Selv om David var ung da han kjempet mot Goliat, var han ingen novise. Han hadde vært i mange kamper tidligere, selv om de fleste ikke visste om dette. Da han tok på seg å forsvare Guds ære og folket sitt gjennom å kjempe mot Goliat, hadde han et lager av seire fra sine skjule kamper i minne. Bare hør hva han sa til kong Saul:
Da sa David: «Din tjener har gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok et fe fra flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev feet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel. Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånt den levende Guds hær.» (1. Sam. 17:34-36)
Før vi begynner å kjempe de synlige kampene må vi vinne de skjulte, det er nødvendig av flere årsaker, bl.a.:
- for at vi skal lære å stole på at Gud er trofast i sin tilstedeværelse, hjelp og forsørgelse,
- for at vi skal lære at det er Gud som gir seier,
- for at vi skal styrke vår tro, tillit og overgivelse.
Hvordan skal vi kunne gå ut i hverdagen og overvinne de kjemper og kamper som møter oss der hvis vi aldri har tatt i tu med de skjulte? Snakk med naboen, engasjer deg på arbeid, kjemp mot stolthet, bestem deg for å tilgi, gi mer enn det ventes, legg ned større innsats enn det forventes, vær villig til å legge deg selv og dine følelser ned for å kjempe for det gode og mot hva som reiser seg opp inni deg. Og når du reiser deg til kamp mot de kjempene du møter, så har det lite å si om de heter egoisme, bitterhet, selvrettferdighet, frykt, mismot eller noe annet, det viktigste er at Gud er med deg. David sa det slik i v 37: Og David la til: « Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren.» Med ord som passer vår hverdag er det: Gud som frelste meg vil også fri meg fra djevelens angrep og snarer.
Vi trenger å kjempe de skjulte kampene før vi tar de store og synlige. Vi trenger å vinne disse først fordi vi trenger å i trofasthet, tro og tillit møte de utfordringer hverdagslivet bringer oss. Når vi er sterke nok, vil Gud sette oss i posisjon til å kjempe i kamper som har betydning for mange, nettopp slik han gjorde med David.
Ett ord for dagen 
Når vi er sterke nok ja.
Eg tenkjer det gjeld på mange områder i liva våra.Vi har så lyst å rekke over, greie, ordne og styre, for andre og oss sjølve. Vi greier ikkje å gape over alt og tilslutt vert det nok, for ei kortare eller lengre periode.
Eg tenkjer at det å finne ro i seg sjøv trengst, utan at ein dermed vert egosentrisk.Det å finne ein balanse, bli sterk og trygg, ja det er viktig skal ein kunne gi vidare.
Tenk på alt du gir her inne i den virituelle verda!
🙂
Vi får be om at alt ordnar seg til det beste, som det er meint å bli.
Marieklem
LikerLiker
Jeg tror vi mange ganger tenker litt feil, vi tenker vi må være sterke nok… Men det er jo i vår svakhet Gud virkelig kan få slippe til. Viktigere enn at vi er sterke og prøver å få til selv, er det å handle i trofasthet fordi vi vil leve overgitt Gud. Det er bedre å være svak og må klynge seg til at hvis noe skal skje, må du gjøre noe Gud- enn å være sterk og skal fikse til og ordne selv på alle kanter og bauger.
Det med å finne ro i seg selv er et viktig poeng, selv om jeg kanskje foretrekker å si å falle til ro med meg selv.Hvis vi ikke forstår (og kan godta) at vi er et verk under arbeid og at Gud fullføre det hele mens vi er på vandring, vil vi slite med følelse av mismot, nederlag og tilkortkommenhet. Da vil vi aldri være gode nok, vi vil handle i loviskhet og vi vil leve bundet under mye rart. Men vi er alle underveis, noe Gud vet, og mens vi er underveis vandrer og lever vi overgitt Guds vei og planer. Vi er villige til å GJØRE godt (ikke bare snakke og tenke godt) samtidig som vi stoler på at Gud vil virke gjennom det hele.
Kanskje er det beste å vite at av oss selv er det lite evig å frembringe, det er bare Gud som kan fremkalle det og la det flyte og virke i og gjennom våre liv…
Takk for kommentar til videre refleksjon, her fikk jeg mye å tygge på!
Det at jeg får dele Guds ord her på nettet er ganske spesielt. Tenk at min Gud er så stor at han kan bruke en liten en som meg. For sterk er jeg ikke, men Gud er alltid sterk nok for oss begge!
Varm klem med ønsker og bønn om en god dag for deg skjønne Marie, du er dyrebar!
LikerLiker