Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å elske meg?
Ser du ikke at jeg er liten
og mange ganger svak og ynkelig?
Ser du ikke mine sprekker
og alle mine verkende sår?

Din kjærlighet, Gud
er overveldende.
Den holder meg oppe
og den bringer meg håp.

Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å tilgi meg?
Ser du ikke at jeg feiler,
at jeg ikke er bare god?
Ser du ikke kampene
som raser i mitt sinn?

Din tilgivelse, Gud
er overveldende.
Den gir styrke til å forandres
og den hjelper meg å vokse.

Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å lede meg?
Ser du ikke at jeg famler
og ikke alltid finner veien?
Ser du ikke at jeg ikke alltid hører
og velger utfra egne lengsler?

Din ledelse, Gud,
er overveldende.
Den holder meg på den rette sti
og den vil bringe meg hjem til deg.

Hvordan kan det ha seg
at du elsker en som meg?
At din nåde og barmhjertighet
aldri tar slutt for meg?
At din godhet og miskunn
etterjager meg hver eneste dag?

Din kjærlighet, Gud,
din tilgivelse og ledelse,
din nåde og barmhjertighet,
din godhet og miskunnhet,
alt er så overveldende,
og det er min daglige redning.

Jeg er kanskje svak i egne øyne,
og noen mener jeg er ubetydelig,
men for deg så er jeg dyrebar,
jeg er elsket og alltid husket.
At du elsker meg på en slik måte,
gjør at jeg daglig ønsker å ære deg.

Tidligere postet på «med Gud i hverdagen» mai 2017