Utfordring: Gud, velsign den idioten

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Er det noen mennesker du virkelig ikke kunne tenkte deg å møte på? Noen du gjør alt for å unngå og som du ikke ville tilbragt en uke på en øde øy med selv om du fikk en million? Eller kanskje det er noen som virkelig har tråkket deg på tærne og handlet dårlig mot deg og som du ikke vil tilgi? Kanskje sviktet og smerten var så stor at du føler det er riktig av deg å holde fast på hatet, motviljen og bitterheten du har mot dette mennesket?

Uansett hva årsakene bak «motviljen» er, har vi alle mennesker vi ikke liker like godt som andre. Jeg har ingen jeg ikke ville klart å oppholdt meg i samme rom med, men helt ærlig, det er mennesker jeg er raskere til å tenke nedsettende, negativt og fordømmende om enn andre. Og det er her jeg vil utfordre oss denne gangen.

Du har enten kommet på et navn allerede eller så vil jeg du skal ta litt tid og tenke etter hvem du er raskest til å fordømme eller være negativ imot. Noen av dere vil merke at det kommer mye sinne, frustrasjon og sorg når dere tenker på dette mennesket og den historien som ligger bak, for dere vil utfordringen være mer krevende. Men jeg vil du skal gjøre dette som en bestemmelse fordi Gud sier vi skal gjøre det. Du trenger ikke føle det er rettferdig, greit og godt i det hele tatt, men bestem deg for å gjøre det fordi Jesus sier det.

Når det gjelder de som er i samme båt som meg at det gjelder mennesker vi er mer negativt innstilt til enn andre, er det en viktig ting vi må erkjenne: Det er galt og det er en syndig holdning og vi må omvende oss. Vi må innrømme vår skyld og be Gud tilgi oss og hjelpe oss å vende bort fra det negative, destruktive og ugudelige tankesettet vi har. Vi har lett for å glatte over vår negative holdning siden den ikke er like tydelig som åpent sinne og bitterhet, men den er likevel feil.

Utfordringen er som følger:
Du skal bruke ett minutt  enten 3 eller 5 dager i uka på å velsigne det mennesket du har tenkt på. Og jeg mener kun ett minutt. Det minuttet skal du være fokusert på å gjøre nettopp det, velsigne det andre mennesket. Og tro meg, det vil kjennes lenge nok ut i starten. Jeg skrev 3/5 dager uka og det fordi dette skal være gjennomførbart (så vi begynner der vi er, på bånn). Hvis det er mye negativt og sårt knyttet til det mennesket vil jeg du begynner med 3 dager uka fordi det skal være på et nivå du kan håndtere og klare. For de negativt innstilte (som meg) er utfordringen ett minutt 5 dager i uka. Vanligvis har jeg ukes-utfordringer, men jeg vil oppmuntre alle til å ha denne hvertfall fram til over sommeren. Dette er krevende, men vår bestemmelse om å leve og handle etter Guds ord vil åpne oss opp slik at Gud kan gjøre et dypere verk i vårt hjerte. I tillegg vil vi oppleve frihet kommer til etter hvert (kan ta 2-3 måneder, fortvil ikke).

Så en liten praktisk kommentar til de som virkelig sliter med en negativ holdning til det mennesket de skal velsigne. Du må ikke føle for det og du kan oppleve at det vil være en kamp i sinnet mens du gjør dette. Selv om det ikke er samsvar mellom de ord du sier og hva du føler og tenker, så fortsett- gi ikke opp! Holder du på vil du til slutt oppleve at Gud griper inn og at et mirakel begynner å vokse fram.  I begynnelsen kan det ene minuttet bli noe sånt som:

Gud, du sier vi skal velsigne andre. Jeg ber om at du velsigner xxx (tankene dine sier: den idioten av et menneske). Jeg ber om at du beskytter xxx (tankene: selv om jeg ønsker han/hun datt på glatta og brakk beinet) og at du Gud, sørger for at han/hun har alt de trenger for å ha et godt liv (tankene: gi dem skikkelig godt med pepper også). Jeg føler ikke for dette, men velger å handle på ditt ord.

Som du ser, dette er en bestemmelse om å handle på Guds ord på tross av våre følelser og tanker. Og opplever du noe i duren av hva jeg beskrev over, så ikke fordøm deg selv eller gi opp, bare fortsett.

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt. 5:43-48)

Rose-dagen

Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. (Heb. 3:13)

I en av barnehagene jeg har jobbet i innførte vi noe vi kalte «Rose-dagen». Det var en herlig gjeng barn, men som barn (og voksne flest) hadde de litt lett for å klage å sutre på hverandre. Det var vanskeligere å finne gode ting å si om de andre enn det var å finne noe de ikke likte. Derfor hadde vi over ei tid en periode der vi snakket om det å framsnakke andre, om hvordan vi selv følte det i magen når det var negativt, om hvordan vi følte skryt og oppmuntring og om hva ord gjorde med oss.

Ord kan enten rive ned og ødelegge eller de kan styrke og bygge opp. Hvis hovedfokuset er på ting som ikke fungerer, så vil vi skape frustrasjon og motvilje hos andre. Mens holder vi hovedfokus på det som er bra, vil vi styrke og oppmuntre til videre utvikling. Vi skal ikke la være å snakke om og ta tak i det dårlige, men vi skal være desto flinkere til å fremheve det gode, det som fungerer, det som gleder og styrker.

Kristne i mellom er det desverre en tendens til å heller snakke ned om hverandre enn å løfte hverandre opp. Jeg ser at det skjer en sakte men sikker forandring blant Guds folk, mens det tidligere var veldig tydelige skiller mellom hvem man holdt sammen med, ser vi i dag at flere og flere finner sammen på tvers av retninger og ulikheter. Det begynner å minne mer om ett legeme enn mange konfesjons-retninger.

Det er mulig å leve i enhet selv om det er uenighet om enkelte spørsmål, og vi burde ha hovedfokus på å styrke og oppmuntre hverandre da  dette vil bygge Jesu legeme og menigheten sterkere. Er vi kun opptatt av uenighetene skaper vi stridigheter, er vi kun opptatt av manglende hellighet (mangler og svakheter i enkeltmennesker), skaper vi frustrasjon og motløshet. Vi er satt sammen og skal fungere som en organisme, i enhet. Vi skal trekke i samme retning og for å kunne klare det må vi styrke og oppmuntre hverandre.

Ukens utfordring er: Når det nærmer seg dagens slutt vil jeg du skal tenke over hva du har opplevd denne dagen. Blant alle de gode opplevelser og inntrykk du har fått, vil jeg du skal velge ut et spesiell og gi det mennesket som stod bak dette en positiv oppmerksomhet. Eller du kan ha dettelangt framme i forpanna i løpet av dagen og underveis gi positive tilbakemeldinger og oppmuntringer. Hvordan du gjør det (om det er et «bra gjort!», klapp på skuldra, en sms med takk for at du gjorde dagen min bedre eller noe annet) er ikke det viktigste, det viktigste er at du har fokus på det gode, at du velger å gi ros og oppmuntring og at du strekker deg ut mot andre for å styrke, oppmuntre og bygge dem opp.