Fader vår har en inndeling som er veldig typisk for Bibelen og også for hvordan Jesus forkynte den tiden han var på jorden. De tre første bønnene er i forhold til Gud. At Guds Navn må holdes hellig, Hans rike komme og hans vilje skje. Deretter går det over på det menneskelige og basale, vårt daglige brød. Dette ser vi også tydelig i Jesu liv, han er ikke bare opptatt av det åndelige, men også av menneskers legemlige behov. Deretter går vi videre til de mellommenneskelige forhold når vi behandler linjen om tilgivelse. Den nåde vi står under hos Gud, skal vi gi videre. Den neste linjen vi har i Fader vår er den vi skal til på nå, og den minner oss om at som troende står vi i en stadig kamp mot egne kjødelige lyster og også mot mørkets rike.

 «Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde» (Matt. 6.13).

Jeg har tidvis hatt litt problemer med å forstå nettopp denne bønnen, for: Hvorfor står det ‘led oss ikke inn i fristelse’? Vi vet jo at Gud frister ingen og selv blir han ikke fristet (Jak. 1:13). Så hvorfor står det slik? Jeg har ikke noe endelig svar på det, kun enkle tanker.

Vi må ikke lese denne bønnen løsrevet fra hva som er i verset før der vi behandlet temaet om skyld og tilgivelse. Setter vi disse sammen ser vi noe spesielt. Gud, tilgi meg for hva jeg har gjort galt og bevar meg fra å falle igjen. Vi ser at det er både en bønn om nåde og tilgivelse, samtidig som det er en bønn om at Guds karakter må formes enda mer i vårt indre og at vi må få styrke og visdom til å stå stødigere. Vi vet at Guds ønske er å ha et hellig folk som i ånd og sannhet tjener og elsker ham, og at meningen er at vi stadig skal likedannes Kristus mer og mer. Vi må til tider gå gjennom tider der vi testes, formes og renses i ilden, men meningen er hele tiden at vår karakter skal bli mer helliggjort og at Gud vinner mer og mer skikkelse i oss.

Den neste delen av ‘dagens bønnelinje’ minner oss om at som troende står vi i en daglig kamp. Både en kamp mot det gamle mennesket og dets lyster og begjær, men også mot det onde. Det er enkelte oversettelser som skriver «den onde», mens andre har «det onde». Kanskje er det mest riktig å si det onde? Vi har tross alt ikke bare en kamp mot djevelen, men mot all mørkets makter og skapninger. Som Guds barn er vi  i skuddlinjen og vi utsettes stadig for angrep både av direkte og inndirekte karakter. La oss ikke glemme eller kimse av dette, for det er en som er ute etter å frarøve oss troen og få oss så motløse at vi gir opp. Men husk: «Han som bor i deg er sterkere» og «Når Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?»

Dagens linje minner oss om at vi må leve nær Herren og be om hjelp til å bli bevart i hans nærhet. Vi trenger Guds visdom slik at vi ikke havner i situasjoner der vi utsettes for fristelser og prøvelser vi ikke er sterke nok til å stå i enda, akkurat som vi trenger Guds hjelp til å bli mer likedannet ham. Samtidig blir vi minnet om at livet som troende er et liv på slagmarken. Vi blir her fortalt av Jesus at vi skal be om å bli fridd fra det onde, og jeg tror vi kan (uten å tråkke feil) se det i sammenheng med at vi ber om å ikke utsettes for mer enn vi kan makte i Kristus. Selv om Jesus har overvunnet det onde, er vi fortsatt underveis. Han vil kjempe for oss, men vi skal heller ikke med vilje sette oss selv i situasjoner der vi vet vi vil eller kan falle i synd eller handle helt feil.

Gud bevar oss fra de situasjoner der vi ikke er sterke nok til å stå. Gi oss visdom og styrke til å avsløre og takle de åndelige angrep som kommer mot oss. I Jesu Navn, amen!

Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg? (Sal. 118:6)

(Jesus sier:) Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh.16.33)

Til info: Etter dette ble postet ble det også postet et nytt innlegg på den andre bloggen der jeg går inn på enkelte kjennetegn på åndelige angrep. Interessert i å lese? Trykk HER for å lese «når angrepene setter inn…»