frelse

av

En sann bibelsk omvendelse

Hvordan kan vi vite at noen virkelig er blitt frelst? Er det tegn på sann omvendelse som vi kan se etter eller må vi bare ta andre på deres ord? Dette er viktige ting å tenke over siden vi lever i en tid der mange som kaller seg kristne faktisk ikke er født på ny. De har ikke tatt imot den frelsende troen, de er ikke født på ny av Ånden. Som jeg har skrevet tidligere: Det å ha bedt en frelsesbønn, å gjenta noen ord etter noen andre, betyr ikke at du er frelst. Frelsen er ikke en viljeshandling eller følelseshandling vi mennesker utfører, det er Guds verk fra ende til annen som vi bøyer kne for og aksepterer.

Jeg satt og leste i Lukas her om dagen og kom til historien om Sakkeus og plutselig gikk lyset opp for meg: Sakkeus kjente virkelig til loven. Det står ved loven lærer vi synden å kjenne (Rom. 3:19-20), at det er loven som viser oss at vi alle kommer veldig til kort når det gjelder å leve de hellige og syndfrie livene som kreves for at vi kan tre inn i Guds nærhet (Rom. 3:23). Dette hadde tydeligvis jobbet i Sakkeus, for han hadde en sterk lengsel etter å se Jesus. Loven hadde viste ham at han var en synder verdig Guds vrede og dom, men han hadde også hørt ordene om at Jesus forkynte riket, at han var Davids sønn og at han tilgav synder. Så derfor gjorde Sakkeus hva han kunne for å se Jesus. Om Sakkeus var bevisst sin syndige tilstand før han klatret opp i treet, eller om han ble det da Jesus snakket til ham, skal jeg ikke si med sikkerhet. Kanskje opplevde han som Natanael (Joh. 1:48) å være kjent og sett i det innerste da Jesus sa hans navn. Jesus visste hvem han var, uten at noen sa noe! Dette kan ha utløst en forståelse av at Jesus er mer enn et menneske, akkurat slik han hadde hørt, og han kan ha blitt overbevist der og da. Uansett ser vi at Sakkeus blir møtt med nåde og velvilje fra Jesus. Jesus sier at han skal ta inn hos Sakkeus og skaper med det stor misnøye hos mennesker rundt seg, for Sakkeus var tross alt en stor synder, og så skal Jesus gå inn til ham?!

Jesus visste selvsagt at Sakkeus var en synder, men han viste med sin handling at der det er en tydelig og klar gudslengsel, der er ikke han avvisende. Jesus kom tross alt ikke for de friske, men for de syke, og den viktigste legedom et menneske kan motta er frelsen, å bli tilgitt og renset. Jesus så hjertet og visste at dette var en mann med et hjerte som lengtet etter tilgivelse og fellesskap med Gud. Som Jesus selv sier litt senere: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt». (Luk. 19:10)

Sakkeus står fram og sier noe litt forunderlig når Jesus er i hans hus: Herre, jeg gir halvparten av hva jeg eier til de fattige og har jeg presset penger av noen skal jeg gi firedobbelt tilbake! «Jesus sier da til ham: I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også han er en Abrahams sønn». (Luk. 19:9)

Det er her jeg fikk tanken om at Sakkeus kjente loven, samtidig som vi virkelig ser at han er blitt «en ny skapning». Loven sier at har du tatt noe urettmessig fra andre skal du legge til 1/5 når du selv tar initiativ til å det levere tilbake, men Sakkeus sier han vil gi firedobbelt tilbake, og dette er straffen som loven setter på dem som blir tatt for tyveri av f.eks. andres dyr. Sakkeus gir med dette opp hele sin rikdom, halvparten til de fattige og så i overflod til de han har røvet fra. Dette står i skarp kontrast til den rike unge mannen som vi leser om litt tidligere i Lukas, som ikke ville gi slipp på sin rikdom. Det er liten tvil om at Sakkeus er blitt «en ny mann»!

Enkelte tegn på omvendelse som vi finner i denne teksten og ellers i NT:
«Ny skapning» og «født på ny av Ånden» er livsforvandlende øyeblikk og hendelser som vil føre til endring i menneskers liv, hvis ingen ting forandres, kan man faktisk stille spørsmål ved ektheten av omvendelsen.

  • Ånden vil skape en lengsel i den troende etter å bli bedre kjent med Gud. Å vokse i kunnskap og kjennskap til Herren, nåden, frelsen og alt annet, vil være en lengsel som driver den nye troende til å søke Herren. Og hva bedre sted å bli bedre kjent med Gud enn å lese de ord han har gitt oss? Endel sier de elsker Jesus så mye, men de åpner aldri opp Bibelen for å bli bedre kjent med ham, hvor mye elsker de ham egentlig?
  • En voksende grad av helliggjørelse vil ta sted. Dette er en naturlig følge av å bli født på ny og å vokse i kunnskap og kjennskap til Herren. Så la oss huske at dette foregår både i forskjellig tempo og på forskjellige områder for den enkelte, men det skal være en større grad av hellighet i en troendes liv etter som tiden går. Dette betyr både å vende seg bort fra de gale ting man har gjort og å begynne å gjøre andre og gode ting. Det betyr også en endring i vårt indre menneske og at vi likedannes Kristus mer og mer etter som årene går.
  • Lydighet mot Guds Ord og Guds ledelse og tiltale.
  • Kjærlighet til Gud som fører til kjærlighet overfor andre mennesker. Vi lever ikke lenger først og fremst for oss selv, men for Gud og andre.
***
Fordypningskilder jeg har brukt utover Guds ord er denne gangen:
– ESV StudyBible  (Crossway 2008),
– Norsk Studiebibel (Bibelforlaget 1998) og
– Studiebibelen bind II (Illustrert Bibelleksikon 1978)

 

av

Er du en god borger?

Etter at Jesus hadde fastet i 40 dager og netter, for deretter å bli fristet av djevelen vender han i Åndens kraft tilbake til bebodde områder og starter sin tjeneste. Jesus kommer helt i starten til sin hjemby Nasaret der han i synagogen kommer med en proklamasjon som forteller hvorfor han er der:

Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren… Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» (Luk. 4:17b-19, 21)

Jesus sier med andre ord at i dag opplever dere det som profetene i hundrevis av år har sagt skal komme. Gud er kommet til dere, Guds rike er kommet nær. Og nettopp dette var det Jesus forkynte mens han reiste rundt, at Guds rike er kommet nær og at de som er borgere i dette riket vil leve i fellesskap med Gud, men også skal leve i samsvar med de lover og regler som gjelder for Guds rike.

I dag er forkynnelsen om frelsen veldig personfokusert, og på en måte er det greit siden det er den enkelte person som må ta imot Jesus som Herre og Frelser, men det å bli frelst er ikke bare å bli reddet fra syndens konsekvens og kunne se frem til en evighet med himmelsk sus, det er å bli borger av Guds rike. Og som borgere er vi underlagt de lover og regler som gjelder.

De siste tiårene har vi i Norge opplevd at det blir mer og mer «populært» å kreve sine rettigheter uten å ville bidra. Men en borger har både rettigheter og plikter. Vi har ansvar for å betale vår rettferdige andel skatt og moms, ikke bare å kreve fradrag, tilskudd og bidrag. Og slik fungerer faktisk Guds rike også. Det er ikke et rike der man bare kan kreve sine velsignelser for deretter å gjøre som man vil. Nei, det er regler å følge her også. Det er en som er konge og herre, og det er ikke egoet, det er Jesus.

Hvilke «plikter» har vi da som borgere av Guds rike? Vel, det enkleste vil være å si at lev og gjør godt så ofte du kan, men så enkelt er det ikke. Elsk Gud og elsk mennesker, er en annen god rettesnor, men det er også litt vagt hvis man ikke er kjent i ordet. Det beste vi kan gjøre er å bruke tid på å lese hva Jesus selv fortalte om dette riket, se på hva Jesus konkret sa var viktig og også, hvordan levde Jesus og så innrette våre liv etter hva Guds Ord forteller oss?

Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus. Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. (Ef. 4:20-24)

Hvis vi skal være nyttige tjenere må vi vite hva vår Herre ønsker av oss og gjøre deretter, akkurat som at hvis vi vil være gode borgere i Guds rike må vi kjenner vår konge, vite om hans hjertelag, kjenne til hans bud og lover og også, vite at vi er del av et større fellesskap som sammen skal leve liv til Guds ære og andres frelse.

En god borger er mer opptatt av hvordan han kan bidra positivt til fellesskapet enn av hvor mye han kan karre til seg eller slippe unna med, og dette gjelder både i Norges rike og i Guds rike. Er du en god borger?

av

Det finnes ingen snille barn

… for alle har syndet og mangler Guds herlighet. (Rom. 3:23)

Jeg var nok ganske enkel og grei å gjøre med da jeg vokste opp. Jeg var ikke perfekt og gjorde mine feil, men jeg var pliktoppfyllendes på skolen, gjorde i hovedsak hva jeg skulle og har i alle år blitt sett på som «grei og snill». Jeg gjorde sjeldent vondt med vilje, og selv om jeg nasket litt her og der opp igjennom årene, var det en sjeldenhet og alltid i små mål. Jeg var hva som av enkelte blir betegnet som en smule prektig, og jeg var i hovedsak «snill pike».

En dag kalte Gud på meg og jeg kjente at hele innsiden vred seg da jeg svarte nei på spørsmålet om jeg var kristen som mor mi var blitt. Jeg vet nå at det var Guds Ånd som reagerte inni meg, men det visste jeg ikke da. Der og da bestemte jeg meg: Jeg er kristen, men jeg vet ikke hva det er. Jeg hadde aldri helt den store skyldfølelsen over alt det gale jeg hadde gjort, for jeg var jo grei og snill. Jeg så aldri det store gapet mellom meg og Gud, for jeg svarte ja med en gang han kalte. Jeg har, ved Guds nåde, fått større åpenbaring over dette med årene, men det er en ting som tidvis har vært vanskelig for meg å forstå.

Jeg har ikke forstått hvor ille stelt det var med meg før de siste årene. Før det forstod jeg at jeg trengte Jesus og at det var hans forsoningsverk og nåden som istandsatte meg til å ta imot frelsen og leve i fellesskap med Gud. Men samtidig så jeg ikke hvor dårlig stelt det egentlig var med meg, for jeg hadde jo alltid hørt at jeg var snill, grei, pliktoppfyllendes og andre «positive» ord. Og dette skapte et problem for meg. Jeg forstod ikke hvor dypt sunket i gjørma jeg var, jeg forstod ikke hvor langt fra Gud jeg i meg selv var, jeg forstod ikke at jeg var i ytterste nød og i særdeles dypt behov av frelsen. Jeg trengte liksom ikke nåden og Jesus like mye som enkelte andre…

Men det er så feil som det kan bli, for ingen av oss er snille og gode når vi måler oss mot Gud. Når vi tenker på at Gud er hellig og høyt opphøyet, han tåler ikke synd og han er over alt og alle. Gud er så hellig at intet urent kan komme nær han, og bare den minste hvite løgn fører oss så langt fra Gud som vi kan komme og gjør at vi fortjener evig atskillelse fra Hans godhet, nåde og kjærlighet. Dette har jeg sett mer og mer de siste årene. Jo mer jeg har lært Gud å kjenne, jo mer jeg ser, erfarer og forstår av hvor hellig og opphøyd han er, jo mer ser jeg hvor liten, begredelig og langt borte jeg er. Jeg er i ytterste nød og trenger Guds hjelp, jeg trenger frelse, jeg trenger nåde, jeg trenger Jesus.

Faren ved å oppfatte seg selv som «snill og grei» er at vi ikke innser hvor ille stelt det egentlig er med oss. Det er ingen av oss som i egen kraft kan rettferdiggjøre oss selv innfor Gud, vi har alle syndet og vi kommer alle til kort.

Noen har kanskje ikke problem med å innse at de trenger Jesus fordi deres «syndemål» er mer enn fullt og de har bommet med det ene og andre i livet, mens andre (i likhet med meg) kanskje ikke helt forstår at det er like ille stilt med dem innfor Gud som det er med den første gruppen. Uansett hvor snill og grei du oppfatter deg selv som, du vil aldri kunne rettferdiggjøre deg selv innfor Gud, vi trenger alle Jesus fordi vi alle har syndet og mangler Herrens herlighet. I denne sammenheng finnes det ikke noe slikt som «snille og greie barn», kun syndere i ytterste nød og i dypt behov av en forsoningsmann og frelser.

Så en liten påminnelse til dere som har omsorg for barn: Det er ikke galt at barna får høre at de er snille og greie, men vi må heller ikke glemme å lære dem opp i Guds ord og gi dem en forståelse av at Gud er hellig og at vi alle kommer til kort og trenger hans hjelp og nåde.

av

Faren ved frelsesbønn

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. (Joh. 1:12-13)

Det foregår en ting i mange menigheter rundt omkring det vide land som jeg er mer og mer skeptisk til, og det er å innby til frelse og ‘påtvinge’ mennesker en enkel formulert frelsesbønn.

Det er ulike metoder som brukes for å få mennesker til å med fornuften innse at det er ikke så dumt å gjenta de få linjene det mennesket som står foran dem sier:
* Du vil vel til himmelen?
* Ingen ved sine fulle fem vil jo til helvete…
* Du må bare si disse ordene så blir du frelst.
* Jesus er herlig! Du vil aldri angre og ting vil bli så bra!

Vi har ofte fokus på å få mennesker til å forstå med hodet at frelsen ikke er en så dum ting å akseptere, men nettopp her er problemet: Vi spiller på fornuft og følelser og leder disse i en retning som gjør at mennesker sier hva vi sier de må si. Og dette er feil. Totalt feil.

Frelse er ikke en handling basert på fornuft, følelser eller frykt, det er et verk i vårt indre utført av Gud selv. Det er ikke å med hodet forstå at jeg trenger hjelp for å kunne være med Gud, det er å bli født på ny ovenfra. Det er ikke å innrømme at jeg er ikke bare snill, det er å innse at jeg aldri vil bli god og snill nok og at jeg gjennom Jesu forsoningsverk kan oppleve å bli en ny skapning.

Frelse er et Guds verk, men vi har gjort det for menneskelig gjennom å ikke la Gud selv jobbe fram syndenød og frelsesbehov i menneskers hjerter og sinn. Vi må la Guds Ånd få slippe til for å overbevise mennesker om synd, om rettferdighet, om dom og om frelse. Vi må la mennesker få kjempe seg igjennom til frelse, hvis det er det de trenger.

Vi må slutte å si: Bare si disse linjene så blir du frelst. Det er løgn. Noen ord sagt i øyeblikket får ingen frelst, bare Gud kan gjøre det verket inni mennesker. Og er frelsen skjedd, vil det mennesket som har tatt  imot Jesus som Frelser og Herre erfare at det er skjedd noe. Plutselig er ikke alt det gale like lystfylt lenger, plutselig begynner de å se ting på nye måter, de får nye ønsker og lengsler, de forandres fra innsiden og ut. De er blitt nye skapninger.

Og her ligger en av årsakene til at det ikke alltid skjer så mye i livet til de som har sagt frelsesbønnen, nettopp det at de ikke er blitt nye skapninger. De forstod nok med fornuften at himmelen er bedre enn helvete, men de er ikke blitt overbevist i sitt indre om hvorfor de trenger frelse. De har ikke sett  at de er falne skapninger i en alldeles begredelig tilstand og at Gud er hellig og høyt opphøyet over alt og alle. De forstod med fornuften, men de trodde ikke, og tok ikke imot, med hjertet. Mange av dem som kaller seg kristne, og flere av dem  har en eller annen gang sagt en frelsesbønn, er faktisk ikke frelste mennesker. De er ikke nye skapninger. Det finnes for mange geiter kledd ut som sauer i våre forsamlinger, og det er ikke lett å lære en geit å oppføre seg som en sau…

Vi må slutte å lure mennesker med menneskeskapte formularer og heller overlate til Guds Ånd å drive mennesker til omvendelse. Vi skal og må forkynne hele Guds ord og vi skal gi mennesker mulighet til å ta imot, men vi skal ikke gjøre frelsen lettere enn det er gjennom å si at det er bare å si noen få bestemte ord. Ord i seg selv frelser ikke mennesker, det skjer når vi innser vår syndige tilstand, aksepterer Jesu forsoningsverk og tar imot den frelsesgave som av ren og skjær nåde rekkes oss.

av

Rekker det å kun tro på Jesus?

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh. 1:12)

Jeg har alltid bedt min Fadervår om kvelden… jeg har alltid prøvd å gjøre godt… jeg har alltid prøvd å være rettferdig… jeg er ikke dårligere enn andre…

Men tror du på Jesus da?

Det er ikke de gode, de snille, de som prøvde så godt de kunne som kommer til himmelen, det er de tilgitte.

De som har tatt imot Jesus som frelser og Herre, de som har innsett at framfor Gud har de ingenting å komme med og at det Jesus gjorde er nok, de som har godtatt at en annen tok deres plass og sonet straffen så de kunne gå fri, de er det som kommer til himmelen.

Troen på Jesus rekker. Den rekker til å bli frelst. Den rekker til å bli bevart i troen. Den rekker til å nå himmelen. Troen på Jesus er nok.

Det er en vei å gå videre etter man er frelst, men det er ikke en vei av egne gode gjerninger for å «betale Gud tilbake» for hans nåde. Hadde Gud krevd betaling i form av at vi måtte ta oss sammen og klare bedre hadde det ikke vært nåde. Nåde er at det er fritt, uten vedheng, ufortjent.

Troen på Jesus holder til å bli frelst.
Troen på Jesus holder til å forme deg.
Troen på Jesus holder til å bevare deg.

Nåden frelste oss, nåden vil bevare oss og nåden vil ta oss helt hjem.