Jeg satt og leste da Jesus var for Pilatus og hvordan Pilatus vasker hendene og med det (liksom) frasier seg alt ansvar og skyld for dødsdommen som gis over Jesus, og jeg kunne ikke annet enn å tenke at fordi om han mente han med dette hadde sitt på det rene, så var han like skyldig som jødenes rådsherrer og øversteprester i at Jesus ble dømt.
Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» (Matt. 27:24)
Vi har veldig fort for å fraskrive oss ansvaret for endel av det gale vi gjør. Vi prøver å legge ansvaret over på andre mennesker og omstendigheter i stede for å bare innrømme at «det var jeg som gjorde feil». Vi prøver å finne gode forklaringer på hvorfor det ikke er vårt ansvar at vi valgte feil, sa de gale tingene eller gjorde hva vi visste ikke var godt. Men disse forklaringene er aldri mer enn bortforklaringer, og uansett hvor mye vi bortforklarer så vil skylden og ansvaret ligge på oss. Det er viktig at vi innser viktigheten av å ta ansvar for egen synd og skyld.
Hvis vi ikke tar dette ansvaret fullt og helt på oss selv, vil vi heller ikke ha mulighet til å oppleve Guds tilgivelse, renselse og oppreisning. Hvis vi skylder på alt og alle andre, så frarøver vi oss selv muligheten til å omsluttes av nåde, møtes med tilgivelse og fylles med kraft til å klare bedre neste gang.
Vi feiler og faller alle sammen, kan vi ikke bare innrømme det?
Gud vet at vi ikke klarer hver gang og derfor er det slik at det alltid er tilgivelse, renselse og gjenoppreisning tilgjengelig for dem som av hele hjertet angrer, vender om og ber om nåde. Gud vil ikke tilgi oss hvis vi bare sier de riktige ordene men ikke har hjertet med, men har vi et angrende hjerte vil han alltid tilgi. Alltid.
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Joh. 1:8-9)
Pilatus trodde han kunne fraskrive seg alt ansvar og sin egen skyld med en rituell handling. Han lurte kanskje seg selv og enkelte i folkemengden, men han lurte ikke Gud med dette. Vær modig, ta ansvar for din egen synd og skyld og søk Herrens tilgivelse med et helt og angrende hjerte.
Virkelig noe vi alle bør reflektere over. Vi kan ofte lure mennesker med våre handlinger, men aldri aldri Gud. Kjenner en enorm takknemlighet over at Han som kjenner oss best, også er den som elsker oss mest. Sender en klem til nabobygda og bønn om en velsignet helg og uke for deg og dine ❤ Pam
LikerLiker
Kom akkurat over bloggen din. Liker det jeg har lest, og vil lese mer senere. Jeg fikk også sett klippet med deg som gjest på tv-programmet, og det var kjekt å bli og inspirerende å bli nærmere «kjent» med deg. Hilsen Mari
LikerLiker
Hei Mari,
Velkommen til bloggen/-e,
alltid kjekt når det kommer kommentarer fra nye. Og takk for de gode ordene.
Håper det du leser blir til styrke og trøst.
Klem fra søster Cecilie
LikerLiker
Kjære Cecilie ! Det du skriver blir bare finere og finere. Det er nok den Hellige Ånd som har overtatt både dine tanker og din penn. Halleluja ! For det. Bjørn
LikerLiker