Det er av bare nåde

«Men ved din store godhet kan jeg gå inn i ditt hus» sier David i salme 5,8a og det drar tankene mine mot at uansett hvor vi er i livet så må vi aldri glemme at det alltid er av bare nåde. Nåden frelste oss, nåden vil bevare oss og nåden vil ta oss helt hjem. Nåde, hele veien.

Jeg måtte ut på en ekstra tur og kjøringen havnet i den vakre tiden av vinterdøgnet. På vei ut så var det sol i øynene og rolig kjøring, mens da jeg var på vei hjem var sola på vei ned og den lyste vakkert over fjelltoppene og himmelen begynte å få den fine blåfargen. Det var bare nydelig å se på, begge veier, men det gjorde også at jeg kjørte litt ekstra forsiktig. Selv med solbriller på var det områder der veien var vanskelig å se fordi sola traff rett i øynene. Helt ærlig så var en av de første tankene som slo meg på hjemveien: Når rikdom kommer, pass på at dere ikke fanges inn av den. Advarselen som Israelsfolket fikk før de gikk inn i det lovede land. Samtidig som det er et løfte om at gode tider kommer, er det også en advarsel om å vokte over hjertet.

Er det noe vi mennesker er flinke til så er det å la oss fange av livet. Om det er gode dager så lar vi dem fange oss inn og glede, enkelhet og framgang skaper fred og ro i hjertet og gir styrke og mot til å fortsette. Når det er godt å leve er det fort å glemme at også i de gode dager er vi avhengige av Guds nåde og at alt, både frelsesverk, helliggjørelse og velsignelser hviler på Guds nåde. Er dagene av de tunge slag så lar vi oss fange inn av dem også, bare på en annen måte. da er det motløshet og frustrasjon, maktesløshet og svakhet vi kjenner på, og vi kan oppleve at lyset har vanskelig for å bryte mørket vi føler på og fylle tomheten som råder på innsiden. Vi vet inderlig godt at vi trenger Guds nåde, alt i oss og rundt oss sier det høyt og tydelig, men likevel kan vi la oss fange inn av det tunge og vanskelige og fjerne blikket fra Jesus og Guds nåde. Ja til og med de gangene når dagene er bare middelmådige og hverdagen er gjentagende rutine lar vi oss fange inn av. Noen ganger er det godt å kjenne på tryggheten og andre ganger blir det monotont og litt for grått. Hverdager av det gjennomsnittlige slag kan like mye dra vårt blikk bort fra Gud som gode og vonde dager kan. Uansett hvor vi er i livet og uansett om vi har gode, vonde eller middelmådige dager er det nåden som gjør at vi er frelst og at Gud ser med velvilje og behag på oss.

Det er Guds store godhet som gjør at vi alle slags dager kan komme fram for hans trone med takk og pris, med bønn om hjelp, med sukk fra usikre og rådville hjerte og med ønske om at de gråe dager skal bli litt mer fargerike og gledelige. Og uansett hva slags dager vi møter bør Davids bønn være vår: «HERRE, led meg i din rettferd så fienden ikke når meg. Gjør veien din jevn for meg» (Sal.5,9). Alle slags dager og stunder kan fange oss inn, men det Guds store godhet og nåde mot oss som gjør at vi kan søke Guds ansikt og komme fram for hans trone med takk, bønn og lovpris uansett hva slags dag vi opplever.

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s