Natt til mandag lå jeg og ba. De siste ukene har jeg vært nøye med å ha klar neste ukes innlegg til, eller i løpet av, helgen da formen er slik at det er vanskelig å gjøre det på daglig basis. Denne gangen gikk det ikke pga andre oppgaver og det hadde jeg en prat med Gud om. Gud jeg har rett og slett ikke noen ord å dele, sukket jeg og tenkte over hva jeg hadde gjort og hva jeg kunne ha gjort.
Jeg har til sammen, på de to bloggene mine, nesten 150 kladder, så det er jo litt å ta av når formen skulle tilsi det. Jeg kikket gjennom noen av dem, men ingen av dem var «riktige». Jeg tenkte også der jeg lå at det hadde ikke vært noe problem å slå opp i Bibelen å bare ta et ord å skrive om, da det egentlig ikke er vanskelig å gjøre. Men, og her er det et stor men for meg, jeg kjente ikke at det var noen ord som skilte seg ut. Som jeg sukket til Gud, jeg må ha noe fra deg å dele. Plutselig kom ett par vers opp i tankene.
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord… Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. (1. Joh. 1:1, 3)
Nå er det jo slik at jeg har en rik historie med Gud, han har vist seg trofast, nådig og barmhjertig i mange, mange år og gjennom mange prøvelser, smerter og utfordringer. Så det er ikke det at jeg ikke har noe å si, men jeg er også der at hvis de ord jeg deler skal ha Guds kraft med seg og kunne skape forandring av evig karakter i mennesker, er det viktig at ordene går ut fra Gud selv. Vi kan alle ramse opp ord fra Bibelen, men det er noe helt annet å ha vært foran tronen og hentet mat og drikke som man deler videre. Jeg sa til Gud at hvis jeg ikke får noe, så lar jeg være å poste eller jeg skriver helt enkelt at «jeg har ikke noe å dele i dag». Og da kom tanken om å dele hva jeg tenkte og opplevde.
Så derfor det kanskje litt merkelige innlegget for i dag. Men en viktig påminnelse om at hvis vi skal ha noe å dele til mennesker rundt oss, er det viktig at vi selv har vært innfor tronen og hentet hva vi skal gi videre. Selv om vi kan klare oss på hermetikk og posemat, er jo frisk og nylaget mat mye bedre. Eller?
Ett ord for dagen 
Det taff meg rett i hjertet på en vond dag♡takk at du lar deg bruke av gud til å komme m.ord i rett tid♡ ja, det er bare en som kan trøste å få deg til huske at om alle andre glemmer deg. Er gud trofast å gir deg mot til å gå videre. De nydelige sangene, med skjønne bilder glidene over hverandre var bare balsam for sjelen♡takk kjære deg♡
LikerLiker
Du dyrebare, må Gud gi deg trøst og styrke for den enkelte dag. Det er tidvis mer enn vi kan klare alene, men Gud er trofast, og lar vi ham, vil han hjelpe oss gjennom selv det verste mørke og den dypeste sorg. I ham makter vi alt og Gud lover at hva vi går igjennom vil brukes til noe godt.
Kjente tårene presse på da jeg leste kommentaren din, takknemlighet til Gud for at han virker gjennom ordene og dyp medfølelse fordi jeg vet det er veldig tungt tidvis. Hold ut flotte deg, Gud vil ta deg gjennom steg for steg. En dag vil det gry av morgen. Kjempeklem fra Cecilie
LikerLiker
Ingrid takk cecile♡dagen.i dag kjenner jeg takknemlig for at jeg fant bloggen din♡gud bruker deg å gir meg håp♡:han gir ikke tanker til ulykke, men tanker til framtid og håp♡(husker ikke hvor det står) ønsker alle en velsignet dag♡
LikerLiker
Blir utrolig rørt og takknemlig når jeg leser ordene dine. Er det ikke fantastisk hvordan Gud lar oss lande midt oppi noe vi trenger? Det oppleves mange ganger som tilfeldigheter, men er Guds ledelse og omsorg. Glad Gud kan bruke ordene til å bringe håp inn i ditt liv og hjerte! Må Gud styrke deg og bevare deg, må hans kjærlighet overstrømme deg, hans fred fylle ditt hjerte og sinn og må håpets flamme brenne litt sterkere for hver dag og uke som går. DU er dyrebar og høyt elsket!
LikerLiker
Nydeleg sang. Orda dine er fine også. Innimellom vert ein ordfattig, tenkjer at det er naturleg og nødvendig, av og til å ha orda innanfor,i stille.
Ynskjer deg ein god dag.
Her skin sola for all si kraft, dagen skal nyttast på tur med mellomstebarnet som slett ikkje er noko barn lenger 🙂
Marieklem
LikerLiker
Vi har ikke vondt av å gå tom for ord inni mellom. Når vi står med mennesker foran oss som trenger ord, kan det oppleves litt ubehagelig, for vi vil jo gjerne gi trøst og gode råd, men kanskje er omsorg det beste vi kan gi da? Når det er i situasjoner der vi skal dele Guds ord (møter, samlinger og som her) har vi også godt av å merke at vi er tomme. Vi blir minnet om at vi trenger tid sammen med Gud selv, at det er hans tjeneste vi står i og at det er Gud selv som må gjøre verket. Jeg i alle fall får en påminnelse om at det er Gud som er Gud og jeg er bare et menneske, jeg blir dradd tilbake inn i avhengigheten til at Han forsørger.
Er en nydelig sang ja, veldig glad en av brødrene mine gjorde den kjent for meg! Nå er det ei stund siden videoen ble laget, men jeg husker det var godt å sitte og gjøre en av de «gamle aktivitetene» som jeg ikke lenger har krefter og hode til, samtidig minner det meg om hva Gud lot meg stå i og at han har tatt meg videre.
Er det ikke så at barna våre alltid vil være barn da? Jeg smilte da jeg leste hva du skrev om mellomsten, fordi det var så gjenkjennelig. Hadde en prat med min mamma i går og fortalte blant annet en positiv opplevelse, merker hvor glad og lettet hun ble over at det ordnet seg for jentungen og barnebarna på det området 🙂 Ønsker dere en riktig god dag, håper dere for kost dere skikkelig! Her er det sommeravslutning for minsten, så vi håper været holder seg som det er med sol og grei varme! Klem til gode du!
LikerLiker