Vi pleier ikke å tenke på det å lytte som en gave, men det er det. Å virkelig høre etter er en gave vi kan gi til både Gud, andre og oss selv. Gjennom å lytte så åpner vi opp for en annens liv og hverdag, vi stiller våre hjerter og vår omsorg til rådighet og vi blir en del av et «oss» som blir til velsignelse både for de involverte og andre mennesker rundt oss.

For tiden er et av stedene jeg leser i Bibelen profeten Jeremia, og det er ikke få ganger Gud sier at han mange ganger og gjennom mange ulike profeter har sendt sitt ord til folket, men de ville ikke lytte. Det å ikke lytte til Gud har mange konsekvenser, vi mister hans velsignelse og beskyttelse, vi beveger oss ut av nåden og vi vil, hvis vi ikke omvender oss, måtte møte harde konsekvenser for dette en dag. En annen side ved å ikke lytte til Gud er at vi skader oss selv. Gud er ikke den som skader oss ved at han fjerner sin velsignelse og beskyttelse som straff, det er VI SELV som fjerner oss fra dette ved vår ulydighet.

Dere skal ikke følge andre guder, ikke tjene dem og ikke tilbe dem. Dere skal ikke gjøre meg rasende med det deres egne hender har laget. Da skal jeg ikke skade dere. Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det deres egne hender har laget, til skade for dere selv. (Jer. 25:6-7)

Lytter vi derimot til Guds ord og tiltale OG handler deretter, vet vi at det følger velsignelser i overflod med. Ikke bare har vi en indre ro og trygghet, men vi har også tilgang til kilden med det levende vann, og vi kan søke styrke, hjelp, visdom og mye annet. Når vi er lydhøre for Guds tiltale, vil vi ha åpen vei inn til tronen og kunne glede oss og styrke oss i fellesskapet med og nærværet til Gud.

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. (Matt. 7:24-25)

Nå har vi snakket om det å lytte til Gud og at det er to veier vi kan gå, enten å overhøre hans ord eller å følge dem. Men visste du at det at du lytter til andre mennesker er å vise dem noe av Gud? Når du lytter til andre med innlevelse og omsorg, ved å ta del i hva de deler, så viser du Guds hjerte og omsorg overfor andre.

I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. (2. Sam. 22:7)

Vi vet at Gud alltid er villig til å lytte til oss. Vi kan komme til ham å snakke om hva som helst, både smått og stort, og han hører på oss. Kanskje kan vi få beskjed om å slutte å sutre og begynne å gjøre noe, men han tar oss alltid på alvor og han gir oss aldri det døve øret. Når vi snakker lytter Gud oppmerksomt på oss og han ønsker å gi av sitt inn i oss for å hjelpe og støtte oss. Denne aktive lyttingen kan du gi videre til andre mennesker.

Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal. 6:2)

Når du lytter til andre på samme måte som Far lytter til deg, så ikke bare etterligner du Gud, men du tjener også han som alltid er villig til å lytte til deg.

Det er flere eksempler i Bibelen på at Gud kaller mennesker som ikke tror at de kan stå i tjeneste for Herren. Menneskene selv trodde ikke alltid at de kunne gjøre hva Gud kalte dem til og mange av dem opplevde også at mennesker rundt dem foraktet både dem og det kall Gud la på deres liv.

Gideon kommer fra svakeste slekten i Manasse-stammen og er den yngste i sin fars hus, han er også en reddhare av seg. Hvordan kan han fri folket fra undertrykkerne? (dom. 6)

Ester er ei vakker og ung jente som etter forberedelse står i en posisjon der hun kan komme inn for kongen og be om noe, men er det riktig at hun risikerer eget liv for å prøve å redde folket? (Esters bok).

Jeremia var ung da han ble kalt av Gud til å være profet, og han fikk klar og tydelig beskjed om å dele de ord han fikk uten å være redd for folket. Ordene han fikk var ikke fred, fred, men Herrens straff og dom over folket. Skulle han fly fra oppdraget, verne om eget liv og tie stille så han slapp alle de sure kommentarene og forfølgelsen? Nei, når han tidde brant ordene i ham og han måtte være lydig og dele hva Gud sa. (Jer. 20.9).

Moses var ikke så dyktig med ord, David var den yngste av søsknene, Josef var nestyngst, Abraham var gammel, Deborah var kvinne og dommer, Timoteus var ung, Peter var bråkjekk og vi har flere.

Hva alle fikk klar og tydelig beskjed om var: Jeg sender deg, gå! Ikke heng deg opp i alder, om du er ung eller gammel, ikke heng deg opp i taleevne eller posisjon. Jeg vil gi deg ord og innpass, ikke finn alle mulige unnskyldninger for å ikke være lydig. Jeg sa gå, så gå og du vil se at jeg vil være med deg og jeg vil være trofast i å holde deg opp og jeg vil utruste deg med alt du trenger for å fullføre tjenesten jeg har satt deg til.

La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. (1. Tim. 4:12)

Da jeg leste dette verset så tenkte jeg øyeblikkelig, «la ingen forakte deg fordi du er syk». Jeg vet at det er flere enn meg som får høre mye rart om det at vi er og har vært syke over lengre tid. Vi mangler tro, er undertrykt av djevelen, lever i skjult synd, har ikke tilgitt og mange andre ting. Men kjære deg det gjelder, la ingen forakte deg fordi du er syk. Vær et forbilde for dem rundt deg i både livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.

Og til oss alle, la ingen forakte deg fordi du er ung, eller gammel, fordi du er lavt utdannet eller høyt utdannet, fordi du har tittel foran navnet eller er tittelløs, uansett hva du eller andre bruker som unnskyldning: La ingen forakte deg! Gud har kalt deg til å være hans vitne i den hverdagen du har, og han har både gitt deg gaver og den utrustning du trenger for å leve et liv som ærer ham og som vil trekke andre nærmere Gud. Uansett hvem du er og hva du er: Du er den du er og du er der du er fordi Gud har satt deg der, og han har satt deg der for at du skal ære ham og være et lys som skinner i mørket. Vær et forbilde for andre i både ord og gjerning, der du er og som den du er, uansett.

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. (Matt. 7:12)

Vis omsorg mot andre slik du selv ønsker å bli vist omsorg.
Tilgi andre slik du selv ønsker å bli tilgitt.
Se på andre slik du selv ønsker å bli sett på.
Lytt til andre slik du selv ønsker å bli lyttet til.
Vis respekt overfor andre slik du selv ønsker å bli vist respekt.
Vær barmhjertig mot andre slik du selv ønsker å få barmhjertighet.
Elsk andre slik du selv ønsker å bli elsket.
Vær mild mot andre slik du selv ønsker å bli møtt med mildhet.
Gi oppmuntringer til andre slik du selv ønsker å bli oppmuntret.
Trøst andre slik du selv ønsker å bli trøstet.
Hjelp andre slik du selv ønsker å bli hjulpet.
Vær tålmodig med andre slik du selv ønsker å bli behandlet med tålmodighet.
Be for andre slik du selv ønsker å bli bedt for.
Forman andre med mildhet slik du selv ønsker å bli formanet.
Gå på besøk til andre slik du selv ønsker å få besøk.
Vær overbærende mot andre slik du ønsker de skal være overbærende med deg.
Skjul andres feil og fall slik du vil at de skal skjule dine feil og fall.
Gi slik du selv ønsker å motta.
Snakk til andre slik du selv ønsker å bli snakket til.
Stå opp for andre slik du selv ønsker at noen står opp for deg.
Lær andre slik du selv ønsker å bli lært.

Ta det første skrittet selv og
vær mot andre slik du ønsker de skal være mot deg.

«Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud» (Sal. 119:60)

Bibelen er tydelig på at et viktig kjennetegn på Jesu disipler er at de holder hans bud. Vi viser vår overgivelse og hengivenhet til Gud ved å følge hans ord uten unødvendige utsettelser. Ved å gjøre dette velger vi å ikke stille oss selv i veien fra hva Gud har sagt vi skal gjøre. Det er ofte «jeget» som fører til at vi ikke gjør hva Gud har sagt. «Jeg» kommer i veien for lydighet. Mine tanker og følelser om hva Gud har sagt jeg skal gjøre blir snublesteiner og holder meg borte fra den øyeblikkelige handlingen.

Når Gud sier at det er noe vi skal gjøre, så er det egentlig bare et gjensvar som er riktig å gi: Øyeblikkelig lydighet. Hvis vi utsetter å gjøre noe Gud har fortalt oss vi skal gjøre, vil vi oppleve den oppgave Gud gav oss som en byrde som blir bare tyngre og tyngre å bære, og også at hva Gud har sagt vi skal gjøre bare føles mer og mer vanskelig og for krevende ut.

Hvis vi føler at det Gud har sagt vi skal gjøre føles tungt og vanskelig ut, er det ofte en konsekvens av at vi har utsatt å være lydige. Handler vi derimot umiddelbart vil vi oppleve en stor frihet og glede som kommer som en konsekvens av at vi lyder Guds bud uten utsettelser.

Trenger du et eksempel på noen som valgte å adlyde Gud selv om det kostet, tenk på den unge jenta Maria som sa ja til å bære frem verdens frelser. Hun er et vakkert og sterkt eksempel på et menneske som velger å adlyde selv når kostnadene kan se enorme ut.