Be for hverandre, ikke om hverandre

Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1.Tess.5:11)

Kjære Gud, du ser at jeg har problemer med å forholde meg til så og så, jeg ber om at du må forandre han/henne. Vis nåde og gi visdom om hvordan han/hun skal forandre den og den tingen… Gud velsi…..STOPP!

Noen som kjenner seg igjen? Vi har så lett for å gå til Gud å be OM hverandre i stede for å be FOR hverandre. Men helt ærlig, er ikke det å be OM noen ofte bare baksnakkelse og nedsnakking av andre? «uff de er så fæle og vanskelige… uff at de ikke kan forstå og se min side… uff at de er så korttenkte, idiotiske og egoistiske». Vi vet at dette er en bønn Gud ikke har behag i. Gud godtar ikke at vi snakker slik om hverandre, verken oss i mellom eller til ham.

Vi må finne ut om våre gnisninger med ett annet menneske er kun en irritasjon eller ett problem. Er det irritasjon trenger vi å søke Gud om nåde, tålmodighet, styrke og barmhjertighet. Er det ett virkelig problem, er det ikke vår sak å fortelle Gud hvor ille det er og hva Gud må gjøre, men vi skal be FOR dette mennesket. «Gud gi oss begge visdom og innsikt. Takk for ditt ord som sier det er hjelp å få. Må du få din vei, må du gjøre hva bare du kan.»

Når vi ber FOR hverandre blir vi satt i en posisjon der vi kan oppmuntre og styrke andre, fordi vi lar nåde og kjærlighet råde. Hvis vi bare ber om andre, vil vi bygge opp store lager av misnøye og utilfredshet i eget hjerte, og vi vil være negativt innstilt til det andre mennesket.

Ber du OM eller FOR andre mennesker?

Nådefull og barmhjertig

Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. (1.Tim.1:16)

Det er knuffinger og skurring i lufta, selv etter ett tiår har karene vanskelig for å finne en god tone seg i mellom. Det er egentlig forunderlig, fordi de har støttet og hjulpet hverandre gjennom harde tider, de har hjulpet hverandre i tjeneste og hverdag. Likevel er det alltid noe som skurrer mellom dem. Kanskje er det aldersforskjellen som gjør det. De er vokst opp med en generasjon mellom seg og deres livserfaringer og samfunnstanker er ulike. Kanskje er det fordi en var på kjøret, mens den andre gav fra seg status og prestisje og bodde frivillig blant hjemløse.

Kanskje er det fordi de er hverandres slipesteiner? Tenk om Gud satte dem sammen fordi de ville pushe hverandre til å gå videre med Gud, fordi de ville trenge masse nåde og barmhjertighet for å kunne tåle hverandre, respektere og elske hverandre som ekte søsken. Uansett hvorfor, rådet jeg igjen gav var: Vær respektfull og vis barmhjertighet, akkurat slik vår dyrebare Herre Jesus er.

Når vi er tilgitt så mye, hvordan kan vi annet enn å tilgi andre?

Herre Jesus, hjelp oss å være like nådefull og barmhjertig mot hverandre som du er mot oss.