Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter. (1.Tess.2:4) -se også Gal.1:10
Det er ikke ukjent at enkelte predikanter pakker Guds ord inn i bomull for å ikke støte noen. «Vi må være litt rund i kantene så ingen tar anstøt» har blitt uttalt flere ganger. Og vi er ikke bedre i vår egen hverdag, vi prøver å være litt forsiktige og gå rundt grøten slik at evangeliet blir lettere for andre å akseptere.
Ved å gjøre dette forkynner vi ikke den hele og fulle sannhet, vi vanner ut evangeliet. Evangeliet er en kraft til frelse når det forkynnes i sin helhet, men hva skjer med det når vi vrir og tvister det til slik at alle skal kjenne seg igjen og samtidig aldri føle seg støtt av noe? Er det da Guds frelsende evangelium vi forkynner?
Vi skal ikke springe rundt å sende folk til helvete, men vi skal våge å si det som det er. Synd skiller menneskene fra Gud og Jesus er den eneste veien til Gud. Det er ved å akseptere det verk Jesus gjorde du kan bli frelst og komme til himmelen.
Mange vil si det er ett hardt og brutalt budskap og at vi stenger mange mennesker ute ved å si det slik. Skal ikke kristne elske alle da? Jo vi skal, men det betyr ikke at vi skal akseptere alle slags meninger, holdninger og livsstiler. Hva vi skal leve og forkynne utfra, er sannheten i Guds Ord, og det sier at det er bare Jesus som kan frelse.
Når du forteller andre om Gud, våger du å si det som Guds ord forteller det? Eller er du mer opptatt av å ikke støte (=behage) mennesker og dermed både pakker evangeliet inn i bomull og kutter kanter for at det skal fremstå som mer spiselig?
Ett ord for dagen 
Jeg syns det innlegget du viste til oppsummerte det så fint: «Her er det ikke motsetninger. Det er et samspill.». Klem igjen:)
LikerLiker
Det er helt klart et viktig tema du tar opp. Men det er grøfter på begge sider. Jeg har skremt mennesker fra Gud, gjennom ord. Ord kan gjøre mye skade. Jeg har kommet til at Gud bruker oss forskjellig. Jeg selv har ikke tale som en av mine gaver. Men dersom Gud leder meg til en samtale, så er det viktig for meg å ikke pakke inn, men si direkte det Gud legger i hjertet på meg. Jeg har imidlertid hatt mange diskusjoner og samtaler hvor ordene ikke har kraft. Jeg har stått på og prøvd å være som du skriver, men det kom ikke fra Gud, og da ble det galt. Jeg tror det er viktig å være veldig forsiktig med ord, og være veldig bevisst på hva Gud leder en til. Jeg tror bestemt noen har gaver innen dette, og Guds kraft er over det. Men jeg tror også vi kan gjøre mye skade om vi bruker ord i egen kraft.
Frans av Assissi sine ord kommer til meg: «Preach the gospel at all times and
when necessary use words» Jeg tror det er så mange måter å forkynne på, og jeg tror man må kjenne på hva Gud leder en til.
Som min konklusjon på spørsmålet ditt, så er det helt klart Gud man skal behage. Og det er galt å utvanne evangeliet; vi skal være salt i verden. Men det er viktig å være bevisst på begge grøftekantene, balanse blir nok et stikkord. Viktigst av alt: følg Guds ledelse.
Supert innlegg! Jeg liker å bli utfordret, pirket i det som er litt ubehagelig. Det trenger vi! 🙂
Gud velsigne deg og gi deg en fin uke!
God klem:)
LikerLiker
Hei Kristin!
Jeg også liker å bli utfordret! Og når Gud retter lyset på ting jeg må endre, er det aldri med pekefinger, men alltid med tilbud om hjelp og nåde i rette tid.
Det er grøfter på begge sider av veien. Den ene er å bare tale, i tide og utide, og den andre er å aldri tale. Jeg tror som deg, at vi skal være åpne for begge deler, men alt til sin tid. Det er viktig å finne balansen, eller samspillet, mellom disse. Vil anbefale innlegget «Ordløs omsorg ikke nok» på FIH (Fjellhaug Internasjonale Høgskole), har også en kommentar liggendes der som går på nettopp de ting du trekker fram her.
For meg er det utfordrende å skrive innlegg som dette, for jeg har alltid 10 andre tanker som jeg har lyst til å knytte til som en utdyping og utviding av temaet. Og i dette tilfelle, bl.a. de ting du nevner. Jeg tror vi skal huske at formaningen i Kol.4:6
«La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» Må Gud gi oss visdom til å vite når vi skal handle og når vi skal tale. Ord kan slåi hjel, men vi skal heller ikke glemme at troen kommer av forkynnelse av ordet.
Må uventa gleder og overraskelser komme din vei! Guds fred og velsignelse!
Klem fra Cecilie
LikerLiker