eksempel

av

En lydighet til etterfølgelse

Hvilken person involvert i Jesu unnfangelse og fødsel tenker du på når jeg sier at vi finner en lydighet til etterfølgelse? Kanskje tenker du som meg raskest på Maria, Jesu mor? Men det er et annet menneske som har fasinert meg denne adventstiden med sin stille tillit og lydighet, nemlig Josef.

Josef var utvalgt av Gud til å være Jesu adoptivfar, og med det må vi anta at han, som Maria, hadde en spesiell ydmykhet og gudsfrykt med seg. Gud hadde på forhånd utvalgt ham til å være den som skulle beskytte, elske og oppdra Jesus i gudsfrykt og loven. Josef var ikke bare viktig fordi han stammet fra Davids ætt, men også for den han var i sitt indre.

Tidligere har vi vært inne på at det var ikke en enkel situasjon Josef havnet i da han fant ut at hans trolovede var gravid, men som den gudfryktige mann han var så handlet han ikke uten å tenke nøye gjennom ting. Han forholdt seg til Guds lov, men samtidig så ville han handle barmhjertig mot Maria.

Den første natta Josef fikk englebesøk i drømme så får han høre «Josef, Davids sønn» (Matt.1.20). Vi vet ikke hvorfor engelen begynner med disse ordene. Kanskje er det for å forberede Josef på hva som kommer etterpå? For å dra fram i hans minne at Messias skal være av Davids hus og ætt? Vi vet ikke, fordi det ikke står, men det må uansett ha vært viktig siden det blir sagt. Det neste engelen sier er at Josef trenger ikke å være redd for å ta Maria hjem til seg som hans kone, fordi barnet er av Den Hellige Ånd (v 20). Dette gir oss en anelse om at det er ting som Josef har fryktet for. Det er nok en blanding av ting, den ene er at han var gudfryktig og ville være trofast mot Guds ord. Den andre er muligens knyttet til alle de rykter som ville komme om han, Maria og deres familie. Var dette noe han kunne stå i? Men jeg tror også det er en tredje, knyttet til hva engelen så sier; at Maria skal føde en sønn og Josef skal gi han navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Og at dette skjer for å oppfylle profetien i Jesaja om jomfruen som skal bli med barn og føde et barn som skal kalles Immanuel, Gud med oss (v21-23). Hadde jeg hørt de ordene, og forstått at engelen sier jeg skal være far for Guds Sønn og verdens frelser, hadde jeg blitt vettskremt og fristet til å trekke meg langt unna. Hvor sannsynlig er det at også dette var en av de ting Josef ikke skulle frykte for? Stor, spør du meg.

Når Josef våkner så gjør han akkurat hva engelen påla og tar Maria hjem til seg som sin kone (v 24). Han tar ikke tid til å kjenne på egne følelser, se på egen framtidsutsikter eller skrive for-imot liste, han handler umiddelbart på det Guds ord han har fått. Han er lydig umiddelbart, fordi han vet det kommer fra Gud. Kanskje tenker han på hva dette vil innebære av vanskeligheter, skam og annet, men det får ikke kontrollere hans handlinger. Han ikke bare hører Guds Ord, han gjør etter det, uten tanke for hva det kan koste ham personlig og følelsesmessig, både privat og offentlig.

Josef tar på seg det kall som er over hans liv og han blir den beskytter, omsorgsperson og styrke som både Maria og Jesus trenger. Han er en gudfryktig mann, og vi ville brukt ordtaket «han er hel ved» om ham. Hans villighet til å adlyde Gud ser vi igjen litt senere når han på ny får besøk av en engel i drømme. Denne gang får han beskjed om å stå opp å ta barnet og moren å flykte, og Josef handler umiddelbart på ordet han får (2.13-14). Når faren for barnets liv er over, blir han igjen fortalt av en engel i drømme at han kan returnere med familien og når de kommer til Israels land og han får høre hvem som styrer hvor, blir han varslet igjen. Hver gang handler Josef i lydighet på Guds Ord.

Tror du det var enkle valg? Tror du ikke Josef også hadde de indre kamper som vi har når det gjelder å adlyde Guds Ord? Han var ikke overmenneske, han var en vanlig mann som vi er vanlige mennesker med tanker, følelser, uroligheter og usikkerheter. Men han var en gudfryktig mann, og gudsfrykten viste seg i handling gjennom å alltid handle på hva han visste var Guds Ord uten hensyn til eget ve og vel, eget rykte og eget behag. Han valgte å følge Gud hvor Gud ledet ham.

Vi tenker raskt at det var Jesus som måtte følge etter Josef, men egentlig er det Josef som følger etter Jesus. Det lille barnet Josef elsker, beskytter og oppdrar, er Guds Sønn, men det er samtidig Gud som sender Josef til forskjellige steder. Vi kan finne det vanskelig å adlyde det klare Guds Ord mange ganger, fordi vi setter oss selv over lydigheten mot Guds Ord, nettopp i disse ting er Josef et vakkert eksempel til etterfølgelse. Han holdt ikke sitt eget liv så kjært at det hindret ham fra å adlyde Gud. Versene under er en profeti om Jesus, men jeg føler første og siste del også gir et lite bilde av Josef og hans lydighet. Hvordan er det med oss?

Du har ikke glede i offer og gaver – du har åpnet mine ører – brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg.

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre.»

Salme 40,7-9
av

Hvordan forholder vi oss til Jesus?

Jeg har hver dag gått og sukket til Gud om tanker jeg skal dele. Noen dager kommer det mens jeg leser andaktsbøker, bibel eller systematisk teologi, andre dager så kommer det utover ettermiddagen etter som jeg ber eller tenker over hva jeg har tatt inn. I dag var det liksom tungt- og litt tomt. Kanskje fordi jeg også følte meg slik? Uka startet med to dager omgangssyke for å gå rett over i (til nå) to dager med forkjølelse og feber. Jeg gikk og tenkte på ulike sider med juleevangeliet, men det var liksom ikke noen respons i mitt indre. Det gjorde ikke noe med meg. Og det er skumle saker. Å kunne lese om det fantastiske Jesus har gjort, å kunne gå og tenke over det og kjenne på… ingenting.

Da kveldinga satte inn ble lysene i den 7-arma lysestaken i vinduet så tydelig og tanken; Jesus kom som lys inn vårt mørke slo ned. Takknemligheten reiste seg og jeg kunne ikke annet enn å takke han for at han villig kom til jord for å sone vår straff, rense og sette oss fri- og føre oss inn i fellesskap med seg selv og Gud. For en kjærlighet! Ikke bare fra Jesus, men også Faderen!

Matteus 2.1-12 har fått overskriften vismennene hyller Jesus, men det er mye mer i de få versene enn akkurat det. Vismennene har fulgt stjerna i maaange mil og endelig er de i Jerusalem der de spør seg rundt etter den nye kongen. Dette skaper selvsagt litt oppstyr, for hvilken ny konge? Samtidig så når ryktet om de rare mennene med det merkelige spørsmålet raskt Herodes som tilkaller dem for å få vite mer. Han er absolutt ikke interessert i en utfordrer, men dette skjuler han gjennom å late som om han også vil tilbe. Siden han ikke har peiling på hva de snakker om når det gjelder en jødisk konge tilkaller han sakkyndig ekspertise. Jødiske skriftlærde av ypperste sort kommer inn og de har raskt svaret på de spørsmål som blir stilt. Jo da, de vet selvsagt hvor denne kongen er blitt født, det er i Betlehem! Og de kan fortelle akkurat hvor det står også. Herodes sender vismennene på dør med beskjed om at de må komme tilbake å fortelle hvor denne kongen er å finne og avgårde farer de. Når de finner barnet på morens fang faller de ned på kne og hyller ham, og de overrekker også gaver.

De tre hovedgruppene av hvordan mennesker reagerer på Jesus finner vi i disse få versene. Det er de som ligner vismennene; de tror, de søker og de tilber (kanskje har de ikke alltid den mest fullstendige forståelse, men de handler etter hva de vet). Det er de som likner de skriftlærde, de kjenner Ordet men er likegyldig i forhold til det (de vet best av alle hvor Messias skulle bli født men er absolutt ikke interessert å å reise dit selv- eller i dag; de vet hva Guds Ord sier er riktig og galt, men vil ikke leve etter det). Og det er Herodes-gjengen, de hører, vil ikke ha noe med det og prøver i tillegg å ødelegge det (fiender av både Jesus, Gud, det bibelske budskap og de som står på Ordet).

For mange er advent og jul fylt med mange tradisjoner både når det gjelder tekster de hører og sanger de synger, og dette er farlig hvis vi ikke er bevisste. Det kan fort bli noe vi gjør litt automatisk, og selv om det gleder oss er det mer fordi det er tradisjon enn at det er fellesskap med Jesus. Som stjerna ledet vismennene til Jesus må vi huske at julens budskap og sanger må ta oss til Jesus og føre til tilbedelsesoffer; det er i Jesus vi har alt.

Og en liten ettertanke med bønn;
Vi kjenner alle mennesker i de ulike kategoriene, og vi vil møte mennesker lik dem alle i tiden som kommer, ber vi Gud om å hjelpe oss til å være lys inn i deres hverdag utfra hva Han vet de trenger å høre fra oss eller se i våre liv? Gud hjelp oss å være vitner om din store kjærlighet og nåde mot oss i Kristus Jesus for alle dem vi møter. I Jesu Navn, amen.

av

Et liv til etterfølgelse

Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. (1. Pet. 2:21)

Det er foruroligende og forvrengt evangelium som forkynnes mange steder i dag. Om du ikke har tenkt over det før, så er det framgangsevangeliet som forkynnes ikke av det gode. Det er et fokus på at jeg kan ha mitt beste liv nå, jeg har alt i Kristus her på jord, jeg har legedom, jeg har krav på suksess, glede og god status, jeg har hva Gud lover, jeg har og jeg kan kreve min rett fordi jeg er frelst. Jeg.

Det er viktig at Guds frelse forkynnes, men det er noe som kommer etter det også. Det er mange som elsker å høre om alt hva de kan få hos Gud og alt de kan være. De vil gjerne høre om alt de er frelst og fri fra, men kommer du å forkynner hva de skal gjøre og være for Gud blir låta en annen og mange trekker seg tilbake. Det var en kostnad de ikke så komme. Er jeg ikke frelst for at Gud elsker meg og skal hjelpe meg? Skal jeg gi avkall på mitt eget og leve bare for Gud og andre? Skal jeg ofre min lykke, suksess og komfort for å hjelpe andre?

Det har vært et veldig fokus på Guds frelse i flere sammenhenger og denne ensidigheten kan føre til selvsentrerte, egoistiske kristne som egentlig lever utvannede og fasadepregede kristenliv. Vi hører hva Gud har frelst oss fra og at vi kan ha alt som kjennes og føles godt ut.

Det er ikke slik at Gud er til for oss, det er vi som er til for Gud. Det er riktig at vi trenger å få ordet som fører til omvendelse og som fører oss inn i Guds type frihet, men vi kan ikke bare fokusere på alt hva vi er frelst fra. Etter omvendelsen må vi bevege oss videre. Vi kan ikke sitte å forvente at Gud skal oppfylle alle våre lyster og ønsker, vi må bevege oss videre inn i hva vi er frelst til. Guds rike er ikke et rike der jeg er i fokus, Guds rike er et rike der jeg blir mindre og mindre og hvor jeg lever for at Guds Navn skal bringes ære og at andre skal bli frelst. Og i dette har vi et godt og stort forbilde; Jesus. Han som ikke levde for seg selv men for å gjøre Fars vilje, han som ikke sparte sitt eget liv, men utøste det for de mange. Han som ikke svarte igjen da han ble hånet. Han som elsket til og med dem som forlot ham og den som bedro ham. Jesus. Her kommer dagens vers en gang til, og jeg oppfordrer deg til å tenke over hva det egentlig sier og betyr.

Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. (1. Pet. 2:21)