Jesu Navn

av

For evig og alltid

Det gikk opp et lys for meg her om dagen, og bare så det er sagt- det er ikke alltid positivt det. Det lyset som gikk opp for meg var oransje og sa EPC. Noen vil sikkert skjønne den med en gang, men for dere andre- det var da i displayet på bilen det lyste beskjed om at noe var feil med det elektroniske.

Dagen er absolutt ikke blitt som tenkt eller ønsket. Jeg liker best når jeg kan stå opp, fyre opp i vedovnen, sette på kaffe og sette meg med andaktsbøker og bibel, det ble det ikke i dag. Ikke bare var det bilen jeg måtte prøve å få kontrollert, men det var også tannlege å ringe pga henvisning til kirurg (ikke meg denne gangen) og en T-we boks som hadde bestemt seg for å ikke være på lag med verken oppdatering og min (i går) kveldsplan om å se en julefilm. Noen ganger føler jeg meg som dekoderen oppførte seg i går og i formiddag, det er en oppdatering- men den vil bare ikke installere seg og i stedet for å bare gå tilbake til det gamle, så fortsetter det å snurre rundt og rundt. Litt som de siste dagene, jeg kjenner noe ikke er ok i kroppen, men hodet finner ikke ut av det, og på toppen så får jeg i meg mat jeg visst ikke tålte lenger, og det gav økt utmattelse, tett bryst og pusteproblem og 3 tyngre dager. Hva er feil? Med meg, med T-we, med bilen…

Jeg skal innrømme at jeg har sett for meg en regning på endel tusen, noe som sikkert skjer, men ikke akkurat nå pga EPC. Jeg ringte et lokalt verksted og egentlig var det ikke helt tid, men han sa jeg kunne komme ned så han fikk lest av feilkoder og tatt en rask kikk. Mens jeg står der og venter så tenker jeg på at det viktigste er uforandret. Gud er den samme, hva Jesus gjorde er fortsatt like gyldig og Ånden er fortsatt med og vil gi hjelp gjennom alt, jeg trenger ikke å bekymre meg for alt som kan skje, men fokusere på Guds rike og hans rettferdighet. Gud vet hva jeg vil møte og han har lovet hjelp. Ett par minutter senere får jeg svar og akkurat nå trenger jeg ikke å gjøre noe. Jeg kan være heldig at det går seg til eller at det er en mindre feil, men også i verste fall turbo som må byttes. Den tid, den ting å stole på Gud for. Men gleden tok litt over inni meg da jeg spurte om regning og fikk beskjed om at det trengte jeg ikke å betale for, god jul. Takknemligheten steg endel hakk da gitt. At det plutselig begynte å skurre noe veldig i den ene bakbremsa på vei hjem er et problem for en annen gang…

Jesus, Frelser.
Immanuel, Gud med oss.

Det er enkelt å bli fokusert enten på evighet eller på hverdagen, men Jesus kom for å være lys og liv i begge deler. Vi er ikke bare på vei til den tid der vi skal se Jesus som han er og glede oss over at synden er borte og det ikke er tårer, sorg og smerte mer. Det er lett å henge fast i håpet om den gode evighet når dagene er vanskelig, og vi skal bruke det til å oppildne oss selv til å holde og stå fast. Men vi må heller ikke glemme at Jesus kom ikke bare for å føre oss til en evighet med Gud, men for å være delaktig i hele vårt liv. Jesus sa det selv, jeg er med dere alle dager. Evigheten er sikret, men det er også hverdagen.

Jesus kom som lys inn i vårt mørke, og han vil fortsette å lyse opp vår sti helt til vi er hjemme og alt er lyst. Jesus kom for å gjøre hva vi selv ikke kunne, leve rettferdige liv, og hver dag til vi er endelig hjemme, kan vi hvile i at slik som han tok våre synder på seg, får vi ha hans rettferdighet på oss. Jesus kom ikke først og fremst for å gjøre vårt jordiske liv bedre, men for å fri oss fra mørket og fra fangenskap og sette oss over i lysets rike. Himmelriket som er her, men enda ikke helt her.

Jesus kom ikke bare for å føre oss til Gud, men også Gud til oss. I Ham ser vi Gud og vi ser den Gud som elsker oss med en evig kjærlighet. Det er ikke en kjærlighet, en omsorg og en barmhjertighet som vi kun vil oppleve i evigheten, men også i hverdagen. Hva Jesus kom for gjelder for herlighet og for hverdag, for evighet og for alltid.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

Jesaja 9.6
av

Født for et kors

Ute ligger snøen og kuldegradene rår, i stua er det knirk i vedovnen og oransje lys som forteller at det varmes opp. Jeg stod og kikket på om vi hadde fått strødd nok, for i morgen snur det og blir betraktelig mildere en periode. Vendepunktet nærmer seg, er tanken som slo meg, og det tok tankene videre til at slik var det da Jesus ble født, vendepunktet for historien nærmer seg.

Jeg har i mange år frustrert meg over julemøter med fokus på… vel, jul. Dette er ei tid av året der mange som ellers aldri stikker nesa innom ei kirkedør eller ei menighetsdør plutselig er der. Det som blir tilbydd er ofte fint og sant, men hvor ofte pekes det på at Jesu fødsel må ses i sammenheng med langfredag? Hvis ikke Jesus hadde kommet for korset så kunne ikke englene forkynt den store glede om at en frelser er født og om fred på jord, da måtte de fortalt om det gode eksempel som kom til mennesker som viser oss hvordan vi skal leve. Og hadde det vært det eneste som skjedde, så hadde det ikke hjulpet menneskene det spøtt i vårt forhold til Gud.

Vi trengte en frelser som ikke bare var et godt eksempel, men en som levde det liv vi ikke klarer, en som frivillig tok på seg straffen for våre overtredelser, en som overvant djevelen med sin renhet og hellighet. En som ikke bare var villig til å fornedre seg selv og bli menneske, men som fortsatte å fornedre seg som menneske helt til det ytterste punkt, helt til å gi opp sitt eget liv. Det eneste menneske i hele historien som aldri har trengt å dø, døde frivillig for at vi skulle få liv. Det er en sannhet som er overveldende stor og underbar.

Jesus skal han kalles fordi han skal frelse sitt folk fra deres synder, sa engelen til Josef (Matt.1.21). Allerede før han er født får vi aningen om at han er kommet for å dø. Loven sier at den som synder må dø (2.Mos.32.33, 5.Mos.24.16), og derfor måtte også Messias- eller Kristus- lide døden for de han skulle frelse, han måtte stå i deres sted (Jes.53,6). Han er Immanuel, Gud med oss (Jes.7.14, Matt.1.23), Gud selv har kommet til oss og slått opp sitt telt iblant oss (Joh.1.14). Han er fortsatt hva han var- Gud- men er også blitt noe han ikke var- menneske.

Mennesker opphøyer seg selv og tar den plass de ikke er skapt for ved å ta kontroll og være egne herrer. Gud nedverdiger seg selv og bli menneske. Mennesket synder og bringer død over seg selv, Gud dør for å bringe mennesker liv. Mennesket skaper fiendskap mellom seg og Gud, Gud kommer for å gjenopprette hva vi ødela. Synderen som skulle båret straffen, blir satt fri fordi Gud selv tok straffen på seg. Hvilken underbar, barmhjertig og kjærlig Gud vi har- som elsker oss så mye at han ikke vil la oss gå fortapt, men legger av seg sin herlighetens kongekrone og kommer til jord for å bære en tornekrone.

La oss i våre egne stunder med Ordet og juletankene ikke glemme at Jesus kom for langfredag, og la oss be- og selv gjøre vårt beste- for at andre også skal huske og høre dette.