Herre, led meg i din rettferd, så fienden ikke når meg. Gjør veien din jevn for meg! 
(Sal. 5:9)

Hvor lett det er å la egne tanker, drømmer og ønsker lede oss på vår vei. Vi vokser opp og skaper oss en formening om hvordan vi ønsker livet vårt skal bli, hva slags ektefelle vi skal ha, hvor mange barn, hva slags utdanning og jobb, hva slags hus, hytte og bil og mye annet. Og vi kan alle med hånda på hjertet si at livet ikke ble slik vi tenkte, håpet og drømte om.

Jeg ble aldri jagerpilot, ei heller arkitekt og heller ikke sosialøkonom. Gud ledet meg inn på helt andre veier som førte til at jeg ble noe jeg aldri kunne tenke meg å være- førskolelærer. Jeg kunne absolutt ikke se for meg at jeg skulle jobbe med mennesker, og hvertfall ikke med barn. Og her sitter jeg, dog som en tilsidesatt førskolelærer, men førskolelærer ble jeg.

Jeg kunne tenke meg hvertfall 3-4 egne barn og så noen ekstra, men slik ble det heller ikke. Jeg har derimot hva jeg synes er verdens to mest fantastiske gutter. Slik livet ble er jeg både trist over å ikke kunne ha flere, men takknemlig for at jeg ikke har flere. Jeg ønsker å følge opp de barna har, og med den helsa jeg med årene har fått ser jeg at flere enn to hadde vært vanskelig å håndtere.

Noen av oss opplever at mye ikke blir som vi trodde, andre merker forandring på færre områder, men alle opplever vi at livet tar uventede svinger og at fjelltopper og dype daler vi ikke visste om møtte oss. Men Gud visste om alle disse tingene.

Jeg visste ikke at når jeg hadde vandret ei stund med Gud så ville han gi meg en dyp kjærlighet og medlidenhet overfor andre mennesker, men det visste han da han ledet meg bort fra mine kontor- og hjelp-hele-menneskeheten-tankene mine. Gud visste at jeg ville oppleve en kropp som ikke bare skranter, men som tok kvelden, og jeg ser nåde, beskyttelse og omsorg i at jeg er mamma for to, og ikke fem. Gud visste hvor mye jeg i fremtiden ville klare å bære, og han visste hvem jeg ville bli når jeg lot han virke i og gjennom meg.

Gud vet at våre liv ikke vil bli slik vi tenker, drømmer, planlegger og håper- men det rokker aldri med den store hensikt og plan Gud har for våre liv. Ting vil bli annerledes enn vi trodde og vi vil måtte forandre planer, men Guds plan og hensikt med oss står fast.

Jeg har innsett at jeg vet lite om hva fremtiden vil bringe, både av gleder og sorger, både utfordringer og velsignelser, men jeg vet at Gud er med og at Hans vei og plan for mitt liv er det beste, ikke bare for meg, men for alle jeg har kjær og alle jeg kommer i kontakt med.

Når vi går den veien Gud leder oss på så blir ikke livet problemfritt og uten smerte og sorg, men vi kan hvile i visshet om at det uansett er den beste vei for oss. Når vi er lydige mot Guds ledelse vil han gå foran oss å jevne veien, og den veien han vil jevne for oss er ikke vår egen, men hans vei for våre liv. Velger vi å vandre i tillit, overgivelse og lydighet vil Gud alltid føre oss videre inn til en dypere kunnskap, i ett nærere fellesskap, et mer kraftfylt liv og gi oss et mer grunnfestet sinn.

La oss velge bort egne tanker og planer og be Gud med oppriktig hjerte:
Herre, led meg på din vei!