Kveldsvask av sjelen

Jeg stappet foten inn i dusjen og fikk skylt av alt sandstøvet som hadde festet seg da jeg var på stranden, når jeg holder på med den siste (av de to jeg har) så kommer en historie fra Bibelen opp i tankene. Det er Jesus siste kveld med disiplene og han viser seg som ydmyk og med tjenersinn. Ingen av disiplene har tenkt tanken på å vaske veistøvet av beina til de andre, men Jesus gjør det og sier siden at de skal ta lærdom av dette. Hva jeg derimot ble tyggendes på var de få ordene mellom Peter og Jesus

Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» (Joh. 13:6-10)

Jesus poengterer at siden de var rene trengte de bare å få vasket bort støvet som hadde festet seg til beina etter som de gikk med sandaler på støvete vei, akkurat slik jeg måtte.

Som frelste er vi renset i Jesu blod, men vi vet alle at vi går ikke gjennom dagene uten at utfordringer og prøvelser kommer inn, og vi klarer ikke alltid å takle ting så godt som vi vet vi burde. Vi sier feil ord, vi kan bli såret av andres ord og oppførsel og mye annet. Vi feiler og faller i mangt og dette etterlater, for å si det litt banalt, støvflekker på sjelen. Heb. 12.1. sier at synden lett fanger oss inn, og jo mer vi er opptatt av oss selv i stede for å ha vårt indre blikk rettet på Jesus, jo mer vil vi oppleve å feile og falle.

Det er de som mener at vi etter frelsen ikke trenger å ta nye oppgjør med synd, men dette stemmer ikke med hva som står i de nytestamentlige brevene. Her oppfordres vi til å kjempe mot synden, ikle oss det nye mennesket, legge av oss det gamle og vi blir minnet om at skulle vi synde og så bekjenner dette «er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urettt». (1. Joh. 1:9).

Jeg er i perioder flink til å sette meg ned på kvelden og gå igjennom dagen som gikk. Er det noe jeg har feilet eller falt i så ser jeg lite poeng i å bortforklare det, for sannheten er jo at jeg feilet, jeg kom til kort og derfor må jeg legge meg flat innfor Gud og be om tilgivelse, nåde og hjelp til å klare bedre. I andre perioder er dette langt fra tankene der jeg utslitt ramler i seng.

Hvorfor er dette egentlig viktig? Vi skal vel ikke være overfokusert på synd? Nei, vi skal ikke. Men vi vet alle at hvis vi lar ting fange oss inn, om vi lar sårethet gå over til bitterhet, hvis vi ikke tar tak i vårt urettmessige sinne eller annet, så vil det ikke forsvinne av seg selv, det vil bare bli verre. Og så en veldig viktig ting, lar vi slike ting få feste seg i vårt sjel så vil vi ikke se Gud klart fordi vår synd og uvilje til å omvende oss stenger ham ute. Vi bygger opp et forheng i vårt indre ved å ikke ta oppgjør med vår synd og våre feil og mangler. Forhenget i tempelet revnet da Jesus hadde fullført verket og med det så åpnet han opp veien for at hver enkelt av oss kan oppleve et nært fellesskap med Gud. Hvis vi tillater «flekker på sjelen» er det som å sette opp et nytt forheng i vårt indre, men denne gangen er det vi som stenger Gud ute, vi frarøver oss selv sjansen til det nære fellesskap med Gud som vi alle lengter etter å oppleve mer av.

Å ta en kveldsvask av sjelen er noe vi skal gjøre med ydmykhet og ærlighet. Vi fortjener ingenting av Gud men vi skylder ham alt, derfor er det viktig at vi gjør noe med de ting som ikke er til hans behag. Vi kan ikke ta oss i nakken for å bli bedre, men vi kan ydmyke oss og innrømme at vi er ikke bedre og vi klarte ikke bedre, så ber vi om tilgivelse og om å bli fylt av Gud slik at vi likedannes Kristus mer og mer. Vi skal ikke lete etter feil, men vi omvender oss fra de vi blir minnet om. Vi skal ikke slå oss selv i hodet fordi vi feilet, men bøye kne og be om nåde og vi skal heller ikke finne opp feil som ikke er der. En ærlig innrømmelse av at vi vet vi ikke klarer selv, en bønn om tilgivelse i tillit til Guds godhet og Hans enormt store vilje til å tilgi og en bønn om å bli sterkere i Herren så vi neste gang klarer bedre.

PS! Jeg må bare få sagt dette, jeg har de siste par uker valgt bort å svare på kommentarer grunnet ferietur og annet, men jeg leser alle og er takknemlig for alt det gode dere deler. Ønsker dere en velsignet sommer videre.

Du er ikke ubetydelig

Sommertanker kan ta oss de merkeligste og mest beroligende steder. Vi kan havne i skyer eller grønne skoger eller vi kan oppleve varme og nærhet. Jeg hadde en total fridag der jeg etter bibellesning på morgen pakket mat og annet og satte kurs mot stranden, heldige meg som har det to minutters bilkjøring unna. Og der gikk dagen mens fluene suste, måkene tidvis skrek, sola stekte og vannet avkjølte. Litt lesing ble det også, men viktigst var tenke- og bønnestundene inni mellom.

Den ene gangen kom mindreverdighetsfølelse opp i tankene mine og jeg måtte erkjenne at jeg flere ganger har kjent på følelsen av å bli oversett, tilsidesatt og av å være mindreverdig. Når jeg har krefter til å gå ut og møte andre er mye bra, men når jeg ikke har de kreftene merker jeg hvor få som går andre veien, og da kan noen ganger de tankene og følelsene komme. Og jeg tenkte at jeg tror jammen med det er flere som føler det slik, og ikke bare i forhold til mennesker slik jeg gjør, men også i forhold til Gud. Har du noen ganger kjent på følelsen av å være ubetydelig for Gud?

Det er enkelte som hardnakket påstår at Gud har mange større og viktigere ting å ta seg av en en liten sjel som meg og deg. Hvorfor skulle vi forvente at Gud skulle møte oss personlig når det er så mange store og langt mer viktigere ting å ta seg av? Hvorfor skulle Gud se deg? De tenker kanskje ikke over hva de sier og hvilke følelser de skaper i andre mennesker, men flere sliter med mindreverdighetsfølelse i forhold til Gud fordi andre mennesker med ord og gjerning har fortalt dem at de er ikke viktige nok.

Det er to historier jeg tenkte på som motbeviser dette ganske kraftig, og vi kunne nok funnet mange flere. Bibelen er også tydelig på at Gud elsker den enkelte og ser den enkelte, at det er ingen som er ubetydelige for ham og at han alltid har mer enn nok tid, nåde og kjærlighet til den enkelte. Du vet, Gud er ikke bundet av tid slik vi er. La oss ta historien fra GT først. Hagar er  ute i ørkenen med den unge sønnen sin Ismael. Hun har gitt opp og hun føler seg både ubetydelig, tilsidesatt og tråkket på. I sin frustrasjon, sorg og smerte så får hun en erfaring med Gud som gjør at alt forandrer seg. En Guds engel kommer til henne og gir både råd og forteller om hvordan fremtiden skal bli. Etter dette møtet setter Hagar navnet «du er en Gud som ser meg» på Herren. Gud så henne og viste omsorg for henne og gutten, hun var ikke ubetydelig, sønnen var ikke ubetydelig, det var en Herre som var «den Gud som ser meg». Historien kan du lese i 1. Mos. 16

Den andre historien er fra NT og er når Jesus og Jairus er på vei til Jairus sitt hus. Plutselig opplever Jesus at en kraft går ut fra ham og han stopper opp og spør hvem rørte ved meg? Disiplene, og sikker flere av de som hadde trengt seg rundt Jesus, sier at det er så mye folk her at det er da helt umulig å vite! Det er jo mange som er borti deg og så spør du slik? Men Jesus vet at noen rørte ved ham fordi han opplevde at en kraft gikk ut av ham, det var ikke bare det at noen hadde dunket borti ham, men noen hadde bevisst rørt ved ham. Og hva jeg tenker meg er en sammenbøyd, forskremt og redd dame sier forsiktig at det var meg, jeg rørte ved deg. Jesus ser ikke på henne med forakt, men han må ha hatt et blikk fylt med nåde og kjærlighet, for nettopp det at kraften gikk ut av ham må ha gjort at han visste at noen med behov, med tro og med lengsel hadde bevisst strukket seg ut og rørt ved ham fordi de trengte et mirakel. Kvinnen kaster seg ned foran føttene hans og forteller historien sin og hva som har skjedd og Jesus hører henne ut før han sier: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.» (Mark. 5:34). En kvinne som nesten ingen ville ha med å gjøre, som ble sett på som ubetydelig og som nok også følte seg slik (hun snek seg tross alt opp bak Jesus i stede for bare å rope ut sitt behov eller gå direkte til ham) får erfare at Jesus hadde tid for henne også, og ikke bare tid, hun får høre ordet»datter», tenk hvilken kjærlighetserklæring det er da! (historien er i Markus kap 5, fra v 21)

Gud har tid for deg, du er ikke ubetydelig for ham, akkurat som han hadde tid for de to kvinnene jeg har nevnt, har han tid for deg. Han elsker deg og han ønsker at du skal komme til ham med dine behov, din uro og dine bekymringer. Ikke tro at du er ubetydelig, du er høyt elsket, du er Guds sønn/datter.

Sett alt på ett kort

Vår Gud, du skal dømme dem. For vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg. (2. Krøn. 20:12)

Vi liker å ha ledere som vet hva de skal gjøre, hvordan floker skal løses og hvordan de skal få en gjeng motløse, nedtrykte og fryktfulle undersåtter til å kjenne på håp og mot. Slik var det ikke helt da Israel og kong Josjafat fikk høre at det kom ikke bare en, men tre hærer mot dem. Fiendene hadde slått seg sammen for å banke Israel sønder og sammen og kongen var rådløs, og innrømmet det. Det er en leder det står respekt av. Han lot ikke som han visste og heller ikke tok han på seg den modige og staute masken. Han åpnet seg og viste sin sårbarhet, rådvillhet og manglende innsikt for hele folket. Han var ærlig om både situasjonen landet stod i og hvor han som leder stod oppi det hele.

Josjafat viste oss den bedre vei å gå når vi opplever å stå i utfordringer og problemer. Ikke søke mennesker eller prøve i egen styrke og med egen kløkt, men legge alt fram for Herren og vente. Josjafat ble redd da han fikk beskjeden om hærene som stod mot dem, men han lot ikke tidspress påvirke seg. Normalt sett skulle vi tro at han ville rasket sammen den hær han kunne og komme seg avgårde i full fart for å forsvare landet, men nei, han søkte Herren og utlyste en faste. En faste! Ikke noe snarlig avgjørelse og handling, men en erkjennelse av at jeg vet ikke men du Gud, du er god, barmhjertig og nådig, og også denne gangen kan du hjelpe oss. Vi har sviktet deg, men vi stoler på din miskunn og nåde. Hjelp oss Gud! Vis vei! Kjemp for oss!

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. (Jak. 1:2-5)

Står du oppi situasjoner i livet der du ikke vet ut eller inn? Er du fryktfull og mangler visdom? Søk Herrens ansikt! Ikke gjør en hel haug av ting bare fordi du føler du må gjøre noe, legg det frem for Gud og vent på svar. Ikke søk mennesker, bøker og nett for kloke løsninger, legg det fram for Herren og vent på svar. Utøs ditt hjerte for din Gud og Far, og vent på svar. Vent til du får visdom ovenfra, til det plutselig åpner seg dører, til det plutselig skjer noe. Ikke la deg friste eller tvinge til å gjøre noe annet enn å legge det frem for Gud, stol på ham og hans vilje til å hjelp og vent.

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp. Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle. Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal. 62:6-9)

 

Tidenes byttehandel

Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2. Kor. 5:21)

Jesus ble gjort til synd for meg, for deg, for oss, for at vi i Jesus skulle få Guds rettferdighet. Vi er kanskje så vante med å høre det at vi egentlig ikke forstår hva det betyr og innebærer?

Tenk det, Jesus som er det eneste mennesket som noen gang har levd uten synd på denne jord, ble gjort til synd for oss da alle plager og sykdommer, all synd og urettferdighet ble lagt på ham. At Jesus ble gjort til synd betyr ikke at han hadde syndet eller syndet der og da, det er at han fikk alt lagt på seg. Den rene, den uskyldige, den hellige tok frivillig på seg alt jeg (og du) har fortjent, Guds vrede og straff, for at jeg (og du) skal kunne bli ikledd Jesus sin rettferdighet. Han tar min synd og jeg får hans rettferdighet. Det er og blir tidenes byttehandel. Det er for utrolig til at min hjerne kan gripe det, men jeg kjenner slik en takknemlighet og ydmykhet innfor Gud når jeg tenker på det, det er bare helt utrolig.

Takk Jesus for at jeg får leve i skyggen av korset og i lys av oppstandelsen, at du tok min synd og skyld slik at jeg kunne bli ikledd din rettferdighet.

Står du på utsiden av fellesskapet?

Du lever kanskje utenfor fellesskapet og du kan kanskje ikke bidra og delta like mye som tidligere, men det betyr ikke at du er unyttig og mindre verdt.

Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. (Sal.34:19)

DU er dyrebar og høyt elsket, og det er bruk for deg.

I din svakhet så kan du fortsatt bringe glede til Guds hjerte ved at du fortsetter å søke ham, du kan bringe håp til mennesker ved å gi omsorg inn i deres liv. Du kan kanskje ikke gjøre hva du kunne før, men det er fortsatt ting du kan gjøre. Du føler deg utenfor og litt alene, i utkanten av samfunn og menighet- men vit dette: DU er i sentrum for Guds oppmerksomhet, kjærlighet og nåde. Gud har alltid hatt et spesielt hjerte for de som andre overser, for de som er utenfor. Og om du har fått en knekk eller ti, de sprekkene som er kommet i det skrøpelige karet vi mennesker er, gjør bare at enda mer av Guds herlighet, nåde og kjærlighet vil skinne gjennom deg og berøre andre menneskers hjerter. I din utenforskap er du omsluttet av Guds nåde og kjærlighet, og du vil bringe håpet om herlighet og ordet om Guds trofasthet til mennesker som deg; de som trenger Gud mer enn noe annet.

Dette er et utdrag av et innlegg postet tidligere, men følte det passet godt inn med de to andre denne uken. Vil du lese hele innlegget finner du det HER

Ta kontroll over hjertet

Tankene kommer seilende og de har så lett for å utvikle seg i retninger som ikke alltid er gode. Har man en trist dag er det lettere at tankene tar oss inn i motløshet enn ut i glede, men vi må ta tankene til fange og vi må selv lede vårt hjerte, våre tanker, inn på den rette og gode vei.

Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men alltid med iver frykte Herren! Da har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi. Hør nå, min sønn, og bli vis, led hjertet inn på rette veier! (Ordspr. 23:17-19)

Det er ingen sak å tenke, men å tenke godt er en kunstart. La oss ikke glemme at vi selv har et ansvar for å tenke godt og rett. Å kjempe mot seg selv, mot sine tanker og følelser, er sjeldent enkelt, men det er godt og riktig.

Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal. 6:7-9)

Jeg vet ikke hva slags tanker og følelser som er din største fallgruve, de er kanskje de samme som mine, men de kan også være annerledes. Uansett har vi alle områder hvor vi har lettere for å tenke feil enn godt. For noen er det knyttet til selvfølelse, for andre ensomhet, noe kjemper mot mismot, mens andre mot frykt. Vi er ulike, men for oss alle gjelder det samme, vi må styre tankene inn på Gud. Når vi minnes alt Jesus gjorde for oss og at det er forsoning og forløsning fra alt i ham, kan vi lettere kjempe mot og bryte den makt som det negative og/eller løgnene har over oss. Jesus sonet for alt og han åpent forhenget slik at vi ved hans blod har fri tilgang til tronen. Ikke bare er det hjelp å få der, men også fellesskap med Gud. Når vi er i Guds fellesskap vil mye av det som plager oss forsvinne som dis for sola, for hva skal vi egentlig frykte når Herren er med oss? Når himmelen og jordens skaper og opprettholder er vår Far, vår hjelper, vår trygge borg og vår trøst og hjelp i nøden?

Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? (Sal. 27:1)

Ferdig med barneskolen

Siden sommerferien for guttene er i gang har jeg begynt å lese på mitt utvalg av sommerlektyre. Jeg hadde tre kvelder alene hjemme og tenkte at da kunne jeg jo komme godt i gang med boka til Bonhoeffer som jeg har valgt meg, men den gang ei. Det er særdeles sjeldent at jeg sliter med å komme meg gjennom et kapittel på 20 sider, men det gjorde jeg med denne. Ikke fordi det var tungt eller dårlig skrevet, men sidene var så utrolig fullpakket med hva vi kan kalle åndelig «kjøttmat». Her var det ikke enkle løfter og oppmuntring til å «bare» tro, dette gikk skikkelig på dybden og viste en overgivelse og kjennskap til Gud som fikk meg til å lengte etter mer.

Boken «fellesskap og bønn» er det siste Dietrich Bonhoeffer skrev før han ble nektet å skrive mer av nazistene (mens han satt fengslet) og til slutt, 9.april 1940 ble henrettet. Boken er egentlig to som er samlet til en, men delene hører fint sammen. Vi snakker her om en teolog som talte nazistmaktene rett imot og som uredd forkynte Bibelens ord både uavhengig og avhengig av den tid han levde oppi. Det er et sterkt Kristusfokus over det hele, som i den delen av boken jeg leser, om det sanne kristne fellesskap. Her forklares det tydelig om forskjellen på menneskelig og åndelig fellesskap og hvordan det menneskelige må gå på en kraftig smell slik at vi enten oppløser fellesskap som ikke er tjenlige eller søker å finne det åndelig fellesskap vi er skapt til i Kristus. I Kristus hører vi sammen og det er på grunn av hva Jesus gjorde for og mot meg at jeg er sann troende og del av legemet, akkurat som det er hva Jesus har gjort for og mot deg som gjør at du er sann troende og en del av legemet, og kun i Kristus er vi søsken og derfor er det åndelige fellesskap kun det fellesskap som er i Kristus.

Den yngste gutten min avsluttet barneskolen før helga og er etter ferien klar for ungdomsskolen, og det er nettopp dette jeg tenkte på da jeg leste det første kapittelet i denne boken og tenkte «dette er ikke barneskole-mat». Boka har skikkelig tyngde og dybde og er en sjeldenhet og perle å komme over.

En av de første ting Bonhoeffer tar tak i og som  jeg ønsker å dele med dere er at det å ha fellesskap med andre troende er ikke en selvfølge og er en nåde fra Gud som vi må verdsette og takke for mens vi har den, for vi vet aldri når dette nådesfellesskapet av ulike grunner kan tas fra oss.

Når kristne allerede her, i tiden mellom Kristi død og den ytterste dag, får lov til å leve i et synlig fellesskap med andre kristne, er det bare som en nådig foregripelse av de siste ting. Det er Guds nåde at en menighet for lov til å samle seg synlig i denne verden om Guds ord og sakramenter. Ikke alle kristne har del i denne nåden. De som er i fangenskap, de syke, de som lever ensomt og spredt, de som forkynner evangeliet i hedenske land står alene. De vet at synlig fellesskap er nåde. (s 15 fra nevnte bok).

La oss ikke glemme å takke Gud fra dypet av vårt hjerte for at vi får ha del i fellesskap med andre troende. Det er en vakker og nødvendig opplevelse, til styrke, trøst og oppmuntring, og vi vet aldri når den kommer eller hvor lenge vi har den.

Jeg vet at det sanne fellesskapet mellom troende er nåde, for jeg er nektet å delta i det fast pga sykdom, men det gjør også at jeg virkelig verdsetter og takker for de stunder jeg opplever sann tilhørighet og fellesskap med andre troende. Det er som Bonhoeffer så tydelig påpeker, Guds nåde og virkelig verdt å takke for! Kan du delta i et synlig fellesskap, ikke ta det som en selvfølge. Kan du ikke delta, verdsett de stunder du får. Kan du delta, ikke glem de som ikke kan. Kan du ikke delta, husk at i evigheten vil du alltid ha hva du nå har fått noen ‘smakebiter’ på.

***

Som vanlig i ferietider kommer innleggene litt sjeldnere, så dere får bare se når det dropper et innlegg ned i innboksen deres eller hvor enn dere får varsler, men uansett: Ønsker alle en go’ og velsigna sommer!