Et lite gjensyn #2

Gud elsker deg- også på dårlige dager

Dette gjensynet er hentet fram fordi det har vært en dårlig dag (og uke til nå) på veldig mange vis. Jeg tok et lite søk på «Gud elsker» på bloggens innlegg og dette var ett av de som kom opp. Håper det bringer noen av dere trøst, slik det gjorde meg. Guds fred og velsignelse. ~Cecilie
Og når dette blir postet en tidlig morgenstund har jeg faktisk halvtårsbursdag oppdaget jeg nå, gratulerer til meg 😀

Det er dager der begrensningene er så store at jeg ikke liker meg selv, men om jeg ikke liker den meg som kommer til uttrykk, så gjør Gud. I dag vil jeg minne deg om at Gud fryder seg over deg.

 Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd… (Sef. 3:17)

Verset over har mange ganger (nesten alltid) vært vanskelig for meg å svelge og å tro. At Gud fryder og gleder seg over meg, at han jubler over meg. Nei, det sprenger tankene og det er så til de grader motsatt av hvordan jeg  mange dager opplever meg selv og hva jeg føler.

Men det står der… og det samstemmer med hele Guds Ord. Gud elsker meg (og deg) med en evig kjærlighet, alt Gud skaper er godt og har en mening, Gud søker etter oss, Gud lengter etter oss og etter nært fellesskap med oss, Gud gleder seg sammen med oss når gode dager er der og deler vår sorg og fortvilelse når de tyngre melder seg. Og han jubler over meg.

De dagene jeg klarer mer enn normalt er det litt enklere å tro. De dagene jeg ikke ramler sammen før etter guttene er gått ut døra om morgenen. De dagene jeg orker å lage middag fra bunnen av, og spise etterpå. De dagene jeg orker lekser og trening uten å bli sur og grinete. De dagene jeg kan reise meg fra sofaen uten problem, selv etter at kveldens ro har senket seg. De dagene jeg kan dusje (og vaske håret) uten å bli satt helt utenfor og må ligge noen timer for å komme meg. De dagene er det litt enklere å tro hva Gud sier, at han faktisk har et godt øye til meg og gleder seg over meg. For de dagene er jeg selv litt fornøyd med alt jeg har klart og orket på tross av begrensninger, smerter og utfordringer.

Men det er ikke bare de dagene Gud snakker om, han snakker om en evig, kjærlighet, en evig hengivenhet, han snakker om alltid. Og det betyr også:

De dagene jeg ikke orker å lage middag men trekker rett-i-koppen opp av skuffa, smører skiver og sier smilende: «Det er den du liker!» i et forsøk på å ikke vise dagens virkelige form. De dagene jeg bare kan drømme om å ta en dusj. De dagene en langtur er å hente posten, hvis jeg kommer ut av døra da. De dagene hele kroppen skriker at jeg vil ikke mer, jeg klarer ikke mer. De dagene jeg ikke kan være så tilstede for guttene som jeg ønsker. De dagene hjernen kræsjer og ord og tanker svømmer rundt i fri flyt og ikke vil ut. De dagene elsker Gud meg like mye, de dagene gleder og fryder han seg over meg, også de dagene jubler han over meg.

Guds kjærlighet er ikke knyttet opp mot hva vi klarer eller ikke klarer, den er knyttet til at vi er hans skapninger. Vi er Gud sine og han gleder og fryder seg over sitt skaperverk. Vi er et mesterverk fra skapermesterens hånd og hjerte. Vi er ønsket, vi er villet, vi er elsket.

Guds kjærlighet er ikke skiftende, han elsker oss like mye alle dager- om vi kan prestere eller ikke. Guds kjærlighet til meg er ikke større og sterkere de dagene jeg er «flink», ei er den mindre eller fraværende de dagene jeg feiler eller ramler sammen. Hver dag, alltid, elsker Gud meg med en total og altoppslukende kjærlighet.

Du er skapt av Gud og derfor er du elsket. Hva du klarer og ikke klarer forandrer ikke på Guds kjærlighet for og mot deg. Gud gleder og fryder seg over deg. Du er evig elsket.

E v i g   e l s k e t.

At du lever bringer Gud enorm tilfredsstillelse, han fryder og gleder seg over deg, ja så stor er gleden at han til og med jubler over deg!

Innpakningen er midlertidig

Tittelen er ei linje fra en film jeg så hvor det ble kommentert at den andre lagde så fine gaveinnpakninger. Men jeg ble tenkende helt annerledes på det jeg, for jeg tenkte at jeg gleder meg til den dagen både min innpakning forsvinner og også, den dag vi skal få se Gud som han virkelig er.

Vi vet at vi skal forvandles, men ikke hvordan vi skal bli. Jeg vet bare at det vil bli bra og at det er noe jeg ser fram mot. Jeg er inni mellom ganske lei av den innpakningen jeg har fått og de dagene kan det være vanskelig å se med forventning, glede og håp mot den dag vi hentes hjem. Herliggjørelsen og forvandlingen vi skal motta er virkelig, men det kan være vanskelig å holde fast ved når livet er tungt. Når ei uke føles som mange måneder er det ikke lett å svelge at den tid vi opplever prøvelser her på jord er kort i evighetsperspektiv, for det føles så langvarig ut. Og helt ærlig, ord om at vår tid i prøvelse er kort og at prøvelsene er lette i forhold til den herlighet vi skal oppleve, kan noen ganger tynge mer enn de løfter opp. Likevel er det viktig at vi holder fast på denne sannheten og at vi velger å se med håp og glede mot den dag. Ikke bare skal vi bli fridd fra hva som binder oss, men vi skal også få se Gud som han er.

Det er så mye mysterium rundt de åndelige og himmelske ting, men vi bruker ikke alltid så mye tid til å forundre og undre oss over det. Men alt er på en måte svøpt inn og vi ser bare glimt av hva som venter oss. Slik er det med Gud også, vi får se litt, men ikke mer enn et glimt, men de glimtene kan skinne et lys og bringe et håp som menneskelige ord ikke kan forklare.

Som det er med gaver hvor det kommer en liten revne i innpakningen og vi ser litt av hva som gjemmer seg, er det noen ganger med Gud og de himmelske ting også. I et lite øyeblikk revner litt av innpakningen rundt Gud og vi får et himmelsk lys over hvem Gud er og vi får se en liten flik mer av hva han har gjort for oss og vil være for oss. Stunder der himmelen bryter igjennom på jord, og i våre hjerter, og etterlater både visshet om at vi er sett og elsket, gir håp og glede for fremtiden og viser oss at nåde og tilgivelse er vårt i Jesus Kristus.

Jeg gleder meg til den dag vi skal se Gud som han virkelig er, det er egentlig ikke noe jeg ønsker mer enn det, men mens jeg venter så håper jeg at når min innpakning får sine revner er det Guds nåde, godhet og sannhet som skinner igjennom sprekkene og som mennesker ser.

Innpakningen kan være fin som bare det, men den er bare midlertidig og det er faktisk hva som er gjemt inni som er det viktigste.

For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.
For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere.

2. Kor. 4,6-10,14

Startskuddet for påmelding til årets adventskalender er gått, trykk på bildet hvis du vil lese mer.