Vi kan lett fanges inn av bekymringer og vi blir trette av å stå i hverdagens utfordringer. Vi kan kjenne på at livet her og nå er mer enn vi kan bære og at frustrasjonen og fortvilelsen råder. I slike tider er det viktig å huske på den muligheten vi har, vi kan søke inn til Gud.

I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. (Sal. 18:7)

Det beste vi kan gjøre når vi kjenner trøtthet, fortvilelse og annet griper om oss er å trekke oss litt tilbake og bruke litt tid i stillhet og ensomhet med Gud. Legge bort det som tynger og vende blikket mot Ham som er himmelens og jordens skaper og opprettholder. Den Gud som elsker oss alltid, også når vi er full av fortvilelse, motløshet og trøtthet.

Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg, dro meg opp av veldige vann. (Sal. 18:17)

Salmene er full av bønner bedt til Gud i tunge, vanskelige og såre tider, men hva disse bønnene også viser oss er at Gud er en lydhør Gud som ikke vender ryggen til oss når vi sliter. Gud hører våre sukk og rop og han vil komme oss til hjelp.

Herre, du tenner opp min lampe, min Gud lyser opp mitt mørke. (Sal. 18:29)

Når du når enden av deg selv så husk at for Gud er ingen ting umulig og at han er en Gud som er lydhør og raus mot de hjelpeløse og som vil gi styrke til å fortsette.

For hvem er Gud om ikke Herren, hvem er en klippe om ikke vår Gud, den Gud som kler meg i styrke og gjør min ferd hel. (Sal. 18:32-33)