livsførsel

av

Vi må bare vise dem det…

 Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. (2. Tim. 2:14)

Mange møter mennesker som har en oppfatning av kristne som ikke stemmer med virkeligheten eller de har egneerfaringer som gjør at de dømmer alle under ett. Det vil alltid være mennesker som mener det ene og det andre om både kristne, menigheter og Gud. Hva gjør vi?

Er det beste vi kan gjøre å gå i forsvar og prøve å få dem på bedre tanker? Det er nettopp dette endel gjør, men hjelper det å snakke et menneske rundt? Kanskje vi har litt for fort for å snakke… kanskje vi går litt for fort i forsvar og blir for kvasse og harde… Enkelte kristne føler det er sitt ansvar å heve stemmen og forsvare Gud hver gang noen sier noe som ikke er sant. Men fører virkelig indignerte menneskers forsvarstale en annen nærmere Gud eller vil det kanskje heller kun forsterke meningen om hardnakka og påståelige troende? Tror vi ikke Gud kan forsvare seg selv?

Hvis noen har fått en falsk anklage mot seg, er det ikke alltid det beste at dette mennesket prøver å stå opp for seg selv og prøve å overtale andre til å tro sannheten. Dette virker veldig mistenkelig på mange, og det øker bare mistro og tvil. Ar vi står opp og enkelt og tydelig sier hva som er sannheten og så lar det være med det- skaper rom for at andre må ta en ny vurdering. Hvis det menneske som er satt under lys og lykt viser seg å stå tidens prøve, vil menneskers tillit igjen gjenopprettes og den prøvede står igjen med sterkere tillit og tiltro fra andre.

Det er ikke vår oppgave å alltid forsvare hva andre ser på som karakterbrister hos Gud, det er kun den Hellige Ånd som kan overbevise mennesker om synd, dom og rettferdighet, men det er vår oppgave å leve gode og hellige liv og gjennom handlinger og ord vise hvem vi tror på.

av

flykt fra synden

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss… (Heb. 12:1)

Jeg var inne på oversikten over kommentarer å måtte slette noen spam/søppel-kommentarer da tanken slo meg; spam er egentlig ganske likt synd. Det er ikke bra for oss og det kan føre oss på ville veier. Det kan føre oss inn i ting vi egentlig ikke er klar over eller klar for, men samtidig er det noe fasinerende og fristende ved det hele. Det er enkelte dager jeg lurer på hva spam-filteret mitt har fjernet, det hadde jo vært litt kjekt å vite hva som skjulte seg bak tallene som sier at enda flere kommentarer er stoppet. Men samtidig vet jeg jo at det er ett godt filter som brukes, og at hvis noe fjernes fra min side og mine øyne, så er det fordi det rett og slett er søppel.

Synd forsøpler livet vårt, og det vil gi konsekvenser og føre oss på veier som ikke er gode for oss. Det er lett å bli fanget inn hvis vi ikke er på vakt. Hvis vi i tillegg lar tankene få surre om og over det «spennende, fasinerende og ukjente», lar vi det få rom i vårt sinn slik at det henger fast ved oss, noe som senere kan føre til fall og feil vi vil angre bittert på.

I Fadervår er det en linje som sier: «Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.» (Matt. 6:13a). Når vi ber dette ber vi Gud beskytte oss mot ting som ikke er av det gode for oss og Gud vil beskytte oss, men vi må også huske vårt eget ansvar. Når vi merker at Gud peker på ting som galt og farlig, er det vårt ansvar å holde oss borte fra de tingene. Vi må følge opp de formaninger og ting Gud viser. Vi har også fått fornuften for å bruke den. Sliter man med overspising, så fyll ikke opp skap, kjøleskap og fryser med delikatesser. Sliter man med porno, så ikke gå inn på visse kiosker og butikker og for all del innstaller filter på data og tv (eller kanseller alt for ei tid). Sliter man med shoppinggalskap, så hold deg unna bankkort og kredittkort, og ha bare litt penger med deg. Det er mange ting vi selv kan gjøre for å ikke la ting få ett farlig grep over våre liv, og i tillegg til de praktiske tiltak vi selv kan sette inn, er det viktig at vi er både lydhør overfor Åndens ledelse og at vi følger dette opp.

Dagens vers etterfølges med et vers som gir oss ett av de viktigste svarene til hvordan vi kan klare dette: «med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Heb. 12:2a). Mye er vi ikke sterke nok til å bekjempe og vinne over selv, men Gud i oss er sterk nok.