Hvorfor det er ei annerledes uke på bloggen kan du lese om —> HER
Dagens anbefalte blogg er en god grunn. Dama bak bloggen, Bente, har jeg kjent i flere år, en sterk og flott dame. Innlegget jeg ønsker å vise deg til er tankevekkende og heter Kjærlighetens pekefinger?
Så er vi ved dagens organisasjon, og vi tar en spesiell en i dag. Bente, som jeg nevnte over, er prosjektleder for «Adventsmysteriet». Dette er et prosjekt som innebærer skriving, innspilling og promotering/salg av en julekalender med kristent innhold. Du kan lese mer gjennom å trykke på navnet, og hvis du er på facebook kan du også følge utviklingen der. Jeg har fått (virkelig gulp) oppgaven med å skrive manuset. Vi føler at vi har tatt på oss sko som er mange størrelser for store og at å gå på vann er ikke så vanskelig i forhold til den utfordring vi står overfor her. Vi går i tillit til at dette er Guds plan og at han vil dyktiggjøre den han kaller og også at han vil bringe inn de folk, ressurser og annet som er nødvendig. Det er Guds prosjekt som vi er så heldige å få delta i. Vi trenger virkelig bønnestøtte og skulle du kunne tenke deg å bidra mer har Bente postet en liste over områder der det er behov for hjelp som kan leses —> HER
Dagens anbefalte andaktsside er Todays Insigth with Chuck Swindoll.
Dagens repost må vel bli denne som første gang ble publisert 17.01.12
Gud utruster den han kaller
Men jeg sa: «Å, min Herre og Gud! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Da sa Herren til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. (Jer.1:6-7)
Den Gud kaller vil han også utruste. Hvis Gud sier vi skal gjøre noe vi i oss selv ikke evner eller har kunnskap til, vil Gud selv gripe inn. Han vil forvandle oss og han vil virke gjennom oss med sin kraft. Gud vil aldri sette oss i en posisjon eller gi oss en oppgave hvor hans nåde ikke er stor nok. Fører Gud oss til noe, vil han også ta oss gjennom det. Vi må velge å handle i lydighet og tillit til Guds allmakt, kjærlighet og nåde, vi må rett og slett velge å leve i tro.
For vi vandrer i tro, uten å se (2.Kor.5:7)