bryr du deg ikke Jesus?

Bryr du deg ikke Jesus,
om at jeg sliter med så mye?
Bryr du deg ikke
om at jeg er omringet av vansker
og tynget ned i sjelen?
Bryr du deg ikke om at jeg
står midt i en storm
og er maktesløs og motløs?
Bryr du deg ikke om meg?

Morgenens lesning tok meg blant annet gjennom historien hvor Jesus stiller stormen, funnet i Markus 4:35-41. Vi leser at når det ble kveld så sa Jesus at de skulle sette over til den andre siden av sjøen. De navigerer båten de allerede sitter i utover og sammen med dem er også andre båter. En kraftig virvelstorm overrasker dem og bølgene slår inn over båten og holder på å fylle den. Jesus, som sover etter hva som må ha vært en slitsom dag, blir vekket med spørsmålet: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Hvor ofte vi også blir slik når ting som overvelder oss og setter oss ut skjer, ting som gjør at vi mister oversikt og kontroll og opplever at vi er egentlig ganske små og ute av stand til å takle livet og omstendigheter. Da vender vi oss til Gud med anklagene: Bryr du deg ikke? Ser du meg ikke? Elsker du meg ikke?

Vi vet at Gud elsker oss, men omstendighetene får oss til å tale og leve utfra følelser og menneskelige opplevelse av situasjonene, vi bruker ikke troen vår til å styrke oss selv eller til å hjelpe oss å løfte blikket og kikke på ham som er alt livs kilde og opprettholder, nei, vi bøyer vårt hode og sukker: Gud, jeg trodde du skulle hjelpe meg jeg…

Jesus stiller vinden og lurer på hvorfor disiplene er redde, har de fortsatt ingen tro? Vet de ikke hvem han er? Husker de ikke alt de har sett og hørt? Tror de ikke at når han sier de skal til andre siden så skal de det, uansett hva som møter dem underveis?

Livet ditt er kanskje for mye akkurat nå, vi har alle vært der flere ganger. Det er en naturlig ting å oppleve, men fordi om det er vanskelig betyr det ikke at det er over. Du er ikke alene, Jesus er sammen med deg og han vil hjelpe deg. Han er fortsatt mektig til å frelse og mektig til å stille stormer, han gir fortsatt fred som overgår forstanden og fyller de motløse med nytt håp, han rekker fortsatt ut hånden slik at under og helbredelser skjer og han er fortsatt like god, trofast og barmhjertig som alltid.

Fest tankene på Jesus, minn deg selv om hans trofasthet og godhet og om hans løfte om å aldri svikte deg eller forlate deg, om at han er med alle dager og at han er mektig til å gjøre langt mer enn vi ber om, og legg all din bekymring på ham som har så stor omsorg for deg.

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

Et godt ord er ikke skadelig

Noen ganger er det bare noen få, gode ord som skal til for at vi igjen finner styrke og mot til å fortsette å møte dagens og livets utfordringer.

Enkelte ganger oppfører vi oss som om vi har svært begrenset mengde med gode ord å gi, og kanskje er det slik, men da fordi vi er blitt selvfokuserte, synes vi fortjener bedre og/eller lever i misfornøydhet. Husker vi alt vi har, både i Kristus og i livet, skulle vi alle ha nok av gode ord å dele.

Vi vet aldri hva mennesker vi møter egentlig står oppi, men vi vet at gode ord ikke skader. Det er ikke skadelig å gi dem og de er ikke skadelige å få. Vi burde være rause med gode, omsorgsfulle og oppmuntrende ord så ofte vi kan, både over for kjente og ukjente.

Vær hyggelig, del smil og varme ønsker, si noe pent og ikke glem å trekke pusten og spørre Gud- er det noe du vil jeg skal dele? Noen ganger får vi visshet om at Gud vil vi skal si noe spesielt (og da gjør vi det), andre ganger ikke. Uansett er det en god gjerning som viser at vi har omsorg for og ser andre.

Dine ord kan lyse opp et tungt sinn, bringe trøst til den nedtrykte og gi mot og styrke til å fortsette.

Jeg er frelst, utrolig nok

– Er du kristen? er et ikke ukjent spørsmål og for endel er svaret
– Selvfølgelig er jeg kristen! Jeg tror på Gud, jeg tror på Jesu korsfestelse og oppstandelse, jeg leser Bibelen bortimot regelmessig og ber inni mellom, men jeg er aktiv i menigheten og jeg tror jeg.

Selvfølgelig er de kristne, og de har mange gjerninger å vise til for de både tror og er med i aktiviteter. Og hør meg nå, jeg sier ikke at de ikke er kristne de som svaret dette, men jeg stusser ved ett ord, og det er selvfølgelig. Årsaken til at jeg reagerer er at de viser til gjerninger når de forklarer hvorfor. Men som sagt, jeg tror de aller fleste som bruker dette uttrykket er frelste mennesker.

Før jeg fortsetter, jeg har brukt det selv i mine yngre dager, da jeg var ung voksen, og jeg tror ikke at det er det at jeg er blitt mer moden som gjør at jeg har forandret hva jeg føler og tenker, men heller det at jeg over årene har blitt bedre kjent med Gud, jeg har fått sett litt mer av Hans allmakt, hellighet og at ja, han er GUD.

For meg er det ganske så utrolig at jeg er frelst. Jeg kan mange ganger ikke forstå hva Gud tenker på, at han ikke gir meg opp og lar meg seile min egen sjø. For jeg vet godt hva som bor i meg, og endel av det er ikke pene saker. Det er ikke ting som trekker meg mot Gud men som fører meg på avstand og gjør meg fortjent til dom og vrede. Jeg har smålighet og tidvis bitterhet, jeg kan være hårsår for egen person og dømmende. Jeg vet at det er mye grums i meg. Og derfor, fordi jeg vet jeg er både svak, ynkelig og tidvis svært patetisk, så synes jeg det er utrolig at jeg er frelst. Ja, det er merkelig rett og slett, det er nåde.  Nåde, nåde, nåde.

Jeg er ikke frelst fordi jeg fortjener det, men fordi Gud elsker meg og viser sin nåde mot meg. Tenk at Jesus tok min synd og skyld, at Han døde for meg! Nåde. Tenk at Hans nå er min frelser og mitt livs brød og den kilde som alltid skal stilne tørsten! Nåde. For meg er det ingen selvfølge at jeg er frelst, for jeg fortjener det virkelig ikke, det er bare nåde. Å nåde stor som frelste meg… Fantastisk, gode og nådefulle Gud! Takk for at jeg får være ditt barn, det er så ubegripelig og stort.


Mulig dette blir eneste innlegg denne uken, formen har vært sterkt nedadgåendes de siste to ukene og med flere ting på kalenderen havner blogging et godt stykke ned. Kanskje kommer det noe, kanskje ikke. Heldigvis er det ikke slik med Gud, Han er alltid her, Han er alltid nær oss og Han vil gi oss, både meg og deg, hva vi trenger for den enkelte dag. Må Guds fred og glede fylle ditt hjerte!

Oi, jeg glemte det nesten igjen (sukk). Jeg har gåendes et prosjekt med navnet «SAMMEN – i Kristus, for andre» som har som mål å skaffe penger til Bibler, rent vann for fattige og varme klær til fattige pastorer og evangelister, kort sagt å spre Guds Ord og å hjelpe våre søsken i Herren. Det er salg av handlenett og skuldervesker og ALT overskudd går til nevnte sak. For å lese mer kan du trykke HER.

Gjør godt mot dem som motarbeider deg

«For du har gjort godt mot meg, enda jeg har gjort ondt mot deg» (1. Sam. 24:18b)

Kong Saul hadde veldig hjerte for David til å begynne med, men dette snudde raskt til motstand og forakt. Saul var stolt og likte ikke at David fikk mer ros enn ham og han likte heller ikke at David ble vel ansett blant folket. Saul hadde ført seg selv inn i uføre ved å ikke følge de beskjeder han hadde fått og hadde dermed opplevd at Gud vendte ham ryggen. Guds salvede (=kongen) opplevde at Gud ikke svarte på hans bønner og han hatet også tanken på at David, og ikke hans sønn, skulle bli konge. Saul ville ha David tatt av dage og gjorde sitt beste for å få dette til å skje. David derimot har en utrolig- og forbilledlig- innstilling til det hele. Han rømmer unna av frykt for sitt eget liv, men han gjør aldri noe for å skade kong Saul. Kongen var Herrens salvede og han ville ikke gjøre den synd å skade ham eller drepe ham. Selv om det ville gitt David en raskere og enklere tilgang til kongedømmet han hadde fått av Gud, lot han det være opp til Gud å styre det og i Hans tid felle Saul. I samtalen etter en av de sjansene David hadde til å ta kongens liv så sier Saul som sant er: «Du har gjort godt mot meg, enda jeg har gjort ondt mot deg».

Vi kan ha lett for å ta til motmæle mot mennesker som motarbeider oss Det er en ting å stå opp for seg selv, men å rakke ned på og ødelegge andre i samme slengen er ikke greit. David er et godt forbilde i dette. Han viser respekt for den som satt over ham selv om denne handler ondt mot ham, han overlater til Gud å gjøre opp. Vi har lett for å bli selvrettferdige når vi opplever at andre bevist prøver å ødelegge oss eller for oss. Det reiser seg på innsiden og vi har lett for å svare tilbake med samme mynt. Ofte så overhører vi den svake stemmen som sier: Bare gå derfra, ikke si noe, legg det på meg, gjør godt. Føler vi oss tråkket på og feil behandlet, har vi lett for å reagere utfra egoistiske og tidvis hevnende motiv. Og vi vet det er feil… og vi liker ikke at Bibelen er tydelig på hvordan vi skal handle og tenke i slike saker.

Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. (Luk. 6:27-28)

Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.
Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
(Rom. 12:14, 17, 19-21)

Det at vi fortsetter å være vennlige og- om mulig- gjøre godt mot mennesker som motarbeider oss gjør noe med både dem og oss. For egen del vet vi at vi trenger Guds hjelp og vi søker desto mer etter å få nåde, styrke og hjelp fra Herren. For andre blir det et vitnesbyrd, de ser det kanskje ikke slik, men vi vet at det forundrer og imponerer andre når vi fortsetter å gjøre godt på tross av. Vi vil kanskje ikke høre de ordene David fikk: Du har gjort godt til tross for min onde oppførsel, men vi kan møte hver dag med glede og visshet om at når vi velger den gode vei, å overvinne det onde med det gode, så behager vi Gud. Da er vi barn av Far i himmelen som velsigner både rettferdig og urettferdige.

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som *mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. (Matt. 5:44-45)

Legedom i mange former

For snart 3 uker siden så reiste guttene og jeg til en av nabobyene. Vi har reist bort der til spesialist i flere år, minsten har gått der rett over 12 år og eldsten i nesten 5. På det verste hadde vi ukentlige turer, på det jevne annenhver måned og denne gangen hadde vi ikke vært der på ett år (rekord). Da de hadde tatt alle de tester de skulle hos sykepleierne var det inn til spesialisten. Han kikker over tallene og sier at det var bra. Han avrunder med at det er egentlig ikke nødvendig med videre oppfølging så bra som det ser ut, men om vi ser det nødvendig? Jeg avslår det tilbudet og sier at vi vet hvor vi skal ringe hvis det dukker opp noe.

På vei hjem snakker vi om det og jeg sier at det er litt rart at vi ikke skal til Arendal mer, rart men veldig godt. Vi har hatt grusomme år bak oss, men i alt har Gud vist seg trofast og god, også de tidene der søvn var bortimot et ukjent begrep og yngsten hostet og spøy ut både sengetøy og dyner (ja, flertall) nesten hver natt, også da var Gud nær og hjalp. Vi har opplevd at legedom er kommet på mange måter. Begge guttene ble operert for mandler og polypper, og fikk det bedre etterpå. Jeg fortalte for litt siden om at det gikk ikke så greit med yngsten etter den operasjonen, men at Gud grep inn og snudde situasjonen. Hva jeg ikke skrev da var at noen dager etter det vendepunktet gikk det opp noe for meg, ikke bare hadde guttungen begynt å spise og drikke igjen og fant tilbake til styrke, men astmaen hans var borte vekk! Han pleide å ha 40 doser medisin nesten daglig og nå var det ingenting! Det var et stort takkeemne da og nå bringer det også glede og takknemlighet til hjertet.

Noen vil si at det er ikke uvanlig at astma forsvinner ved operasjon av mandler og polypper, og som sant er, for endel blir plagene mildere. Hva som de fleste ikke opplever, er å ha refluks i tillegg, noe yngsten min hadde. Det vil si at lukkemuskelen til magesekken ikke fungerer ordentlig og magesyre kommer opp, noe som selvsagt forverret astmaplagene. Astmaen hans forsvant men refluksplagene var fortsatt like sterke og påvirket både søvn og tidvis almenntilstand. Det gikk 6 år med medisiner og annet før vi endelig fikk henvisning til operasjon som ble gjort på Rikshospitalet. Jeg hadde helt roen for hva som skulle skje, jeg visste at han var i gode hender (både i Guds og av dyktig helsepersonell). Etter den operasjonen var plagene helt borte.

Eldsten hadde på den tiden også blitt henvist til samme spesialist og fikk behandlig for astma, vi hadde også begynt med vaksinering mot bjørkepollen da han hadde store plager. Etter ett års tid har han plutselig ikke astma mer og etter rett over 3 år med vaksiner er pollenplagene minimale.

Vi har med andre ord opplevd at legedom kommer til oss på flere vis. Ved Guds direkte inngrepen som da astmaen forsvant, ved hjelp av medisiner som ved vaksinering og ved hjelp av operasjoner. Og alle ting har jeg takket Gud for. Gud har sendt oss mennesker som har tatt oss på alvor i disse sakene og vi har fått hjelpe, selv om det noen ganger har drøyet lenge og jeg har grått noen svømmebasseng fulle. Men vi har sett Guds godhet, omsorg og trofasthet mot oss.

Det var godt å oppleve at vi kunne snu arket og avslutte det kapittelet av livet vårt, vi er selvsagt igang med et nytt og en ny utredning på den ene guttungen, men også i dette er Gud med og vil være trofast og god mot oss. Kanskje blir det ikke helt som jeg tenker og håper, men jeg vet Gud er med og at han vil hjelpe oss i og gjennom dette også.

Det er alltid noen som vil ha oss til å tro at alt skal skje fort og at det skal skje totalt med en gang, men hva vi har opplevd er derimot at Gud bærer oss igjennom, at vi blir dradd inn i en dyp avhengighet til ham og at han er trofast i alle livets situasjoner. Jeg har fått høre jeg mangler tro, ligger under det onde og proklamerer for lite, og andre får mene hva de vil, jeg vet at jeg har klynget meg til Gud.

Ikke la andre ødelegge troen din, ikke la andre få deg til å tvile på din overgivelse- klyng deg til Gud og hold løftene opp som sannhet. Gud gjør ikke alltid ting på enkleste måte, men alltid på den beste måte og han er med deg og han vil vise sin trofasthet og kjærlighet mot deg gjennom alt du står opp. Sammen skal dere gå igjennom dette, du er trygg i hans sterke og kjærlige favn.

 

La tankene bli bønner

Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. (2. kor. 10:4-5)

Vi bruker ofte mye tid på å tenke igjennom ting og prøve å finne ut av ting. Det kan være noe vi ikke forstår, både av ting vi har lest eller ting vi har opplevd, eller utfordringer eller oppgaver som ligger foran oss. Vi tenker hele tiden og tankene er ikke alltid under vår kontroll. Hvor mange av oss har ikke opplevd at vi er mer slitne og motløse etter å ha prøvd å tenke oss igjennom ting enn vi var før vi begynte.

Vi trenger å øve oss selv opp i disiplinen «å tenke godt og rett». Det er sagt at å tenke godt er en kunstart og det er mye i det utsagnet. Tanker som får fly avgårde kan ta oss til steder som bringer glede og varme, men de kan også ta oss inn i mørke og motløshet. En enda viktigere ting er å lære seg å la våre tanker bli til bønner. Tankene våre trenger ikke å føre oss fram til gode løsninger og svar på hva vi tenker over, men bønn til Gud vil alltid føre positivt med seg på mange vis.

Hvis vi bruker tid til å tenke på utfordringer og vanskeligheter så setter vi også vår lit til egen kløkt og forstand og i mange tilfeller vil ikke dette gi de svar vi trenger. Det kan gi hva som ser ut som gode løsninger, men gode løsninger er nødvendigvis ikke hva vi trenger mest. Hvis vi derimot lærer oss å «fange de tanker» som begynner å rase rundt inni oss, og gjøre dem om til bønner, så vet vi at vi vil få gode svar.

Versene jeg startet med dreier seg egentlig ikke helt om dette, men samtidig så er det gode påminnelser og ledetråder å hente. Paulus snakket om at deres våpen var ikke menneskelige, men har sin kraft i Gud og kan legge festninger i grus. At de tok tanker og annet som reiste seg mot Gud og kunnskapen om Gud til fange under lydigheten mot Kristus. Vi ser at det å følge og lyde Kristus er en viktig ting og at det er derfor dette gjøres, samtidig så sier Paulus at dette kan vi ikke gjøre i egen kraft, men Gud er mektig og kan gjøre dette i oss og for oss.

Vi ønsker å leve liv som er under lydighet mot Kristus, vi ønsker å søke Gud og hans rike og rettferdighet først og vi ønsker at Gud skal være vår klippe og vårt vern og derfor er det også viktig at vi legger hele vårt liv under Gud- men likevel prøver vi å finne ut av det meste på egenhånd uten å legge det fram for Gud og ta ham med inn i det. Våre tanker om og over ulike ting er naturlig, vi er mennesker og mennesker tenker og prøver å forstå og finne løsninger, men jo mer vi klarer å vende tankene om til bønner og spørre om Guds vilje, lys og ledelse i den sak det gjelder, jo bedre får vi det i forhold til Gud, oss selv og mennesker rundt oss.

Ikke la tankene tynge deg ned, gjør dem om til bønner og legg dem fram for Gud. Han vil gi deg svar, styrke og hjelp.

Ikke gi deg

Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef. 6:10-12)

Hodet var alt annet enn behagelig å ha på toppen av kroppen der det banket og dundret i vei. Ikke nok med at det var høylydt inni der, men det fungerte absolutt ikke til hva jeg skulle ha det til å gjøre. En dag er kjipt nok, andre dagen, blæhh! Hva er det Gud? spør jeg på kvelden og får opp i tankene bønnemåneden jeg har bestemt meg for.

Kanskje har du opplevd noe av det samme i det siste? Du har bestemt deg for å gjøre noe godt, noe som du vet er i Guds vilje og til hans behag, noe som ikke er for deg selv, men for å hjelpe andre. Så går det ene med det andre galt. Kanskje kjenner du det på kroppen slik jeg gjør eller kanskje opplever du at det kommer uventede vanskeligheter og smerter inn i livet.

Det er ikke uvanlig å oppleve motgang og angrep når vi har bestemt oss for å følge Guds vilje og ledelse, det er vel heller mer normalt. Noen ganger kommer det raskt, andre ganger litt senere. Men har du bestemt deg for å leve i Guds vilje, så vil motgang komme din vei. Du vil oppleve merkelige utfordringer, vond kropp og annet.

Vi har en motstander som ikke er interessert i at vi lever i Guds vilje og at vi har Guds ære og andres beste for øye. Djevelen ønsker ikke at du skal vandre i lydighet og overgivelse, han vil at du skal kaste inn håndkleet og si deg enig med ham om ‘at det var kanskje ikke Gud likevel’. Løgnen han har hvisket i ditt øre er og blir det, en løgn. Ikke la deg lure til å gi opp. Bestem deg for å stå støtt og gå strakt inn i, eller videre i, hva Gud la på ditt hjerte. Ikke la litt motgang, litt smerte, hindre deg fra å gå inn i hva som ligger foran. Ikke tro løgnen, og heller ikke følelser, omstendigheter og kroppens skrik.

Gud vil hjelpe deg, han vil gi deg hva du trenger og når du lar Han styre skuta og også være den du stoler på for kraft, visdom og styrke, da kan det ikke annet enn å gå til seier! Strid den gode striden, din hjelper er himmelens og jordens skaper og han vil la det lykkes når du står i arbeid og tjeneste for hans rike.