I anledning helgens snøfall med påfølgende skuffing, blir det gjensyn med noen innlegg fra april 2015 denne uka. Ønsker alle ei god og velsigna uke!

Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. (Rom. 15:4)

De siste dagene har jeg tenkt litt ekstra mye på ei kjær venninne og noe hun ofte sa: Hver gang jeg har gått igjennom en tung tid eller en utfordring så setter jeg meg ned og spør både Gud og meg selv: Hva kan jeg lære av dette? Jeg ønsker ikke å gå unødvendig mange ganger rundt fjellet (sikter til israelittenes vandring i ørkenen). Hun hadde opplevd mange ganger at andre sa til henne at nå må du glemme fortiden og se fremover, og at når hun gjorde hva hun gjorde, så satt hun fast i hva som hadde vært og glemte hva som er, noe som selvsagt ikke er sant.

Hvis vi aldri tenker over hva vi har vært igjennom og aldri tar tid til å dra lærdom av hva vi opplevde, hvordan skal vi da kunne bli sterkere og kunne handle mer vist og veloverveid neste gang vi havner i en liknende situasjon? Vi må ikke glemme vår egen historie, vi må se på den og dra visdom og lærdom fra den.

Det er menneskelig å ville glemme det vonde fortest mulig og bare glede seg over at det er bedre, men selv om det er menneskelig, så betyr det ikke at det er klokt gjort av oss. Når vi har gått gjennom tider som er tunge er det flere spørsmål vi bør stille oss i etterkant, her er noen få forslag:

• Hva har jeg lært om meg selv? Er det styrker jeg ikke visste om? Svakheter? Har jeg uvaner som jeg fort faller inn i og bruker som trøstehjelp? Er det følelser jeg håndterer bedre/dårligere enn trodd? Hvordan oppfører jeg meg mot andre i tunge tider? Stoler jeg på Gud eller prøver jeg å klare selv?
• Hva har jeg lært om Gud og hans veier? Lar jeg Gud bestemme kursen eller prøver jeg å styre Gud? Hvordan viste Gud seg for meg og hvordan hjalp han meg?

Hvis jeg ser at årsaken til at jeg hadde det tungt er fordi jeg alltid feiler i en spesiell situasjon, er det ikke da lurt av meg å tenke over hvorfor jeg reagerer som jeg gjør og så prøve å finne andre mulige måter å håndtere den situasjonen på neste gang? Hvis jeg aldri tar en selvvurdering vil jeg fortsette å gjøre de samme feilene… og det er ganske dumt av meg å tro at hvis jeg fortsetter å gjøre akkurat den samme tingen (feilen) mange nok ganger, så vil det jo gå bra til slutt. NEI!, jeg må forandre mine veier for at endring og mulighet til å lykkes skal komme! Og for å få en slik forandring til, må jeg se på min egen historie! Og takk Gud, jeg trenger ikke å klare alt selv. Gud er med meg og han vil både vise meg ting, forklare meg ting og forandre ting i meg. Når jeg velger å gå veien sammen med Gud, så vil han hjelpe meg å vokse og modnes i troen og som menneske. Glem ikke din egen historie, la den heller hjelpe deg videre.

Jeg minnes gamle dager, jeg tenker på hele ditt verk, grunner på det dine hender har gjort.
La meg høre om din miskunn om morgenen, jeg setter min lit til deg! Lær meg den veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel til deg.
Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! La din gode Ånd lede meg på jevn grunn.
(Sal. 143:5, 8, 10)