reblog

av

Et lite gjensyn #6

 Det var en veldig dårlig natt, av det slag som fikk meg til å stå opp pga smerter. Etter at jeg har vært oppe litt så henter jeg fram en notatblokk og bibelen og for første gang på leeenge klarer jeg å lese to av de korte brevene under en lesing. Jeg var så glad og takknemlig at hjertet hoppet inni meg! Det var i natt, nå er det ettermiddag og jeg skulle bare sjekke innom bloggene og ser at noen har søkt på ett eller annet som gjorde at de fikk opp innlegget jeg deler nå. Jeg lurte først på hva de hadde søkt som fikk det opp? Men så slo tanken meg at jeg skulle lese det og da jeg leste kunne jeg ikke annet enn å smile over den glede over igjen å kunne lese Guds Ord som jeg fant i det innlegget 😀 Derfor, et passende innlegg å ta et lite gjensyn på, selv om enkelte omstendigheter er litt annerledes nå! Og om den skuldra som nevnes, det forverret seg i forstand at jeg også var av de «heldige» 2% som også fikk det på andre siden. Så jeg gikk med frossen skulder i bortimot 2,5 år, nå er det ganske greit selv om jeg ikke har fått tilbake full bevegelse og styrke enda.

Dén digre godteskåla

Godteskål er da ei skål med snop, søtsaker eller hva du kaller det, og det er slik jeg føler at den siste måneden-halvannen har vært for meg. Som om jeg har fått en DIGER godteskål plassert foran meg, med bare favorittene mine og med beskjed om at jeg kan spise hvor mye jeg vil, når jeg vil.

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud. (Jer. 15.16)

De som har fulgt med på bloggen ei tid vet at en av de største sorgene mine har vært at jeg ikke kunne lese så mye i Bibelen som jeg ønsket. ME-sykdommen utviklet seg slik at jeg hadde etterhvert fikk problemer med å lese og ta inn for store mengder skrift, og trosset jeg begrensningene mine, ble jeg satt ut i dagesvis. Og det tynget meg ned med sorg, for mitt indre skrek etter å kunne ta til seg av Guds Ord, å kunne bade seg i Ordet og bare sitte å lese og lytte etter hva Gud ville si.

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal. 119:50)

Jeg tror ikke de årene var angrep, jeg tror de årene var en del av Guds plan for mitt liv. Jeg vet ikke helt hvordan og hvorfor, men jeg har kjent at greit, dette er ikke angrep, det er bare slik livet er her og nå. Så jeg har lest hva jeg kunne, noen dager to vers, andre dager to sider. Men jeg har hele tiden følt for mer, kjent på sulten, samtidig… jeg har jo faktisk fått hva jeg trengte for å komme gjennom den enkelte dag, og ikke bare hva jeg trengte, men også nok til å dele videre til andre…

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. (Sal. 119:105)

Jeg har visst at Gud er min faste borg, min styrke. Han er min beskytter og den som kjemper for meg. Han er den som elsker meg og verner meg, og jeg har ventet, lengtet og sett med iver fram mot den dagen jeg igjen kunne bade mitt indre i hans ord. Fór en glede da det gikk opp for meg at denne dagen var kommet!!!

Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. (Sal. 119:114)

Hva jeg finner morsomt er at det kom etter at skuldra mi stivnet så til og etter at jeg måtte legge bort både strikkepinner og heklenål fordi det var umulig å holde på med håndarbeid (noe det fortsatt er)- og jeg har tenkt flere ganger: Typisk deg Gud!

Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det. (Sal. 119:140)

Hva? vil noen tenke, typisk Gud å legge plager på oss og hindre oss fra å gjøre ting som er nyttige og til glede? NEI! Typisk Gud fordi han kjenner meg og vet hvordan han best skal fange min oppmerksomhet. Det ligger flere prosjekter som jeg skulle gjort ferdig innen en tidsfrist, dette er nå litt vanskelig med en nesten ikke-bevegelig skulder. Hadde jeg kunnet gjort det, ville jeg gjort ferdig prosjektene og da ville jeg brukt mindre tid på å lese Guds Ord. Jeg hadde nok fortsatt lest mye i glede over igjen kunne lese, men ikke på langt nær så mye som jeg har fordi jeg ikke har kunnet fullføre alle påbegynte og påtenkte prosjekt. Derfor takker jeg Gud for den vrange skuldra og for den herlige fantastiske gave han har gitt meg, muligheten til å lese og lese og lese i hans ord igjen! Heldige meg altså!!!

takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.  (1. Tess. 5:18)

Så, jippi!!! Jeg kan lese mye igjen, og jeg er bare superglad og takknemlig for det. Det har vel lignet en smule overspising de siste ukene, men jeg kjenner at det trengte jeg nå. Jeg holder også på med å få nye leserutiner siden jeg igjen kan lese og studere mer strukturert enn de siste årene har tillat, jeg er så glad!

Men… ikke nok med at det er under fire uker til at vi har konfirmasjon her i huset,  skuldra mi er fortsatt stokk stiv (bortimot). Det gjør det direkte ubehagelig å skrive lengre stykker (over 5-7 setninger), så: April kommer til å få noe nye innlegg og det kommer også til å bli endel repriser av tidligere innlegg, litt sånn om en annen (repriser merket reblog).

Ønsker dere alle en god og velsignet måned. Må du oppleve at det blir både lysere og varmere på innsida akkurat slik det gjør ute i naturen. Han er oppstanden!

og du… jippi, jeg kan lese masse igjen!!!

av

Et lite gjensyn #3

Siden gårsdagen var tung, men god, passer det å ta et lite gjensyn med et tidligere innlegg. Guds fred!

HJERTEBØNN

«Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»
(Sal. 91:14-16)

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Kan du bringe
fred inn i min uro,
visdom inn i mine veivalg,
håp til mitt nedtrykte hjerte,
styrke til mitt slitne sinn
og glede til min sorg?

Kan du gi meg
kraft til å tilgi,
legedom for mine sår,
barmhjertighet for de som baksnakker meg,
omsorg for de som sviktet meg
og kjærlighet for de som forlot meg?

Kan du la meg
finne hvile i din nærhet,
kjenne varmen av din kjærlighet,
oppleve tryggheten av dine armer,
trøstes av din omsorg,
styrkes av dine løfter
og løftes opp av din nåde?

Gud, jeg trenger deg mer enn noen gang tidligere.
Vær så snill å hjelp meg,
jeg har ingen andre å vende meg til.
Til deg alene står mitt håp.

Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell!
For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
(Jes. 49:13)

av

Et lite gjensyn #2

Gud elsker deg- også på dårlige dager

Dette gjensynet er hentet fram fordi det har vært en dårlig dag (og uke til nå) på veldig mange vis. Jeg tok et lite søk på «Gud elsker» på bloggens innlegg og dette var ett av de som kom opp. Håper det bringer noen av dere trøst, slik det gjorde meg. Guds fred og velsignelse. ~Cecilie
Og når dette blir postet en tidlig morgenstund har jeg faktisk halvtårsbursdag oppdaget jeg nå, gratulerer til meg 😀

Det er dager der begrensningene er så store at jeg ikke liker meg selv, men om jeg ikke liker den meg som kommer til uttrykk, så gjør Gud. I dag vil jeg minne deg om at Gud fryder seg over deg.

 Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd… (Sef. 3:17)

Verset over har mange ganger (nesten alltid) vært vanskelig for meg å svelge og å tro. At Gud fryder og gleder seg over meg, at han jubler over meg. Nei, det sprenger tankene og det er så til de grader motsatt av hvordan jeg  mange dager opplever meg selv og hva jeg føler.

Men det står der… og det samstemmer med hele Guds Ord. Gud elsker meg (og deg) med en evig kjærlighet, alt Gud skaper er godt og har en mening, Gud søker etter oss, Gud lengter etter oss og etter nært fellesskap med oss, Gud gleder seg sammen med oss når gode dager er der og deler vår sorg og fortvilelse når de tyngre melder seg. Og han jubler over meg.

De dagene jeg klarer mer enn normalt er det litt enklere å tro. De dagene jeg ikke ramler sammen før etter guttene er gått ut døra om morgenen. De dagene jeg orker å lage middag fra bunnen av, og spise etterpå. De dagene jeg orker lekser og trening uten å bli sur og grinete. De dagene jeg kan reise meg fra sofaen uten problem, selv etter at kveldens ro har senket seg. De dagene jeg kan dusje (og vaske håret) uten å bli satt helt utenfor og må ligge noen timer for å komme meg. De dagene er det litt enklere å tro hva Gud sier, at han faktisk har et godt øye til meg og gleder seg over meg. For de dagene er jeg selv litt fornøyd med alt jeg har klart og orket på tross av begrensninger, smerter og utfordringer.

Men det er ikke bare de dagene Gud snakker om, han snakker om en evig, kjærlighet, en evig hengivenhet, han snakker om alltid. Og det betyr også:

De dagene jeg ikke orker å lage middag men trekker rett-i-koppen opp av skuffa, smører skiver og sier smilende: «Det er den du liker!» i et forsøk på å ikke vise dagens virkelige form. De dagene jeg bare kan drømme om å ta en dusj. De dagene en langtur er å hente posten, hvis jeg kommer ut av døra da. De dagene hele kroppen skriker at jeg vil ikke mer, jeg klarer ikke mer. De dagene jeg ikke kan være så tilstede for guttene som jeg ønsker. De dagene hjernen kræsjer og ord og tanker svømmer rundt i fri flyt og ikke vil ut. De dagene elsker Gud meg like mye, de dagene gleder og fryder han seg over meg, også de dagene jubler han over meg.

Guds kjærlighet er ikke knyttet opp mot hva vi klarer eller ikke klarer, den er knyttet til at vi er hans skapninger. Vi er Gud sine og han gleder og fryder seg over sitt skaperverk. Vi er et mesterverk fra skapermesterens hånd og hjerte. Vi er ønsket, vi er villet, vi er elsket.

Guds kjærlighet er ikke skiftende, han elsker oss like mye alle dager- om vi kan prestere eller ikke. Guds kjærlighet til meg er ikke større og sterkere de dagene jeg er «flink», ei er den mindre eller fraværende de dagene jeg feiler eller ramler sammen. Hver dag, alltid, elsker Gud meg med en total og altoppslukende kjærlighet.

Du er skapt av Gud og derfor er du elsket. Hva du klarer og ikke klarer forandrer ikke på Guds kjærlighet for og mot deg. Gud gleder og fryder seg over deg. Du er evig elsket.

E v i g   e l s k e t.

At du lever bringer Gud enorm tilfredsstillelse, han fryder og gleder seg over deg, ja så stor er gleden at han til og med jubler over deg!

av

Til mitt kjære barn

barnet mitt
er det ikke på tide å komme hjem?
Jeg elsker deg, og lengter etter deg
Jeg kjenner deg bedre enn noen,
Jeg vet hva som har skjedd og hvordan du har falt,
men det betyr ikke noe,
hva som betyr noe er du
Jeg elsker deg med en evig kjærlighet,
og vil aldri elske deg mer eller mindre enn hva jeg gjør nå,
jeg elsker deg av hele mitt hjerte, du er min
kom hjem, mitt barn,
la meg få vaske sårene,
la meg få lege det sønderbrutte
la meg gjenopprette det som ble ødelagt
Jeg kan og vil,
hvis du lar meg slippe til
Gi ditt hjerte til meg på ny,
gi meg ditt alt, og du har tilgang til alt mitt
Det er glede etter tårer,
det er legedom etter smerte
det er trøst etter sorg
slik det er morgen etter natt

«De sørgende i Sion skal få hodepynt i stede for aske,
gledens olje i stede for sorg,
lovprisningens drakt i stede for avmakts ånd.
De skal kalles rettferdighetens terebinter,
som Herren har plantet,
så Han kan bli herliggjort.»

Mine armer er ikke for korte til å frelse,
mitt hjerte er ikke for lite til å tilgi
min kjærlighet kan lege alle sår
min fred kan fylle ditt hjerte på nytt
jeg rekker ut håp til hver sønderbrutt sjel
ingenting er umulig for meg.
Er det ikke på tide å komme hjem, barnet mitt?
Jeg elsker deg og savner deg,
du er alltid i mitt hjerte og i mine tanker
~ pappa’n din ~

Skrevet i 2010, men verdt en repetisjon. Hva som kommer under ble skrevet da innlegget ble reblogget des-17.
I går og i dag har det vært skikkelig glatt her og det er fort gjort å enten skli på beina eller få en sleng på bilen. Noen ganger er livet også slik. Vi havner på glattisen, har ikke helt kontrollen og tidvis tar vi feilskjær eller faller. Selv om vi gjør dette må vi aldri glemme at Guds kjærlighet og nåde til oss aldri tar slutt. Det er alltid mulig å komme tilbake for den som angrer og omvender seg. Det er alltid trøst for den som sørger og visdom for den som ber om det. Skulle du ha havnet litt lenger bort fra det nære fellesskapet med Gud som ditt hjerte lengter etter og trenger, fordi du for en tid glemte Gud eller fordi du feilet eller falt, fordi livet ble for tungt eller travelt eller annet, søk tilbake. Gud venter på deg og han ønsker å få øse av seg og sitt over og inn i ditt liv.

av

Ettertiden vitner om Guds trofasthet

Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. (Sal.77:12)

Midt i prøvelse, smerte og lidelse kan vi oppleve at vi ikke kjenner Gud er nær, vi føler oss ensomme og forlatte. I de stunder er det viktig å huske at Gud har sagt han aldri vil svikte oss eller forlate oss. Kan vi ikke se Guds hånd virke i våre liv, må vi stole på hans hjerte. Gud er trofast og han bærer oss igjennom.

Ettertiden vil ofte vise dette. Når vi er kommet igjennom og ser tilbake, kan vi se Guds fingeravtrykk over hele vårt liv, vi kan se at hans sterke armer bar oss da vi ikke klarte mer selv. Gud gav oss styrke nok til å fortsette ett skritt og en dag til, Gud gav oss oppmuntring og trøst nok til å tåle all smerten, Gud gav oss glede nok til å tåle sorgen, Gud gav oss kjærlighet nok til å tåle avvisning og bedrag. Gud gav oss alltid hva vi trengte for å klare den enkelte dag og natt, vi så det bare ikke der og da. Ettertiden vil alltid vitne om Guds trofasthet.

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem… (Jes.63:7-9)

første gang postet 21.02.12.