Da er vi kommet til siste linje i Fadervår og jeg synes at dette er en flott avslutning på alt hva Jesus har lært oss og hjulpet oss å se klarere;

For riket er ditt og makten og æren i all evighet. Amen. (Matt. 6:13b)

Jeg finner det fasinerende hvordan vi på en måte ender opp der vi begynte, med at Gud er over alt og alle og at Han er den som æren, makten og riket tilhører. Her slåes det tydelig fast at Gud er den eneste rettmessige eier av riket, den eneste rette til å utøve makten og den rettmessige mottaker av all ære. Og var det ikke nettopp disse ting vårt blikk ble rettet mot i starten av bønnen da vi ba «Far i himmelen», «helliget være ditt navn» og «komme ditt rike» og «din vilje skje»?

Første ord i denne linjen slår tydelig fast at alt vi har bedt om og over er av denne årsak: FOR riket er ditt og makten og æren. Vi ber til Gud fordi Han er den Han er, Gud over alt og alle.

Samtidig ligger det en alvorlig undertone over denne linjen som vi ikke skal gå forbi. Nettopp det at Gud ER den riket tilhører slår fast at vi er under hans styre og autoritet og vi gjør dermed klokt i å vandre i lydighet mot Hans ord! Vi blir også minnet om at makten er Hans og at det ikke er opp til oss å bestemme hva som er godt, rettferdig og riktig, dette er opp til Gud selv. Vårt ansvar er underleggelse og utøvelse i samsvar med hvem Gud er og hva Han har sagt. Og når vi lever i Guds rike og under Hans autoritet, vil vi oppleve at Han virker gjennom oss med sin kraft slik at mennesker berøres, mirakler skjer og velsignelser følger i våre fotspor. Når dette skjer skal vi passe på å ikke rette opp skuldrene og klappe oss selv på ryggen fordi vi er så gode og finke, nei, vi skal i ydmykhet og takknemlighet sige ned på kne og gi Gud all ære for hva som skjer i og gjennom våre liv. For Hans, og Hans alene, er all ære og pris!

Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder. (Jes. 42:8)

For min skyld, for min skyld handler jeg, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke til noen annen. (Jes. 48:11)

Vi avslutter bønnen med ordet amen og «Amen» betyr «la det skje» {eller mer konkret, her fra wikipedia: Amen («i sannhet», «slik er det», «la det bli slik»; hebraisk אמן)}. Alle de ulike betydningene av ordet passer bra sammen med hva vi har bedt over og om. Samtidig synes jeg de utfyller hverandre på en spesiell måte slik at vi konkret og personlig kan si om alle de ting vi har bedt: Dette er sannheten, det er slik det skal være og derfor, la det bli slik Gud! Alt dette rommer det lille, men akk så store ordet, Amen.

Neste innlegg blir en kort oppsummering av de ulike ting vi har vært innom på hver enkelt bønnelinje, etter det vil alle innlegg samles og legges ut samlet på siden «tema-samlinger» som .du finner oppe i toppen.

Jeg håper dere alle har hatt en god sommer og at dagene har vært rike på gode opplevelser og varmt fellesskap. Gud velsigne dere alle!