Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh. 13:35)

Jesus sier at måten vi behandler hverandre på skal være en refleksjon av den måten han elsker oss på. Men ofte opplever vi at dette ikke er tilfelle blant oss. Det er diskusjoner, krangling og navnkasting på mange områder. Det er ikke sjeldent at noen blir sendt til helvete fordi de har et annet syn på et teologisk spørsmål enn andre og det er heller ikke uvanlig at man blir fratatt både tro og Guds velsignelse. Viser dette at vi elsker hverandre? Hva tror mennesker «utenfor» om oss når vi behandler hverandre på denne måten?

Ved å handle og tale utfra kjærlighet slik Jesus befaler oss, er det ikke meg og mitt som er i fokus. Da ser jeg lenger meg selv og prøver å nå, forstå og hjelpe et annet menneske. Jeg strekker meg forbi min egen lille verden og prøver å være til oppmuntring, hjelp og støtte for en annen.

Skal vi elske hverandre kan vi ikke være fokusert på mine problemer og mine utfordringer, heller kan ikke mine meninger og min forståelse være hva som styrer. Jesus er et fantastisk forbilde i så henseende. Selv i de tider han var trett og kjente på sorg, strakte han seg ut for å hjelpe mennesker som led og søkte trøst. Og slik ønsker Gud vi også skal leve, ikke for oss selv og vårt eget, men for at Far skal få nå og berøre mennesker med sin nåde, kjærlighet og hjelp gjennom oss.