Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra graven. De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. (Sal. 107.19-21)

En morgen mens jeg satt og ba så kom jeg til å tenke på en episode som skjedde for flere år siden. Yngstegutten hadde vært gjennom en operasjon og det gikk ikke så bra etterpå. Vi hadde vært hjemme 8 dager, men han spiste og drakk minimalt. Tårespruten stod bare han prøvde å svelge melon og jeg visste at hvis ikke dette snudde så ble det sykehus igjen. Plutselig om kvelden den 8.dagen kjenner jeg at nå er det nok og jeg begynner å be med en styrke og en visshet jeg ikke hadde hatt i denne situasjonen tidligere. Jeg føler at Gud ved sin Ånd forteller meg hvordan jeg skal gripe dette fatt og jeg gjør disse tingene gjennom hele natten til en tidlig morgentime når Gud sier: Nå er det nok! La gutten sove noen timer.

Jeg gjør så og vekker han klokka 9, lager frokost og vi setter oss for å spise. Jeg kikker på gutten som spiser som normalt og spør hva som har skjedd? Knøttet på 4 1/2 år forteller at mens han sov hadde Gud sagt til ham at han måtte begynne å spise igjen, så da måtte han jo det. Jeg smiler og takker Gud.

Hva jeg mest tenkte på denne gangen var at da Gud sa til gutten min at han skulle begynne å spise igjen, så mente ikke Gud at han skulle klare det i egen kraft og styrke. Du ser jo utfra hva jeg har beskrevet at det ville vært umulig. Da Gud sendte det ordet til min gutt så hadde han også gjort ferdig alt som trengtes for at gutten kunne gjøre som Gud sa. Gud sendte sitt ord og leget gutten, så var det opp til gutten å tro Guds ord og begynne å gjøre hva Gud sa. Han tvilte jo aldri på at hvis Gud sa han skulle spise, så ville han også klare å spise uten å få vondt, han trodde helt enkelt Gud. (en annen historie jeg tenkte på i denne sammeheng er i Luk.5.17-26) De ord Jesus taler bærer med seg den nødvendige kraft til at mannen som mottar dem har mulighet til å handle på dem)

Vi kan ikke bare håndplukke løfter vi liker i Guds ord og kreve dem oppfylt av Gud. Jeg mener alle Guds løfter gjelder oss, men det er noe med de løfter som vi bare vet at Gud har gitt oss. Vi trenger å søke Gud både i bønn og lesing av Ordet til vi opplever at «Gud sendte sitt ord», til vi får et løfte, et ord som vi bare vet er fra Gud til oss inn i vår situasjon. De som har fått slike ord og løfter vet godt hva jeg mener. Det er plutselig bare noe du vet med hele deg og du vet at dette er Guds ord og løfte til deg. Du vil høre enkelte omtale det som Rhema-ord(kort innføring nederst), jeg personlig er veldig glad i hvordan sal 107 sier det: Gud sendte sitt ord. Noen ganger opplever vi at disse ordene blir virkelighet ganske raskt, som gutten min gjorde, andre ganger skjer det ingen ting i det synlige. Men om vi ikke ser noe skjer så har vi Guds ord og løfte på at det vil skje.

Vi har et ansvar for å fortsette å tro uansett hva omstendigheter og tiden sier. Det ord Gud har sendt vil virke hva det er sendt for, det løfte Gud har gitt vil komme til live, Gud er trofast i alt han sier og gjør. Har han sagt noe, vil det bli slik. Stol på at den Gud som har gitt deg sitt ord, sitt løfte, også er mektig til å gjennomføre hva han har lovet deg. Verset under har et mektig løfte om at Gud vil hjelpe og frelse den som har blikket festet på ham og har sin tillit til Herren, la oss være av dem som i tålmodighet og utholdenhet venter på Herrens forløsning og hjelp og ikke lik de som omtales i siste linje…

For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. (Jes. 30.15)

Logos og Rhema:
a) I Bibelen brukes to ulike greske ord for å beskrive Guds Ord. Det ene er logos og det betegner det nedskrevne Guds Ord. Logos forteller oss om hvem Gud er, hans frelsesplan og mye annet, det er det konstante, uforanderlige ordet som er vår rettesnor i alt.
b) Men vi har ikke en Gud som er stille, gjennom hele historien har Gud talt til mennesker. Gud ønsker fellesskap og han taler både i det skrevne ord men også til den enkelte i de situasjoner vi er oppi i livet. Det opplevde fellesskap der Gud taler til oss kan skje mens vi leser Bibelen, men også uten at vi leser og det er de ord vi får i disse stunder vi kaller Rhema-ord. De ord Gud taler til oss, enten mens vi leser eller i andre situasjoner.
c) Så er det viktig å huske at vi trenger både logos og rhema. Mange er ført på ville veier fordi de bare går etter hva de tror Ånden sier og andre er ført inn i loviskhet fordi de bare holder det skrevne ord som eneste sannhet. Rhema går aldri utenfor logos, men logos blir til liv og virkelighet i vår ånd og vårt liv gjennom rhema.