I går snakket jeg litt om første linje i Fadervår, i dag tar vi litt om den andre. La ditt navn holdes hellig eller helliget vorde ditt navn som jeg lærte det. Da jeg lærte det forstod jeg lite av hva det betydde, sånn med unntak at man skal ikke bruke Guds navn til banning og annet. Men hva mer betyr det? Hva betyr det å holde Guds navn hellig i vår vanlige hverdag?

Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham. (Kol. 3:17)

Mange av de rundt oss vet at vi er kristne fordi de har spurt eller fordi vi har sagt det. Dette gjør at vi blir eksempler for dem på hvordan kristne er og hvordan vi er, gir dem inntrykk av hvordan Gud er. Vi er på en måte til utstilling for alle da våre liv leves i glasshus. Lever vi etter hva vi sier vi tror på? Er våre liv et troverdig uttrykk for den tro vi sier vi har?

En av de ting Gud tok opp med Israelsfolket mange ganger var at deres ord og liv ikke stemte overens. De priste Gud med leppene men var langt borte fra ham i sine hjerter. Gud sa at når de hadde slike dobbeltliv så bragte de hans navn i vanry og at de ved sine liv ikke æret og helliget ham som Gud.

Herren sa: Dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og den frykt de har for meg, er et tillært menneskebud. (Jes. 29:13)

La ditt navn holdes hellig ber vi i Fadervår og dette skal ha innvirkning på alle områder av våre liv. Å holde Guds navn hellig er ikke bare å ikke misbruke det til banning, det er også å leve i samsvar med hva Bibelen lærer oss. Når vi snakker godt og rett, når vi er til å stole på, når vi gir vårt beste, når vi ikke sluntrer unna og lignende er alle ting som viser om vi virkelig vil holde Guds navn hellig i våre liv eller ikke. Vil vi det så vil vi også gi vårt beste for å ikke bringe skam over Herrens navn og hans vitnesbyrd i våre liv.

Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem. (Esek. 36:23)

Når jeg er sur og grinete en dag, lar jeg ordene strømme fritt over leppene eller biter jeg meg i tunga for å ikke si noe galt? Gud hjelp meg å tale på en måte som ærer deg.

Når jeg har mulighet til å snike meg unna oppgaver uten at andre merker det, gjør jeg det jeg kan for å snike meg unna eller er jeg opptatt av å gjøre hva jeg skal? Gud, la oss leve trofaste og troverdige lv også når andre ikke ser oss.

Når jeg er blitt tråkket på tærne og forbigått av andre, er jeg opptatt av hevn eller av å søke Gud etter nåde og hjelp til å fortsatt handle og  tale rett? Gud hjelp oss å leve ett liv som vitner om din nåde, trofasthet og godhet. Form din karakter inni oss.

La ditt navn holdes hellig burde ha innvirkning på hele våre liv. Alt vi gjør og sier skulle være gjennomsyret av ønsket om at Gud bringes ære gjennom våre ord og liv og at vi under alle omstendigheter holder hans navn hellig i våre liv.

Fader vår, du som er i himmelen…

De fleste av oss kan vår Fadervår. Det var en gang i tiden man nesten ikke kom gjennom barneskolen hvis man ikke kunne denne bønnen. Det er kanskje ikke slik i dag, men en ting er sikkert. Vi kan bønnen så godt at vi ikke tenker over hva den betyr, hva den innebærer, hva ordene rommer.

Jeg har tenkt litt over det den siste tiden, hvor mange dybder og bredder som er gjemt i de få ordene bønnen inneholder, og mine tanker denne gangen er ikke helt likt hva jeg har tenkt før. Kanskje kan du også få noen nye tanker når vi i dag skal se litt på nettopp første linje av Fader Vår?

Ved første øyekast og tanke tenker jeg at Gud er ett sted og jeg er et annet, at det er en distanse mellom oss som er så stor at jeg ikke kan forsere den. Gud er på en måte utenfor min rekkevidde siden Han er stor og jeg er liten. Vi vet at det ikke er dette det betyr, for Gud er tydelig på at han er nær og at vi kan komme fram for hans trone med frimodighet.

Hva er det da vi skal tenke? Gud er hellig, han er ren, rettferdig, bare god, han er Gud. Og jeg, jeg er et menneske. Han er helt annerledes enn meg og derfor er forskjellen mellom oss som avstanden mellom himmel og jord. Jo, Gud er Gud og vi mennesker, men Gud sier også at vi er skapt i hans bilde og at han vil likedanne oss Kristus. Så selv om det er utrolige forskjeller i hvem vi er, så er vi Guds verk, skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger. Vi er skapt til å bli mer lik vår frelser og herre for hver stund som går.

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.

Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker.
(Jes. 55:8-9)

Guds veier og tanker er ikke som mine, hans veier og tanker er høyt over mine, ja like høyt over som avstanden mellom jord og himmel. Dét er ganske stor forskjell det! Og det er her mine tanker har vært og fundert de siste dagene. At i starten av Herrens bønn så blir ikke bare mitt fokus rettet mot Gud som himmelens og jordens skaper og opprettholder, det skal også være en hjelp for meg til å huske på at jeg ofte tenker med menneskelig fornuft men må forstå Gud og hans veier med åndelig visdom. Jeg blir minnet om at jeg kan ikke forstå Guds veier, tanker og planer gjennom menneskelig kunnskap, erfaring og visdom, jeg trenger hjelp av Guds Ånd. Jeg trenger åpenbaring om hvordan Gud ser ting og hvordan hans planer og veier er. Kanskje ser jeg bare utfordringer og problemer i min hverdag, men kanskje er det fordi jeg kun ser på her og nå? Når jeg tar Gud med inn i tingene, får jeg høre at selv om dette var ment for vondt, vil Herren vende det til noe godt. Gud ser hele bildet mens jeg bare ser det mørke hjørnet jeg befinner meg i.

Jeg har en Far i himmelen som er hellig og rettferdig, som er barmhjertig og god, en Far som er større en meg og som har kontrollen. Og selv om jeg kan bli frustrert over hva jeg må gjennomleve, kan jeg hvile i visshet om at Gud har en hensikt som er god, både for meg og andre, nettopp med hva jeg går igjennom.

Mine prøvelser er ingen overraskelse for Gud, heller ikke dine, men vi kan ikke forstå, eller se, at hva vi føler skjer mot oss faktisk arbeider for oss før vi får Guds syn og tanker om tingene, og dette er en av tinge første linje i Fadervår kan hjelpe oss å huske på.

Vår Far som er i himmelen, gi oss øyne, ører og hjerter som er åpne for deg og la oss få av din visdom så vi forstår at du lar alle ting virke sammen til det gode for oss. I Jesu Navn, Amen!