Et liv til etterfølgelse

Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. (1. Pet. 2:21)

Det er foruroligende og forvrengt evangelium som forkynnes mange steder i dag. Om du ikke har tenkt over det før, så er det framgangsevangeliet som forkynnes ikke av det gode. Det er et fokus på at jeg kan ha mitt beste liv nå, jeg har alt i Kristus her på jord, jeg har legedom, jeg har krav på suksess, glede og god status, jeg har hva Gud lover, jeg har og jeg kan kreve min rett fordi jeg er frelst. Jeg.

Det er viktig at Guds frelse forkynnes, men det er noe som kommer etter det også. Det er mange som elsker å høre om alt hva de kan få hos Gud og alt de kan være. De vil gjerne høre om alt de er frelst og fri fra, men kommer du å forkynner hva de skal gjøre og være for Gud blir låta en annen og mange trekker seg tilbake. Det var en kostnad de ikke så komme. Er jeg ikke frelst for at Gud elsker meg og skal hjelpe meg? Skal jeg gi avkall på mitt eget og leve bare for Gud og andre? Skal jeg ofre min lykke, suksess og komfort for å hjelpe andre?

Det har vært et veldig fokus på Guds frelse i flere sammenhenger og denne ensidigheten kan føre til selvsentrerte, egoistiske kristne som egentlig lever utvannede og fasadepregede kristenliv. Vi hører hva Gud har frelst oss fra og at vi kan ha alt som kjennes og føles godt ut.

Det er ikke slik at Gud er til for oss, det er vi som er til for Gud. Det er riktig at vi trenger å få ordet som fører til omvendelse og som fører oss inn i Guds type frihet, men vi kan ikke bare fokusere på alt hva vi er frelst fra. Etter omvendelsen må vi bevege oss videre. Vi kan ikke sitte å forvente at Gud skal oppfylle alle våre lyster og ønsker, vi må bevege oss videre inn i hva vi er frelst til. Guds rike er ikke et rike der jeg er i fokus, Guds rike er et rike der jeg blir mindre og mindre og hvor jeg lever for at Guds Navn skal bringes ære og at andre skal bli frelst. Og i dette har vi et godt og stort forbilde; Jesus. Han som ikke levde for seg selv men for å gjøre Fars vilje, han som ikke sparte sitt eget liv, men utøste det for de mange. Han som ikke svarte igjen da han ble hånet. Han som elsket til og med dem som forlot ham og den som bedro ham. Jesus. Her kommer dagens vers en gang til, og jeg oppfordrer deg til å tenke over hva det egentlig sier og betyr.

Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. (1. Pet. 2:21)

Annerledesuka – torsdag

Om hvorfor denne uka er en annerledes uke kan du lese —> HER

Dagens anbefaling i bloggverdenen er plassert i Sverige. Jeg har valgt å i hovedsak holde meg til norskskrevne blogger i mine anbefalingene, men denne er lesendes for de fleste av oss. Fridens pensionat er et forholdsvis nytt (noen måneder) gammelt bekjentskap for meg. Det er flust av innlegg til oppmuntring og ettertanke, som f.eks. Att stå mitt i Guds regn. Bloggen anbefales på det varmeste.

Det er to organisasjoner jeg ønsker å fremheve i dag, jeg velger to fordi begge er viktige og dyktige innen samme felt. Det gjelder opplysning om og hjelp til forfulgte kristne. Open Doors er kjent for mange med  den norske grenen Åpne Dører. Broder Andreas som grunnla OD er kjent for mange, noe Richard Wurmbrand, grunnleggeren av VOM, også er for mange.  Den andre organisasjonen er altså Voice of the Martyrs.

Dagens anbefalte sted for å lese en andakt er på Open Doors USA side og heter Standing Strong Through the Storm. Det er et lite minus med denne siden og det er at du må registrere deg for å få de daglige andaktene. Det er dog mulig å se «et eksempel»/lese en «prøveandakt» på siden slik at du kan vurdere om dette er aktuelt for deg (alltids mulig og av-registrere seg senere).

Så går vi over til dagens repost, denne ble førstgang  postet 25.01.12.

Å gjøre noe ekstra for andre

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.(1.Pet.4:10-11)

En mann springer bortover gata med panikk i blikket. Han kikker på klokka og puster tungt mens han åpner døra til en kaffebar i rasende fart. Akkurat innenfor døra, med 15 andre foran seg i køen, hører han noen rope navnet sitt. Helt framme ved disken kikker en smilende barista på ham, rekker fram ett brett med to kopper og sier; “Her er dine to lattè!” Han raser fram og griper koppene og med ett dypt hjertesukk sier han: “Du reddet dagen min!”

Det er starten på en film jeg tilfeldigvis zappet innom, ikke spør meg om fortsettelse (eller tittel for den saks skyld) jeg vet ikke. Men en ting vet jeg, tenk om vi kunne tjene mennesker vi møter i hverdagen på denne måten? Ikke bare visste hun navnet på en fast kunde, hun visste den faste morgenbestillingen og hun gjorde noe ekstra for å hjelpe en dag hun må ha skjønt at ting skar seg litt.

Kan du komme på noen du kan gjøre noe ekstra for i dag?

Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. (Kol.3:23)

Løfter for problematiske tider (bibelvers)

Litt omrokkering tidligere i uka gjorde at dette ikke ble postet rett etter de tilhørende innleggene. Jeg har valgt å ta det med nå da det er viktig å søke inni Guds ord etter hjelp, trøst og styrke. Ønsker alle lesere ei god og velsignet helg.Må styrke og glede bli dere rikelig til del.

Vi har over tre innlegg (nr. 1, nr. 2 & nr. 3 + relatert innlegg) sett på hvordan Gud bruker problematiske tider til å forme, styrke og rense oss. Det er som jeg har sagt, løfter for enhver utfordring. Når vi står midt oppi problemer er det viktig at vi har Guds ord og løfter i hjertet da den Hellige Ånd vil minne om dette å gjennom dette kan vi finne styrke og håp. Men så er det også slik at hvis vi virkelig er oppi tunge tider, så er det ikke alltid like lett å sette seg ned å finne disse løftene i Guds Ord. Så her er noen «få» vers som er passende i tunge tider. Når vi er oppi tunge tider og leser vers som dette er det viktig at vi aktiviserer troen og velger å tro Guds Ord som sannhet. Gud har lovet å være med oss og hjelpe oss, han vil alltid kraftig støtte (og ikke støte) sine.

Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos. 14:13-14)

Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke… Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet! (5. Mos. 31:6+8)

Dine bommer skal være av jern og bronse. Som dine dager er, skal din styrke være. (5. Mos. 33:25)

Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold. (2. Sam. 22:2-3)

I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. (2. Sam. 22:7)

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. (Sal. 126:5-6)

Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg. Du har reddet min sjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg. (Jes. 38:17)

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet. (Jes. 61:1-3)

De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.For jeg er med deg, sier Herren. Jeg skal berge deg. (Jer. 1:19)

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende skjebnen for dere… (Jer. 29:11-14a)

Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen. (Jer. 31:3-4a)

Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. (Sak. 4:6)

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. (Matt. 7:7-8)

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt. 11:28-30)

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,  utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.  Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom.5:3-5)

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. (2. Kor. 1:3-5)

Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2. Kor. 4:7)

En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. (1.Pet.5:10)

Tjen hverandre

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. (1. Pet. 4:10-11)

Her er vi inne på et område som mange synes er veldig uklart, det med nådegaver. Det står at vi skal tjene hverandre med de nådegaver vi har fått. Da er svaret mange har: Men jeg  har jo ingen nådegaver, hva med meg? Andre tenker: Hadde jeg bare visst hvilke gaver jeg har…

Nådegaver er ikke det samme som naturlig gode evner og talenter, det er som ordet sier, gaver gitt av nåde. Gud er giver av gavene, og de mottas like ufortjent som frelsen. Nådegavenes funksjon er å styrke Herrens legeme, og i denne sammenheng ser vi hvor viktig dagens vers er: Tjen hverandre med de gaver dere har fått. Nådegaver er alltid ment for fellesskapets beste og for å bringe Gud ære og takk, de er aldri ment for at mennesker skal få stort navn eller bli overlegne pga hva de ufortjent får stå i. Uansett hvor mye et menneske virker i gaven/-e sine, er det Guds verk og Gud som skal ha æren.

Det er ulike oppfatninger om hvor mange nådegaver det er, avhengig av hvilken retning innen kristenheten du spør. Enkelte tviholder på at det er bare 9, andre sier 16-17 og andre flere. Antallet er ikke viktig, hva som er viktig er hvem er giver, hvorfor har vi dem og hvordan kan vi virke i dem.

Enkelte er mer kjente enn andre, og i menneskers øyne er de også viktigere, men alle gaver har sin funksjon og hvis vi utelater noen, vil vi ikke ha den fulle helhet og styrke som Gud ønsker for sitt legeme. Gud vil bygge et sterkt hus, han vil det skal være solide murer på alle kanter, derfor er det viktig at alle gaver får virke i fellesskapene våre.

Vi trenger de som profeterer og de som helbreder, vi trenger de som kommer med kunnskapsord og de som kan tyde tunger, vi trenger de som kan skille ånder og gjøre mektige gjerninger. Vi trenger disse, men trenger vi ikke også dem som er utrolig gjestfrie, dem som er barmhjertige på en spesiell måte, de som skriver og maler bra, dem som synger inn i menneskers hjerter, dem som kan organisere og skape orden i papirer og rutiner, dem som kan igangsette arbeid med visjon og dem som kan stå løpet ut. Vi trenger alle for å være mest mulig hele og for å være sterkest mulig. Jo mer vi mangler og/eller begrenser Guds gaver, jo større slagside vil vi ha. Det vil bli huller i muren og stykker som mangler hvis vi utelater eller ser ned på enkelte nådegaver.

Hvilke områder av livet ditt er det du merker mest at Gud får virke dypest i ditt og andres liv?
I hva slags situasjoner eller oppgaver opplever du å  gjøre og si ting som du i det naturlige ikke skulle visst om eller maktet å gjøre ,men som du bare plutselig vet eller kan?

Be Gud vise deg hvordan du best kan forvalte den/de nådegaver som han har gitt til deg.

å tie i kjærlighet

Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. (1.Pet.4:8)

Vi skal elske hverandre inderlig sier dagens vers. De vi elsker vil vi både beskytte og løfte fram på en god måte. Hvis vi hører andre sladre om noen vi er glade i, liker vi det ikke- og slik skal vi føle det i forhold til alle mennesker og all sladder og baksnakkelse. Vi skal ikke gi rom for denne type snakk og oppførsel i våre liv.

Og helt ærlig, vi vil ikke klare dette alene. Fordi: Det ligger i den menneskelige natur å fremheve seg selv og egen fortreffelighet/rettferdighet (som er ikke-eksisterende ift Gud) på bekostning av andre. Men sann kjærlighet vil ikke tråkke andre ned for å fremheve seg selv, sann kjærlighet vil ikke rette søkelyset mot andres fall for å skjule egne mangler, sann kjærlighet vil ikke spre giftige ord som bringer sorg, frustrasjon, tap og død.

Gud vil at hans hjerte og natur skal være i oss og at det er dette vi lever og viser verden rundt oss. Vi skal elske hverandre, og det betyr at vi verner om hverandre, vi rettleder og formaner hverandre privat (og ikke offentlig), vi løfter andre opp, vi oppmuntrer og heier andre fram, vi lar de gode ting om andre bli kjent og vi holder munn om de mindre gode.

Kjærligheten skjuler en mengde synder…. er det virkelig slik vi lever?

Langvarig investering

Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom.5:3-5)

Det er enda noen år til guttene mine er ferdige med grunnskolen og skal velge sin egen vei videre. Hva de velger er ikke det viktigste for meg, viktigere er det at de velger etter evner og hva de finner glede i. Utdanning er en langtidsinvestering som de forhåpentligvis vil høste frukter av store deler av livet.

Da jeg tok høyskoleutdanningen min (på slutten av forrige årtusen) var jeg nøye med å legge en god del arbeid inn i det fordi jeg ville vite at jeg hadde gjort mitt beste og at jeg kunne gå god for det papiret jeg ville få i hånda. Jeg ville ha all den kunnskap og erfaring jeg kunne dra med meg, for det var jo den som ville istandsette meg til å gjøre ett godt arbeid, ikke selvet papiret om at jeg var godtkjent.

Men førskoleutdanningen min var ikke begynnelsen, den var avslutningen (til nå i alle fall). Tidligere hadde jeg jobbet et år i barnehage for å finne ut om jeg ville dette, jeg hadde videregående med påbyggingsår, et år på folkehøyskole rakk jeg også og jeg hadde alle grunnskoleårene bak meg. Det hadde hele tiden, fra første til siste skoledag vært en stigning i hva som krevdes av meg og vanskelighetsgraden i og mengden av hva jeg skulle lære økte jamt og trutt hele tiden.

Utdanning er en investering av tid, penger og arbeid for å kunne klare seg bedre senere. De årene det hele pågår er det andre ting som må legges mindre vekt på og ofte er ikke handlingsrommet for hva man kan gjøre og finne på særlig stort. Slik er enkelte av årene i livets skole også.

Da vi ble frelst investerte Gud alt sitt i oss. Det var aldri Guds mening at vi kun skulle bli frelst for deretter å seile på førsteklasse med luksuspakke som tilleggsbestilling inn i himmelen. Gud investerte alt sitt inn i oss for at vi skulle bli hans vitner og skinne av hans herlighet i denne verden. Alle våre prøvelser og motgang er endel av den utdannelse og opplæring Gud gir oss. Alt hva vi går igjennom brukes av Gud som treningsøvelser og istandsettelse for hva Han har planlagt og gjort klart for våre liv. Kanskje er det ting vi ikke forstår hvorfor vi må igjennom, men så slet jeg da også med å forstå hvorfor jeg måtte lære Mayafolkets tallsystem da jeg tok førskoleutdanningen. Hva hadde det med matematikk i barnehagen å gjøre? Vi trenger ikke å forstå alt, men vi må være villige til å gi det vårt beste og stole på at de som har lagt dette løpet har en mening med hva som er med. Gud vet hvorfor han vil lære oss visse ting, og det må i mange tilfeller være en god nok forklaring for oss.

Endel kristne er enda i barnehagen og har ikke de helt store utfordringer og prøvelser, kanskje må de dele litt på lekene og vente litt på tur. Andre har avansert til grunnskole og har litt større utfordringer og prøvelser, mens andre igjen er helt oppe i videregående. Noen tar forberedende og har mange år med harde tider i vente, mens andre har entret «universitetet» og står oppi det hele for ørtende år på rad.

Det er gradsforskjeller i de prøvelser og den motgang vi møter etter hvor modne kristne vi er. Akkurat som jeg ikke krever at 7-åringer min regner matte på universitetsnivå, krever heller ikke Gud at de nyfrelste skal gjennomgå like intense prøvelser som de modne og erfarne. Gud lærer oss opp etter hvor vi er kommet, og det er alltid en guddommelig hensikt med hva vi møter og lærer. Gud grunnfester oss og istandsetter oss for nyere og større ting. Men det er viktig å huske at Gud vil ha oss gjennom alle de ulike trinn og nivå, han vil ikke at vi skal sitte fast i barnehagen eller småskolen.Gud ønsker at vi alle skal bli fullt utrustet og være dyktige åndelige krigere og forkjempere for ham. Han vil vi alle skal ha en ballast som vitner om Herrens trofashet og nåde som vi kan gi videre til neste generasjon. Gud har investert sitt alt i deg, vil du la ham få pusse og slipe deg slik at det får komme ordentlig fram?

En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. (1.Pet.5:10)

Troens ildprøve

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1.Pet.1:6-7)

Jeg satt og leste litte granne og det var versene i 1.Pet.1:6-9 som var stundens vers. Jeg forstod ikke helt hvorfor de versene kom så tydelig fram på siden der og da, men det måtte jo være noe?

Minutter før hadde jeg sendt avgårde en mail til en herlig venninne. Jeg takket for omtanke og forbønn, fortalte litt om hverdagen hos oss og sa at uansett hva vi møter vil Gud gi oss styrke til å klare den enkelte dags prøvelser og utfordringer. Så lurte jeg på hvordan hun egentlig hadde det, for det var noe som ikke helt stemte.

Jeg så ikke sammenhengen med hva jeg hadde skrevet og hva jeg der og da leste, men jeg vet bare at Gud ledet meg til å nevne: Som dine dager er, skal din styrke være (5.Mos.33:25b)

Det tar ikke mange minuttene før neste mail kommer inn og jeg leser at hun tok eksamen for noen uker siden, hun mistet tanten sin dagen derpå og nå hadde hun fått bekreftet at kreften var tilbake. Hun har tidligere kjempet mot kreft og vunnet, nå var det på det igjen. Hun uttrykker håp og tro, som hun sa: Jeg vet at Gud kan helbrede meg igjen.

Jeg blir sittendes litt lamslått, jeg hadde jo følelsen av at det var noe, men dette? Kjære Gud, gi henne styrke. Gud, send din legedom. Gud hjelp henne å stå sterkt i troen under denne ildprøven.

Troens ildprøve… Verset sier at troen vår må prøves og at det skjer gjennom vanskelige ting og tider. Det er ikke i de gode tidene at vi slipes og renses mest, men når motgang kommer vår vei. Det kan være sykdom og ulykker, økonomisk vanskelige tider, tap av jobb og status, problemer i familien og mye annet.

Hva enn du møter av utfordringer i din hverdag og i ditt liv, er det en mulighet til å stole enda mer på Guds trofasthet og til å la hva som skjer bringe deg nærmere Gud. I det vonde skaper Gud noe flott og vakkert, gjennom ilden blir vi renset og vil skinne klarere av Herrens herlighet. Som det kjente utsagnet: Når livet tvinger deg i kne, er du i rett posisjon til å be!

Velger vi å stole på Gud og klynge oss til hans styrke og hans løfter, vil motgang og prøvelser ikke knekke oss, de bli snudd og brukt til noe godt og vakkert. Gud sier at uansett hva vi møter vil han ikke forlate oss eller svikte oss, han er alltid trofast og slipper oss ikke.Om du ikke skjønner hvordan du skal håndtere dine prøvelser, så velg å stol på Herrens løfte om at han er med deg.

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

(Jes. 41:10)