Jeg fortalte noe til eldstegutt i går og spurte et spørsmål, svaret jeg fikk var «hvem vet»? Og jeg kan jo ikke holde meg fra å si at jeg vet en som vet, jeg vet ikke men han vet. Guttungen som vet jeg mener Gud sier ikke mer, og jeg lar det ligge.

Er ikke dette noe vi ofte sliter med? Vi vet ikke. Vi vet ikke hvordan morgendagen blir, eller hvordan neste måned blir. Vi vet ikke svaret på utfordringen foran oss og heller ikke hvordan vi uansett skal klare det. Hva er Guds plan? Og ikke hans store plan, men hans plan for mitt liv, i denne situasjonen? Hvem vet? Gud vet.

Hvis vi søker svar i gode opplevelser vil den ledelse vi tror vi får være falsk, hvis vi søker profetiske ord fra andre på kommando, vil det være falskt, vi vil kunne finne de nødvendige svar gjennom stadig lesing av Guds Ord. Det er ordet som skal være vår rettesnor, ikke andres åpenbaringer eller meninger. Den moderne forståelse av ordet profetisk er simpelt forklart ord fra himmelen sånn plutselig, i bibelen derimot ser vi at det er snakk om utleggelse av Guds ord til opplæring, rettledning og hjelpe. Vi forbinder det med profetiske røster, mens bibelen snakker om Guds ord som det profetiske ord.

Det tar tid å få svar gjennom ordet, for det å bare åpne opp og sette fingeren på et vers er ikke en metode Gud anbefaler, ja vi skal faktisk holde oss borte fra slikt fordi det er overtro og ikke gudstro. Gud former oss i sin Sønns bilde gjennom at vi over tid leser ordet og bøyer oss for det og innretter livene og tankene våre etter det. Og dette er ikke gjort i en fei, derfor søker mange svar i enkle ting som profetier og vers-på-måfå.

Men det er tider der det å følge Guds rettledning i Skriften ikke gir oss de svar vi trenger, vi trenger mer konkret hjelp. Også i dette har Gud gitt oss hjelp ved at Hans Ånd bor i oss. Vi har en som går i forbønn for oss i himmelen, Jesus, og vi har en som går i forbønn for oss inni oss, Guds Ånd, og begge ber i samsvar med Fars vilje. Vi er ofte ikke så hellige i våre bønner fordi de er preget av oss, men Guds Ånd vil hjelpe oss ved å alltid be i samsvar med Guds vilje og gjennom fellesskapet med oss både gi oss en liten dytt i riktig retning og en liten justering når vi trenger det. Bønn er ikke for å tvinge Gud til å forandre mening, men det er en hjelp for å forme vårt sinn til å komme i samsvar med Gud sitt, slik at vi helhjertet kan si å gjøre din vilje Far, er min glede.

De ganger vi føler vi ikke finner svar kan frustrasjon fange oss inn, og vi blir så klar over egen tilkortkommenhet og skrøpelighet at våre bønner mister ordene og blir til sukk; Gud, hjelp. Ånden kjenner dypet i oss og i Gud, han er Gud- og han hjelper oss. Det som kan oppleves som bare sukk for oss, er mange ganger Åndens arbeid i oss og hans forbønn for oss. Vi vet ikke svarene, og ofte ber vi selvisk, men Guds Ånd ber alltid riktig og godt. Det er mye vi ikke vet, og ofte må vi bare akseptere den sannhet og gi slipp på å prøve å ha kontroll, men vi kan ha sikkerhet om at Gud vet, og Han hjelper oss i bønn.

De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.
På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
(Rom.8: 5-8, 26-27)