Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Jes. 55:9)

Det har kommet noen innom begge bloggene mine de siste par ukene gjennom søkeord i duren «er Gud god?». Jeg vet ikke hva som har fått disse dyrebare sjelene til å tenke slik, men kanskje er det store prøvelser? Kanskje fikk de ikke det svar fra Gud som de ventet? Kanskje opplevde de noe dramatisk som gav traumer? Kanskje en dyp sorg? Men hva vi med (nesten full) sikkerhet kan si er at de har opplevd eller opplever noe som rokker ved deres tro på en god Gud.

Gud er god, men Gud er også Gud.

Vi mennesker kan ha mange merkelige forestillinger om hvem og hvordan Gud er, vi har mange ønsker om hvordan Gud skal og bør være og hva han bør gjøre, men det er menneskelige tanker og forstand, og endel ganger, menneskelige lyster.

For et par uker siden satt jeg og tiåringen og snakket om at endel mennesker ville at Gud skulle gjøre alt godt for dem. De vil Gud skal fikse så mye for dem at de er bare lykkelige og sterke og ikke trenger Gud mer. For er det ikke det som skjer hvis alt i livet våres plutselig blir bra, vi bli «selvforsynte» og trenger ikke Gud mer. Jeg tror ikke Gud vil det for oss jeg… Tiåringen satt og ristet litt oppgitt på hodet, for det er jo ikke slik at Gud tar vekk alt det vonde og tunge, det er slik at Han er med oss i det og hjelper oss gjennom det.

Gud er god, men han er også hellig og rettferdig. Gud er over alt og alle og vi kan ikke gripe Gud med tanken. Det er universets skaper og opprettholder vi snakker om, hvordan skal vi kunne forstå og gripe ham? Det er umulig, derfor er det slik at det er Gud som strekker seg ut og griper oss. Men, hvis vi ikke vil la Gud være Gud i våre liv slik Han selv er og ser det best, går vi glipp av utrolig mye. Det vi trenger er å kaste over bord våre forestillinger om hvordan Gud skal være for at jeg skal bli glad og kunne tro videre. Vi må la Gud få virke, støtte, trøste og hjelpe oss videre slik han ser best. For Gud vil oss vårt beste, også i det vonde og tunge.