«Ikke oss, Herre, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast».
(Sal. 115:1)
Helt ærlig, noen ganger kjenner jeg på at jeg skulle ønske bloggene ble bedre kjent, fulgt av flere og at jeg fikk et lass av gode tilbakemeldinger på hvor bra og hjelpsomme de var. Og jeg kjenner spesielt på det når jeg ser hvordan de som skriver «mindre kvasse» ting får tommel opp og godord i vilden sky. Jeg er ikke bedre enn at jeg ønsker noen klapp på skuldra og anerkjennelse for både hva som gjøres og for den jeg er. Men…
Jeg har et ønske som går så mye dypere i mitt hjerte enn at jeg blir sett og likt, og det er at Gud bringes ære- både gjennom hva jeg deler, men også gjennom hva han gjør i mitt og andres liv. Jeg vil ikke at min usikkerhet, mitt behov for omsorg og aksept skal komme i veien for at Gud får den ære som er hans, og hans alene. Det er viktig at vi viser omsorg for hverandre og roser hverandre for det gode, men vi må aldri glemme at æren, makten og lovprisen hører Herren til.
Gud er veldig tydelig på at han ikke lar sin ære tilfalle andre, og skulle vi reise oss opp i stolthet og mene at vi har fått til hva Gud har gjort for oss, så vil det føre oss til fall. Vi kan ikke ta noe som helst ære for det gode Gud har gjort, eneste vi kan rose oss av er at vi er svake og at vi erkjenner vårt behov av Herren og hans nåde og hjelp. Og når vi er så velsigna at vi opplever at Herren virker gjennom oss og våre liv slik at det blir til styrke, trøst, hjelp, legedom og annet for andre, så er det nettopp det: GUD virket gjennom meg, det var ikke jeg som gjorde det, jeg slapp han bare til, og hvems er da æren? Jo, Gud og hans alene!
Vi skal være litt forsiktige med å be bønner om suksess, berømmelse og fremgang- for selv om vi sier at vi ønsker det for at Gud skal bli gjort kjent og bragt ære, så er det nødvendigvis ikke hva som veier tyngst i vårt hjerte… La oss heller be som dagens vers viser oss: Ikke oss, Herre, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast.
Ett ord for dagen 
Du viser en sjelden åndelig modenhet. Det kan være vanskelig å ta imot for «oss andre» 😊 vi stritter enda imot. Vil beholde kontrollen og styringen selv. Den daglige kampen. Egoisme og stolthet. Sånn er livet på jorden-vi dras mellom flere ting.
Jeg tenker at bloggpostene dine skulle vært i en bok. 365 andakter – et år med Gud😉
LikerLiker
Takk for gode ord,
Gud til ære, oss til gagn 🙂
Hva du sier får meg til å tenke på det Bibelen sier om å bevege seg videre fra barnelærdommen, at vi ikke alltid skal trenge å mates med melk, men at vi etter hvert skal tåle kraftigere kost. Det forkynnes mye om hva Jesus har gjort- og kan gjøre for oss- i menigheter i dag, men jeg tenker at: Jo, vi trenger dette, men vi må også videre. Vi må også oppmuntre og oppfordre hverandre til å bevege oss videre. Vi har alle den daglige kampen der vi må velge å legge ned vårt eget kors og ta Kristi kors opp og bære det.
Jeg tror det er 3 hovedfaser i kristenlivet – og de er:
1. Hva Jesus har gjort/kan gjøre for meg.
2. Hva jeg kan gjøre for Gud
3. Hva Gud kan gjøre gjennom meg.
Tanken om å samle til andaktsbok har vært der, selv om jeg har tenkt litt utenfor boksen. Jeg ville gjerne hatt en bok med enten 36 temaer og 10 andakter i hver eller 12 tema med 30 i hver + 5/6 om påske. Da tenker jeg at mennesker kunne fokusert på det tema de merker de trengte- eller Gud ledet dem til- over flere dager, for det er best å få samme ting fra flere kanter over lengre periode. Men, det har vist seg at det er mer krevende enn jeg pt har krefter til da det krever mye redigering o.a. Bare det å velge ut andakter er en stor jobb i seg selv med tanke på hvor mange som er postet (skulle hatt sekretær 😉 )
Guds fred og velsignelse over deg og livet ditt, du dyrebare Guds barn
LikerLiker
Så enig. Savner mer forkynnelse for oss som har vandret med Jesus en stund.
Skriv gjerne noe mer om fase 2 en gang. Høres på en måte litt rart ut at vi skal gjøre noe for Gud. Men antar du mener helliggjørelse, som å sette Gud først og leve nær han.
Hold fast på dine tanker om andaktsbok!
Kan hende et forlag vil ta imot det du har, og hjelpe deg med utvalget……bare en tanke
LikerLiker
godt du spør, for mine tanker er jo veldig klare for meg 😉 men vet de ikke alltid er det for andre 🙂
Det er veldig mange som gjør mye for Gud i menigheter, de deltar i det ene og det andre, men ofte går de mer i egen kraft og innsikt enn de går i Guds kraft og utrustning. De evangeliserer, for det skal man jo gjøre. De er med i søndagsskole eller annet opplegg, for de må jo delta og tjene Herren.
Vi skal være aktive, men det er en forskjell i hvilken kraft vi gjør det i. Ber man bare to minutter før den neste undervisningstimen man skal ha, så vil man undervise mer i egen kraft enn Herrens, men man gjør det for Gud (vi er bare ikke så overgitte i våre liv og vår hverdag at vi lar Gud virke gjennom oss i stor grad, det krever mer tid med Herren).
Tenker sånn sett ikke helliggjørelse med det punktet, mer at vi går fra en fase der vi er fokusert på hva Jesus har gjort og er for oss til hvordan vi kan bidra inn i Guds arbeid, men vi er enda ikke der at vi ser at vi går og virker mer i Ånden enn i oss selv.
Så er det viktig å si; nr 2 er ikke gal, den er en naturlig del av vekst og modning, men hvis mennesker ikke kommer videre, så vil de brenne seg ut og det er endel som forsvinner ut av arbeid for Guds rike og av menighet generelt pga dette…
spør igjen hvis jeg ikke klarer å ordlegge meg klart nok, da skal jeg prøve igjen.
………
Mulig noen ville tatt imot ei diger bunke og valgt ut selv, skal ha det bak øret. Vet at skal jeg gjøre det selv, vil jeg har kraft og styrke til det når tida er der.
LikerLiker