rettigheter

av

Er du en god borger?

Etter at Jesus hadde fastet i 40 dager og netter, for deretter å bli fristet av djevelen vender han i Åndens kraft tilbake til bebodde områder og starter sin tjeneste. Jesus kommer helt i starten til sin hjemby Nasaret der han i synagogen kommer med en proklamasjon som forteller hvorfor han er der:

Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren… Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» (Luk. 4:17b-19, 21)

Jesus sier med andre ord at i dag opplever dere det som profetene i hundrevis av år har sagt skal komme. Gud er kommet til dere, Guds rike er kommet nær. Og nettopp dette var det Jesus forkynte mens han reiste rundt, at Guds rike er kommet nær og at de som er borgere i dette riket vil leve i fellesskap med Gud, men også skal leve i samsvar med de lover og regler som gjelder for Guds rike.

I dag er forkynnelsen om frelsen veldig personfokusert, og på en måte er det greit siden det er den enkelte person som må ta imot Jesus som Herre og Frelser, men det å bli frelst er ikke bare å bli reddet fra syndens konsekvens og kunne se frem til en evighet med himmelsk sus, det er å bli borger av Guds rike. Og som borgere er vi underlagt de lover og regler som gjelder.

De siste tiårene har vi i Norge opplevd at det blir mer og mer «populært» å kreve sine rettigheter uten å ville bidra. Men en borger har både rettigheter og plikter. Vi har ansvar for å betale vår rettferdige andel skatt og moms, ikke bare å kreve fradrag, tilskudd og bidrag. Og slik fungerer faktisk Guds rike også. Det er ikke et rike der man bare kan kreve sine velsignelser for deretter å gjøre som man vil. Nei, det er regler å følge her også. Det er en som er konge og herre, og det er ikke egoet, det er Jesus.

Hvilke «plikter» har vi da som borgere av Guds rike? Vel, det enkleste vil være å si at lev og gjør godt så ofte du kan, men så enkelt er det ikke. Elsk Gud og elsk mennesker, er en annen god rettesnor, men det er også litt vagt hvis man ikke er kjent i ordet. Det beste vi kan gjøre er å bruke tid på å lese hva Jesus selv fortalte om dette riket, se på hva Jesus konkret sa var viktig og også, hvordan levde Jesus og så innrette våre liv etter hva Guds Ord forteller oss?

Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus. Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. (Ef. 4:20-24)

Hvis vi skal være nyttige tjenere må vi vite hva vår Herre ønsker av oss og gjøre deretter, akkurat som at hvis vi vil være gode borgere i Guds rike må vi kjenner vår konge, vite om hans hjertelag, kjenne til hans bud og lover og også, vite at vi er del av et større fellesskap som sammen skal leve liv til Guds ære og andres frelse.

En god borger er mer opptatt av hvordan han kan bidra positivt til fellesskapet enn av hvor mye han kan karre til seg eller slippe unna med, og dette gjelder både i Norges rike og i Guds rike. Er du en god borger?

av

Dagen før dagen

Endelig er snart dagen her! Den som både de to små og den store har ventet på. Vi har snakket og forberedt oss i heimen og på skolen er det laget staselig pynt og øvd på sanger og rop. Det er ekstra stort for den minste som skal gå i livets første skoletog, det er utrolig spennende og stas! Mor vet at det er en sliten men glad gutt hun får lov å hente etter det hele er ferdig. Mor vet at guttene vet hvor de skal kikke etter kjente ansikt og at den ene klassen har fått beskjed om at med en gang læreren ser en forelder er det 17.mai-rop av fulle lunger. Jeg gleder meg, men kanskje av litt andre årsaker enn barna mine?

Jeg har kjent tårene i øynene mang en gang når vi har snakket om hvorfor vi feirer 17.mai. Og ja, de har 17.mai i alle verdens land, men det er bare Norge som feirer slik vi gjør, fordi vi markerer vår grunnlov. Og ikke bare nok med det, vi er det eneste land i verden der barn, aktiviteter og fellesskap feires på en så massiv og folkelig måte. Vi glemmer hvor spesielt dette er for andre, fordi det er så vanlig og normalt for oss. Men jeg har tenkt endel på storheten i det hele, tenkt på hvor heldige vi er og lurt på om vi vet å sette pris på den frihet, det samhold og den tradisjon og arv vi har med oss?

Samtidig som jeg har tenkt på hvor sentral kristentroen og kristendommen var i utformingen av den norske grunnloven, har jeg tenkt på hvor alvorlig tar vi «Guds grunnlov»? Det er ikke noe som heter det egentlig, men jeg sikter til hva Jesus sa da den skriftlærde kom og spurte::

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» (Mark. 12:28-31)

Vi skal være glade og takknemlige for at vi får bo her i Norge, det er ett av verdens beste land. For de fleste av oss er det ikke ett valg vi har tatt selv, det er ett av livets lykketreff at vi er født og bor her.

Samtidig har jeg tenkt på alvoret i at å være borger i ett land gjør at vi har spesielle rettigheter, men vi skal ikke glemme at det også er plikter som følger med. Vi trenger å vende tilbake til hvor fokuset ikke er bare på rettigheter, på hva jeg har krav på og kan få, men også på hva er mine plikter og hvordan kan jeg best tjene andre og samfunnet jeg er en del av.

Som vi har rettigheter og plikter som borgere av vårt flotte land, har vi også det som borgere i Guds rike. Er vi opptatt av begge deler, eller er rettighetssiden den vi fokuserer mest på?

Til alle som leser: Gratulere så masse med dagen i morgen!

Neste innlegg kommer mandag 21. så fremt formen holder. Jeg skal kose meg sammen med barna på den store dagen i morgen, og også fredag som er skole- og SFO fri! Ta vare på deg selv og alle du har kjær.