Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig.» (Matt. 12:36-37)
Guttene mine ELSKER når butikken «vår» har fremme brett med oppkuttet frukt og grønnsaker. Helt ærlig så er jeg tidvis flau over hvor mye de klarer å snike i seg, men har innfunnet meg med at det nytter fint lite å si «en er nok» og går heller for en mellomting av hva jeg mener er akseptabelt og hva de synes er greit.
Du har sikkert også opplevd at det står lassevis av folk i butikker rundt forbi og bare du nærmer deg deres akseptable snakkeområde hører du: «Vil du ha en smaksprøve?» Smaksprøver er ikke å forakte, de kan enten oppmuntre oss til å kjøpe et produkt eller de kan få oss til aldri mer putte det i munnen. En ganske grei måte å finne ut om det det gjelder er likendes eller ikke på.
Det er en type smaksprøving jeg skulle vært flinkere til å utføre enn jeg er, og kanskje gjelder det deg også? Å smake på de ordene jeg holder på å servere ut før jeg sier dem. Vil hva jeg har tenkt å frese ut bli til hjelp og oppmuntring eller vil det rive ned og ødelegge? Hvordan «smaker» egentlig de ordene jeg har tenkt å si? Er det ord som passer seg å dele? Er de til det gode for den jeg vil si dem til og hadde jeg tenkt å si dem på en måte som er gudfryktig? Den type smaksprøving er jeg ikke alltid like flink til å ta. Og der er flere ganger jeg har sittet med vond og flau smak i munnen fordi jeg sa ting jeg ikke skulle sagt.
Det er ikke alltid lett å holde tungen i tømme, det sier Bibelen også, men det betyr ikke at vi ikke skal gi det vårt beste. Vi MÅ etterstrebe å tale med fasthet, sannhet og nåde og vi må kvitte oss med søpla som så lett flyr ut av oss.
Men… vi klarer det ikke alene. Bibelen sier tydelig at det som kommer ut av munnen vår kommer fra hjertet, og derfor er det utrolig viktig at vi tar tid og tenker over hvordan det egentlig står til med oss, våre ord og handlinger avslører oss. Og så må vi ta de rette skritt videre, omvende oss, søke Gud om hjelp og gjøre opp i forhold til mennesker.
Har du tatt en «smaksprøve» på de ord som går ut av munnen din i det siste? Kanskje er det på tide å gjøre det igjen…
Ett ord for dagen 
Godt råd!
🙂
Klem i dagen til deg!
LikerLiker
Selv om det ikke alltid er like behagelig når Gud minner meg om slikt, så vet jeg at jeg trenger det og jeg er utrolig takknemlig for at han fortsetter, i trofasthet og med nåde, å gjøre sitt verk i meg.
Ønsker deg en god kveld! Klem
LikerLiker
Takk Cecilie! Du hjelper oss…….:-)
Jeg tenker at det som «kommer ut», – «kommer innenfra».
Og det som kommer innenfra.
Det kommer fra et sted.
La oss alle hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre, –
til at vi påfylles av det gode.
Da stråler det videre, –
som en lyskaster som lyser opp omgivelsene. (Mat.6,22-henv.)
Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.
LikerLiker
Nettopp det at hva som kommer ut kommer innenfra gjør at jeg gremmes ekstra mye over meg selv noen ganger… måte på hvor mye dritt det kan komme… men jeg er jo takknemlig for at Gud lyser i de mørke krokene slik at jeg kan få hjelp av ham til å røske bort noe spindelvev og sparke noen flere edderkopper ut. Og jeg tror at vi trenger å minne hverandre om disse tingene like mye som vi skal minne hverandre om håpet, nåden og kjærligheten.
Vi skal jo støtte hverandre og hjelpe hverandre videre, vi er en familie, ett legeme!
Og jeg er veldig takknemlig for at noen deler hva de kobler til når de leser og hva de tenker videre på, det hjelper meg å se lengre enn jeg selv har tenkt og utvider min horisont og dybden i hva Gud gir. Takk!
Gud velsigne deg!
LikerLiker