«Du må ha et enkelt liv siden du alltid er så glad» var kommentaren jeg fikk. Jeg smilte og tenkte for meg selv: «Du skulle bare visst», og så forklarte jeg at fint lite i mitt liv er hva vi mennesker tenker på som enkelt. Mange av dere vet at jeg har ME og at en vanlig hverdag er en umulighet for meg, og i tillegg raser det jevnt og trutt inn utfordringer i trailerlass. Enkelt er det hvertfall ikke, men betyr det at jeg ikke kan glede meg?

Paulus sine ord om å alltid glede seg er skrevet mens han satt i fengsel. Ikke bare var han bundet av lenker, men han opplevde også at mennesker brukte hans situasjon til å bygge egen tjeneste og til å rakke ned på ham. For Paulus måtte jo ha gjort noe galt siden Gud tillot ham å være fengslet! Og så var det alle de menneskene som han var så inderlig glad i som ikke alltid kom så godt overens, som de to kvinnene han nevner at trenger hjelp til å finne ut av ting sammen. Paulus nevner mange ved navn, og dette er mennesker han er glad i og som er viktige for ham. Paulus setter også finger på det å være fornøyd hvor man er og med hva man har, for er man det har man det mye bedre. Og ikke bare det, å stadig være misfornøyd er en synd, for det viser manglende tillit til Gud samtidig som vi sier vi liker ikke Guds plass for oss i livet.

Kanskje tenker du ikke på det å være misfornøyd som en synd? Eller det å stadig bekymre seg for hvordan alt skal gå i hop? Vi har en tendens til å kalle endel synder for feil eller for menneskelige tendenser, men det gjør det ikke mindre alvorlig. Når vi er misfornøyde eller stadig bekymret for ting så henger det ofte sammen med at vi kjenner ikke Gud godt nok eller at vi stiller spørsmål om Hans karakter. Er Gud virkelig en Gud vi kan stole på uansett? Kan vi i alle ting og tider vite at uansett så er Han der og Han er god? Uansett så er det trøst og hjelp å finne? Uansett så er han trofast og barmhjertig? Uansett så er han rik nok for alle våre behov? Vi tviler både fordi vi ikke vet nok om Gud og fordi vi ikke har valgt å stole på hva Han sier om seg selv og dermed bygd opp en personlig erfaring om dette. Og endel av dette henger sammen med vår misnøye om hvordan ting er, vi synes ikke Guds plan er så veldig god, vi vil gjerne ha mange ting annerledes og sutrer og klager over det.

Glede henger sammen med alt det som er nevnt. Det har derimot ikke noe med personlig vinning eller framgang å gjøre, det er en glede basert på egoisme og er dermed synd. Den vil gi en kortvarig glede- som synd gjør, men bare hos Gud og i tillit til Ham vil vi finne den glede som varer og som både styrker og forvandler oss. Vi må godta som Paulus å være fornøyd med mye og med lite, vi må lære at enkle dager er ikke målet med Kristuslikhet, vi må innse at menneskelig framgang og suksess er ikke sikre tegn på gudsfrykt, vi må se at mennesker er det viktigste vi har ved siden av Gudsforholdet og vi må lære at både det gode og det vonde er en del av Guds plan.

Paulus snakket ikke om en glede som kom fordi han eller andre skulle oppleve at ting lykkes for dem og at de ble godt mottatt og verdsatt, men en glede som har sin kilde i Gud og i fellesskapet med andre troende. En glede over hva Gud har gitt oss, hva Jesus gjorde for oss og hva Ånden virkeliggjør i vårt indre menneske, en glede som flyter fra fellesskapet med andre troende der man gjensidig støtter, hjelper og oppmuntrer hverandre og en glede over at alt hva vi går igjennom nå er verdt det fordi vårt mål er ikke enkle dager på jord, men herlighet i evigheten.

Ser vi på oss selv og våre omstendigheter er det mange av oss som ikke finner de store gledeskildene, men ser vi til Gud og i Hans ord er det en uuttømmelig kilde av rikdom og glede. Er vi opptatt av oss selv så vil vi bare ha korte stunder glede, men er vi opptatt av andre og et levende og omsorgsfullt fellesskap med dem, så får vi en glede som kommer fra et uant dyp i oss. Jesus sa det er saligere å gi enn å få, og det opplever vi når vi får være der for andre og støtte og hjelpe dem, samtidig vet vi hvor godt det er å omsluttes av omsorg og hjelp når vi selv trenger det. Å være fornøyd med å ha det man trenger i stede for å lengte etter alt man ønsker seg, skaper også en glede over å ha nok og være sørget for.

Vær glade alltid! Ikke fordi livet går på skinner og er så enkelt og greit, men fordi Gud er god og fordi uansett hva vi nå går igjennom så er Gud med oss (og en dag vil vi se det er verdt det).
Vær glade alltid! Ikke fordi du er kjent av mange, men fordi du er kjent av Gud og Han kaller deg sin!
Vær glade alltid! Ikke fordi andre har deg i sentrum av sin oppmerksomhet, men fordi du kan bringe liv, omsorg, støtte, hjelp og kjærlighet inn i deres liv og kjenner hvordan kjærlighetens bånd vokser seg sterkere mellom søsken som deler fellesskap g er der for hverandre.
Vær glade alltid! For uansett hvor uoversiktlig og umulig du føler det er, har Gud kontrollen og Han er mektig og nådig nok til å hjelpe oss gjennom alle slags tider, og Hans nåde og miskunn mot oss tar aldri slutt.