To Be With You

“Yes, I have loved you with an everlasting love;
Therefore with lovingkindness I have drawn you.
Again I will build you, and you shall be rebuilt…
(Jer. 31:3-4a)

You are beautiful
and my desire is to be with you,
to shower you with love and grace
as we together walk through life.

I don’t wanna take you freedom,
I want to win your heart.
I don’t wanna make you follow rules,
I want to give you a new heart.

I don’t wanna make you work harder,
I want to make your soul dance.
I don’t desire all you can do for me
I only want you affection and love.

My desire is to be with you,
to sustain you every day.
To carry you when life is tough
and dance with you when it’s good.

There is no one as fair as you,
no one so precious and lovely.
You have captured my heart
and I love you with an everlasting love.

You are beautiful
and my desire is to be with you,
to shower you with love and grace
as we together walk through life.

En ny start

2015, et helt nytt år. Noen går inn i det med tanken om «nytt år, nye muligheter», mens andre er mer som meg «nytt år, samme gamle utfordringene». Den første virker så positiv, den andre er mer negativt ladet. Men for meg er det realiteten, utfordringene forsvinner ikke fordi om årstallet er forandret. Men en ting er uforanderlig, Guds nåde.

Jeg kunne trengt en ny start, tenk å fått en hverdag uten alle disse utfordringene og begrensningene, det hadde vært noe. Jeg hadde likt det. Men så er det en tanke som forsiktig sniker seg inn og hvisker stille at hos Gud kan jeg få en ny start hver dag. Jeg trenger ikke vente på de store ytre forandringene, jeg kan hver dag få begynne på ny, hver dag få oppleve ny fylde av Ånden, hver dag få hvisket ord om at jeg er betydningsfull og viktig, elsket som jeg er og med den hverdagen jeg har, hver dag kan være en ny start.

Jeg gikk inn i året uten nyttårsforsetter. Ikke fordi jeg er imot dem, men fordi jeg ikke trenger flere påminnelser om alt jeg ikke kan og klarer. Jeg trenger ikke mislykkes i mer, så derfor beskytter jeg meg selv fra den frustrasjon, brist i selvtilliten og det nederlag jeg vet ville kommet hadde jeg satt meg mål. For mitt mål er å komme igjennom denne dagen på en god måte, det er så langt jeg klarer tenke.

Jeg lever i hovedsak en dag om gangen, selv om det er ting som må planlegges og forberedes der framme også, må jeg ha hovedgfokuset her og nå. Det er positivt med tanke på å «la hver dag ha nok med sin egen plage», men det er også negativt da det er lett for å henge seg opp i her og nå og glemme alle tidligere gode ord og opplevelser. Glemmer jeg Guds godhet og menneskers varme omsorg, blir den enkelte dag for tung og trist. Det er viktig å huske nåden, å huske Herrens trofasthet, å huske menneskers utstrakte hender og varme hjerter og at det finnes ufortjent gunst og velvilje fordi vi er elsket forbi alt forstanden klarer å forstå. Nåde. Nåde for meg. Nåde for deg.

Om du som meg ikke kan starte helt på nytt i hverdagen din, i livet ditt og i forhold til mennesker rundt deg, husk at Gud alltid tilbyr en ny start, og Han gir dem flere ganger. Han er ikke nadig og holder tilbake, nei hver dag får vi lov til å på ny være elsket, på ny bli fylte, på ny bli velsignet, på ny få ord til trøst og oppmuntring, på ny få en ny start. Ikke fordi vi er så gode og klarer så godt, men fordi Gud er kjærlighet og fordi Jesus kom og tok alt på seg. Nåde.

Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. (Klag. 3:22-23)

Takk for alle gode ord dere sendte min vei i året som gikk, det har betydd mye for meg!
Ønsker alle et godt og velsignet nytt år! Må vi vokse i kunnskap og kjennskap til vår Herre og Gud og må vi knyttes stadig tettere sammen med nådens og kjærlighetens bånd. 

Med ønske om en fredfull julehøytid

Jeg kommer ikke til å poste mer i år og ønsker med dette alle lesere en god, velsignet og fredfull julehøytid og må det nye året bli rikt på Gudsnærvær, erfaringer, opplevelser, glede og alle andre av Guds gode gaver til oss. Må vi alle vokse i avhengighet, kunnskap og kjennskap til vår hellige og kjærlige Gud.

Himmelen inntar jord

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. (Jes. 9:6)

Jesus ble ikke født på et fancy hotell med glitter, stas og fremragende roomservice, men i en stall der dyr gikk rautende, bæsjende og knaskende omkring. Han ble ikke lagt i ei seng med passe fast madrass og varme tepper, men i ei krybbe med stikkende høy ispedd fuktig dyresikkel. Jesus ble ikke ønsket velkommen av byens borgermester og det ble ikke holdt baby-fester med fine gaver til mor og barn. Jesus ble beundret og ønsket velkommen av de utstøtte og foraktede, av gjetere som kom tuslende inn til byen en sen nattestime. Det var ikke et stort neon-skilt som blinket at NÅ er han født og heller ingen avbrutte fjernsynssendinger med «Breaking News» som fortalte at “dette skjer i Betlehem akkurat nå”, men ute på markene lød vakker englesang fra himmelen og engler forkynte frelserens komme for noen få tobeinte og flere firbeinte.

Himmelen inntok jord den dag. Englesang fylte de utstøttes ører og gjeterne fikk være de første til å høre den nyhet som har forandret verden mest. Jesus ble ikke født inn i det perfekte, men i det ufullkomne. Han som var fullkommenheten selv kom inn i en verden fylt med fattigdom, overseelse og lassevis av ufullkommenhet.

Hvorfor Gud valgte å gjøre det slik vet vi ikke. Kanskje var det for å utfordre det etablerte og religiøse han visste ville vokse fram? Kanskje var det fordi Guds rike er et opp-ned rike? Kanskje er det fordi ingen skal føle seg for dårlige til å komme til Jesus.

Da himmelen inntok jorden var det for at det ufullkomne, som deg og meg, skulle få møte, erfare og omsluttes av himmelen selv. Ingen av oss er for små eller dårlige til å komme til Jesus, vi er alle en del av de «oss» som dagens vers snakker om. Han kom inn i en verden preget av ufullkommenhet for å frelse nettopp oss.

Du er velkommen

Fra tidens morgen solen lyste klart,
bragte liv og viste vei.
Gud var alltid nær vår jord
og ønsket å få lede oss.

Vi søkte vårt og gikk helt egen vei,
ut av lys og inn i mørke vandret vi.
Strev og slit ble dagens bør,
da vi snudde ryggen mot vår Far.

Lengsel og smerte fylte Gud,
da vi vandret bort fra ham.
Alltid har hans hjerte vært
fylt av kjærlighet og nåde stor

Ned til vår jord han en dag steg
og ble som barn i krybben lagt.
Det lys vi en gang skjøv langt bort
kom selv hit ned og mørkets makt ble brutt.

Kom til krybben, sku hans komme
kom til korset, sku hans frelse.
Det er plass til alle der,
se det liv som Gud oss sendte.

Du møtes vil med åpne armer,
det er nåde, fred og håp for deg.
Fra krybbens tre til korsets tre
Gud strekker sine armer ut mot deg.

Du er velkommen, alltid velkommen,
nåden holder òg for deg.
La krybbe og kors få fortelle deg,
hvor stor en kjærlighet du er elsket med.

Du grønne glitrende tre

Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. (2. Kor. 5:16)

Hele vårt liv og alt vi gjør burde være sentrert rundt Kristus, og det gjelder også hvordan vi pynter til jul. Pynter vi på en slik måte at det peker mot Kristus og mot den store nåde og glede vi har fått del i eller er det blitt noe mer sekulært og verdslig rundt det hele? Ser mennesker at vi faktisk tror på “den gamle myten” når de ser hvordan vi har pyntet eller ser de kun at det er fint og koselig? De siste tiår er fokuset gått fra tro til stæsj og hvis vi ikke er bevisste i våre egne liv, er det fort gjort at vi henger med på hva som skjer rundt oss. Men vi skal ikke pynte slik de som ikke tror gjør, det skal synes at vi tror at julens budskap er Jesus, han som kom som verdens frelser for å forsone menneskene med Gud.

Mange er ikke klar over at mye av pynten vi henger på treet har hatt en dyp kristen mening, og det er hva vi kort skal inn på nå. Juletreet er egentlig ikke en kristen skikk, men da det ble presentert i det dansk-norske kongeriket på 1800-tallet var det som et kristent symbol.

Treet er hva som beskrives som eviggrønt og det forteller om liv og vekst. For kristne er det også et minne om livets tre i Paradis og om den gjenopprettelse som kom da Jesus ble hengt på et tre, på korset. Juletreet minner oss altså om at det er nytt håp og nytt liv å få.

Lysene vi henger på treet skal minne oss om at Jesus er verdens lys. Han kom inn i en mørk verden og vil la sitt lys stråle i våre hjerter.

Stjernen i toppen skal minne oss om stjernen som vismennene fulgte. Antall spisser på stjernen betyr forskjellige ting. 4 gjør at stjernen minner om et kors, 5 er det antall sår Jesus hadde på korset (rygg, hender, ben, hode og siden) og 6 er det samme som i Davidstjernen.

Halmfigurene er symboler på halmen som var i krybben der Jesus ble lagt. Og da er det kanskje ikke så rart at noen av halmfigurene er av dyr, for det var jo dyr i stallen!

Lenkene skal minne oss om at vi er alle knyttet sammen, vi er en familie, et broderskap. Vi kan ikke klare oss alene, alle trenger andre. Vi er aldri sterkere enn den svakeste blant oss og derfor er det så viktig at vi hjelper og støtter hverandre.

Så er det fuglene. Duen er et symbol på Den Hellige Ånd, akkurat som fuglene vi setter på treet også er. Gud forlot oss ikke alene, han gav oss sin gode Ånd og i ham har vi hjelp, trøst og alt godt vi trenger.

Hjertene som vi henger opp skal minne oss om Guds stor kjærlighet til menneskene. Og det tar meg til den siste tingen jeg vil nevne nå, julekulene. Kulene minner oss om at Gud holder verden i sin hånd og om den store kjærlighet han har for alle mennesker.

Vet du, noen ganger skjer det at pynten vi har går i stykker. Vi kan kanskje fikse noe, mens annet må kastes. Er det ting vi verdsetter ekstra mye kan det være litt trist, men selv om vi er glade i de tingene, må vi ikke glemme at det er bare ting. Hva juletreet og all pynten skal minne oss om er at Gud er tilstede og at han elsker oss alle. Skulle noe gå i stykker i våre hjerter eller vi selv, ubevisst eller bevisst, ødelegger noe, så holder Gud oss i sine hender og han vil hjelpe oss. Det er ting vi mennesker ikke kan fikse, men for Gud er ingenting umulig.

Å vente på løftets oppfyllelse

En mann vi ikke hører om i selve juleevangeliet er Simeon. Vi får vite litt om han når Josef og Maria tar Jesus med til tempelet for å bære han fram for Herren og gi et offer slik Moseloven sa de skulle gjøre (Luk. 2:22-24).

I tempelet i Jerusalem er det en mann som heter Simeon og det står at han var en rettskaffen og gudfryktig mann som ventet på Herrens trøst. Simeon var fylt med den Hellige Ånd og Ånden hadde tidligere fortalt han at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens salvede. Den dagen kommer han til tempelet ledet av Ånden, og når han ser Josef og Maria med barnet vet han med en gang at dette er det barnet han har hørt om (Luk. 2:25-28).

Hva jeg har tenkt på noen ganger er at vi vet ikke hvor lenge Simeon hadde ventet… Kanskje fortalte Guds Ånd ham dette for ett år siden, kanskje for fem år siden og kanskje for ti år siden. Vi vet ikke hvor lenge han har ventet. Men jeg har noen ganger lurt på om han tenkte og følte slik jeg inni mellom gjør. Var det virkelig deg jeg hørte Gud? Vil jeg virkelig få oppleve dette? Hvor lenge må jeg vente? Vi mennesker har lett for å tvile og miste tålmodigheten… Og jeg har lurt på om Simeon også følte og tenkte slik inni mellom etter som årene gikk. Vi vet ikke sikkert, men han var et menneske som deg og meg.

Hva vi derimot vet er at han trodde og stolte på hva Gud hadde sagt til ham og at han ventet med håp til dagen endelig var der. Han var også lydhør for de ting Gud fortalte og han handlet i lydighet på de ord han fikk. Og her kjenner jeg at jeg kommer til kort i enkelte ting, jeg kan bli så frustrert at jeg ikke alltid hører hva Gud sier. Og det er også ganger der jeg hører, men velger å overhøre fordi jeg ikke helt forstår eller tror de ord jeg hører. Må vi alle dra lærdom av Simeon sitt eksempel på å lytte og lyde.

Det kan være mange ting vi venter på at skal gå i oppfyllelse. Gud har gitt mange løfter i sitt ord og de fleste av oss har også egne personlige løfter vi venter på skal bli oppfylt. Det er ikke alltid like lett å vente, og å vente på en god måte, men vi kan hvile i visshet om at hvis vi ikke gir opp, så vil vi en dag se løftet oppfylt, slik Simeon gjorde.

Den dagen Simeon ser løftet oppfylt og han holder Herrens frelse i armene, er en dag der hjertet hans fylles med takknemlighet og ærefrykt. Den glede og lovprisning han uttrykker når han holder Jesubarnet i sine hender, er ekte og fylt med dyp hengivenhet og takknemlighet. Det er en glede som favner både fortid, nåtid og fremtid.

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har lovet.
For mine øyne har sett din frelse,
som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
Et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.
(Luk. 2:29-32)

Simeon er en mann som ikke mistet troen og håpet, og det er noe vi alle kan lære mye av. La oss tro Herrens ord som sant, uansett hvor usannsynlig eller umulig det ser ut. Gud holder alle sine løfter og hva han har sagt vil han gjennomføre. Fatt mot dyrebare venn, Herren er en trofast Gud.