ordenes makt

av

Anerkjenn andre!

Jeg fikk meg ett par slag i ansiktet her om dagen, vel,egentlig var de slag i hjertet. De fortalte meg at jeg ikke dugde til all verdens og at jeg bare kunne sitte der alene på tua. Heldigvis for meg kom det også ett par gode oppmuntringer den dagen. Jeg fikk skryt som tok noe av brodden av det såre.

Det er så lett å kommentere hva vi synes ikke er bra, godt nok, riktig og annet. Men hvorfor er det så vanskelig å si hva som er bra?

Bibelen oppfordrer oss stadig til å si gode ord, til å oppmuntre hverandre, til å styrke hverandre. Som kristne burde vi derfor være ekstra påpasselige med hvilke ord vi bruker, våre ord viser hva vi lar råde i hjertet. Vi kan enten rive ned eller bygge opp, og vi er ikke kalt til å rive ned mennesker.

Det er enkelte mennesker som har en spesiell gave i å se og anerkjenne både mennesker og det gode. Det er en uvanlig blanding av godhet og oppmuntring i dem og de gjør at man føler seg vel, får nytt mot og blir takknemlig. De har en nådegave fra Herren og virker på en spesiell måte i oppmuntring. Vi er ikke alle slik og heller har ikke alle den nådegaven, men selv om enkelte er «mestere» i dette, betyr det ikke at vi andre slipper unna. Vi skal alle oppmuntre og anerkjenne, vi skal alle bygge opp, vi skal alle gi støtte og omsorg.

Bruk ordene dine med omhu, du kan ikke ta dem tilbake.

Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.  For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1. Tess. 5:8-11)

av

En liten smaksprøve?

Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig.» (Matt. 12:36-37)

Guttene mine ELSKER når butikken «vår» har fremme brett med oppkuttet frukt og grønnsaker. Helt ærlig så er jeg tidvis flau over hvor mye de klarer å snike i seg, men har innfunnet meg med at det nytter fint lite å si «en er nok» og går heller for en mellomting av hva jeg mener er akseptabelt og hva de synes er greit.

Du har sikkert også opplevd at det står lassevis av folk i butikker rundt forbi og bare du nærmer deg deres akseptable snakkeområde hører du: «Vil du ha en smaksprøve?» Smaksprøver er ikke å forakte, de kan enten oppmuntre oss til å kjøpe et produkt eller de kan få oss til aldri mer putte det i munnen. En ganske grei måte å finne ut om det det gjelder er likendes eller ikke på.

Det er en type smaksprøving jeg skulle vært flinkere til å utføre enn jeg er, og kanskje gjelder det deg også? Å smake på de ordene jeg holder på å servere ut før jeg sier dem. Vil hva jeg har tenkt å frese ut bli til hjelp og oppmuntring eller vil det rive ned og ødelegge? Hvordan «smaker» egentlig de ordene jeg har tenkt å si? Er det ord som passer seg å dele? Er de til det gode for den jeg vil si dem til og hadde jeg tenkt å si dem på en måte som er gudfryktig? Den type smaksprøving er jeg ikke alltid like flink til å ta. Og der er flere ganger jeg har sittet med vond og flau smak i munnen fordi jeg sa ting jeg ikke skulle sagt.

Det er ikke alltid lett å holde tungen i tømme, det sier Bibelen også, men det betyr ikke at vi ikke skal gi det vårt beste. Vi MÅ etterstrebe å tale med fasthet, sannhet og nåde og vi må kvitte oss med søpla som så lett flyr ut av oss.

Men… vi klarer det ikke alene. Bibelen sier tydelig at det som kommer ut av munnen vår kommer fra hjertet, og derfor er det utrolig viktig at vi tar tid og tenker over hvordan det egentlig står til med oss, våre ord og handlinger avslører oss. Og så må vi ta de rette skritt videre, omvende oss, søke Gud om hjelp og gjøre opp i forhold til mennesker.

Har du tatt en «smaksprøve» på de ord som går ut av munnen din i det siste? Kanskje er det på tide å gjøre det igjen…

av

Gud vil gi deg ord å dele

Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» (2. Mos. 4:12)

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på mennesker mens de snakker og lurt på hva jeg skal si. Der og da har jeg sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har sittet foran dataen og lest brev og kommentarer og sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Veldig ofte er jeg rådvill og vet ikke hva jeg skal si eller skrive. Jeg ser og hører at det er behov for oppmuntring, trøst, ord til ettertanke eller annet, men selv er jeg skål tom.

Helt sant.

Jeg har ofte hørt at «men du vet jo alltid hva du skal si/skrive», men det er ikke sant. Det er sjeldent jeg har glupe innfall som jeg vet er rette for det øyeblikket, jeg blir oftest veldig liten og avhengig av Guds ledelse og hjelp.

Har du vært i de situasjonene?  De øyeblikk der du står og vet at den andre forventer et svar av deg ganske snart men så har du har ingen aning om hva du skal si? Det kan være i forbindelse med vanlige hverdagslige handlinger, det kan være mennesker i nød, det kan være mennesker som lurer på noe i forhold til Gud og Jesus, det kan være du må forsvare troen din eller mye annet. Uansett hva den spesifikke situasjon er, er dilemmaet det samme: Hva skal vi svare/si/skrive?

Verset som er brukt i dag er ord Herren selv taler til Moses. Moses er ikke en mann av de mange og dype ord, han føler seg ganske forkommen og ute av stand til å fullføre det kall Gud akkurat har gitt ham. Gud gir et løfte om at Han selv skal både gi Moses de rette ord og Han skal lære ham hva han skal si.

I Luk. 12:11-12 sier Jesus noe av det samme til disiplene. Når de fremstilles for styresmakter og andre skal de ikke bekymre seg for hva de skal si, men Den Hellige Ånd vil gi dem ord å tale.

Jeremia opplever å bli kalt til profet mens han er ganske ung. Han føler seg ikke i stand til å stå i den oppgave han har fått og han er usikker på hva ha skal si. Gud sier klart og tydelig at han skal ikke si han er for ung, han skal konsentrere seg om å lyde Herren og de ord han får å dele skal han dele. (se Jer. 1:6-7).

Gud er tydelig i Bibelen på at han vil gi oss ord og dele og at Han vil lære oss hva som er riktig å si. Det som også er viktig å huske er at det er ikke våre egne kloke ord som skaper forandring og forvandling, det er kun de ord som går ut fra Gud selv og som Han puster liv og kraft inn i som har makt til å berøre og forvandle menneskers liv og omstendigheter. Våre ord kommer til kort men Guds ord kan skape forandring av evig verdi.

Nettopp det siste, at det er bare Guds ord som kan skape forandring av evig verdi, gjør at jeg mange ganger er usikker på hva jeg skal si/skrive, for jeg vet at det er ikke mine ord de trenger, det er Guds ord. Og da er det godt å vite hvilke fantastiske løfter Gud har gitt oss. Gud vil gi oss ord å dele. Når vi ikke vet hva som er riktig og si og vender oss til Herren med bønn om hjelp, vil vi oppleve å kunne gi ord i rette tid.

av

Mislikt fordi man gjør godt

At en gjør det rette, er en glede for den rettferdige, men en gru for dem som gjør urett. (Ordspr. 21:15)

Endel mennesker liker ikke at andre lykkes eller at andre er mer gavmilde og hjelpsomme enn de selv er og enkelte av disse begynner å snakke dårlig og nedsettende om den de ikke liker. Det er en stor uting og det er faktisk synd. Å gå bak ryggen på andre, å dele misnøye og halvsannheter skaper mange problemer for dem det blir snakket om. Det som skjer når man baksnakker er at man får andre til å mislike ett annet mennesker fordi man gir andre ett helt feil bilde og inntrykk av ett annet menneske. Noen vet at det blir snakket om dem, men ikke helt hva som blir sagt, andre er uvitende om det men skjønner at noe ikke er som det burde.

Baksnakking kan gi store konsekvenser. Det kan ødelegge ett menneskes rykte, det kan føre til at mennesker ikke får venner eller mister venner de har, det kan frata ett menneske fellesskap, det kan gjøre at dette mennesket blir utelukket fra å delta i tjeneste og nye oppgaver, det kan gi familien en ekstra byrde og belastning. For det er ikke bare det enkelte mennesket som blir snakket om som får lide, men også den nærmeste familie, venner og i noen tilfeller menigheten, klubben og/eller fellesskapet denne deltar i. (OG den som baksnakker må regne med at andre snakker om denne, at det er mange som mister tilliten til dette mennesket og de bør tenke: Hva synes Gud om at jeg snakker slik?)

Vi må for alle del ikke glemme at baksnakking i endel tilfeller er en del av satans plan for å underkue mennesker som lever nær Gud. Andre reagerer på at man er snill og hjelpsom, de reagerer på at man oppfordrer til å hjelpe andre i stede for å pleie eget ego og luksus, de reagerer på at man smiler og velger å ta utfordringer i tro og de reagerer på helt tåpelige ting fordi det er en kamp mellom godt og ondt, mellom kjød og ånd. Det er også viktig å huske at den som baksnakker ofte ikke forstår at de går i den ondes tjeneste ved å holde fram som de gjør.

Har du eller opplever du å bli baksnakket fordi du gjør godt eller fordi du velger å gå Guds vei? Husk at det er en som prøver å få deg til å gi opp. Du er en trussel for djevelen og han bruker menneskers onde tunge for å prøve å stoppe deg.

Fortsett å gjøre det gode, du vil få lønn i rette tid. Vær ikke bekymret for konsekvensene, be Gud gripe inn og snu det til noe godt og be han beskytte deg og dine. Aldri ta tilbake med samme mynt, vær bevisst på å alltid snakke godt om andre og kommer du ikke på noe, hold munn. Husk at det er ikke mennesker, men makter og myndigheter i åndeverdenen vi kjemper mot. Og viktig viktig: Gå til Gud med sorg, smerte og frustrasjon. Gud ser, Gud forstår og han vil hjelpe deg gjennom denne tiden også.

av

Tal ord til velsignelse

La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. (Ef.4:29)

Vi har ikke helt kontroll på tunga vår, det plumper ut det ene med det andre som aldri skulle vært sagt. Vi trenger virkelig å være bevisste på hvordan våre ord påvirker andre. Bygger de opp eller river de ned?

Må Herren velsigne din inngang og din utgang,
må Hans beskyttelse verne deg og alle dine
og må Guds fred fylle ditt hjerte!
Må Herrens sannhet fylle dine tanker
og lede deg i dine avgjørelser,
må Guds styrke fylle dine steg
og Hans kraft og kjærlighet finnes i dine ord.