe som helst?
Det er en av tingene jeg finner litt forunderlig, at Gud vil at jeg skal søke ham og henvende meg til ham, men samtidig så vet jeg at Gud ikke trenger meg. Gud elsker oss og ønsker nærhet og fellesskap med oss, det er kjærlighetens ånd, men han trenger oss ikke. Så hvorfor skal jeg tilbe Gud? Hvorfor skal jeg søke Herren? Hvorfor skal jeg gi takk for alt godt? Han trenger det jo egentlig ikke?
Så kommer det som er enda mer forunderlig. Jeg lovsynger Gud fordi jeg vet han er verdig all lov og pris, jeg søker Gud fordi jeg stoler på ham, jeg lovsynger Gud fordi han er den jeg elsker og den som er verdt all ære, men i alt dette så søker jeg Gud for mer av Gud. Når jeg gjennom ord eller sukk fra hjertet og sjelen henvender meg til Gud, så er det ikke fordi jeg kan gi Gud noe han ikke har eller noe han egentlig trenger, men jeg søker Gud fordi jeg trenger Gud.
Jeg tenker mange ganger at jeg er her og bringer takk og pris og lov opp til Herren fordi han er verdig, og det er sannhet det altså, men det er en enda dypere sannhet som jeg mange ganger overser og glemmer- at fordi jeg vet at Gud er verdig og jeg er ikke, så vet jeg også at jeg trenger ham. Selv i mine stunder med takk, pris og ære, så er det jeg som sitter med det største behovet- jeg trenger Gud. Så selv om jeg føler at jeg søker Gud for å gi ham min takk og lovprisning og den ære han fortjener- så er den dypere sannheten at jeg faktisk søker Gud for Gud.
Gud trenger ikke noe fra meg, men jeg trenger alltid Gud, alltid mer av Gud, alltid.
(men selvsagt ønsker han vår overgivelse, tillit og kjærlighet)
Ett ord for dagen 
Fantastisk tanker du deler! VI trenger Gud- ikke motsatt. Men det store er at Han ønsker å ha NÆR relasjon til oss! Han ønsker å overøse oss med sin nåde, miskunn, fred, sin uendelige kjærlighet, sitt håp, sin styrke og sin utholdenhet. For en Pappa Han er!!
Jeg fikk et nydelig dikt av ei venninne her en dag. Det ene verset går slik:
«Hos Meg er du elsket for nettopp den du er, ikke for noe du gjør eller lar vær, ikke for den du var, eller vil bli, ikke på tross av, men fordi! »
Takk for Nydelige ord- igjen.
Hege
LikerLiker
Takk for et nydelig og herlig innlegg! 🙂
Nei, Gud trenger jo ikke noe fra oss som sådan, men det er forunderlig at vi er hans kjæreste eie av alt han har skapt, at vi er hans barn og han vår Far.
Og på grunn av hans farskjærlighet til oss så rører det ved Guds hjerte når vi henvender oss til han og viser han fortrolighet, ære og vår kjærlighet ved bønn og lovprisning.
Det er forunderlig, men utrolig vakkert når ha lar oss få et lite innblikk i dette!
Ha velsigna god dag med Guds fred og hvile i hjerte og sinn!
LikerLiker