av

Gud vil gjøre seg kjent for deg

Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. (1. Kor. 1:9)

Gud har kalt oss til fellesskap med seg selv og han vil gjøre seg kjent for oss hvis vi virkelig vil. Men en av årsakene til at vi ikke kjenner Gud så godt som vi ønsker, er at vi ikke bruker tid med ham. Vi pleier alt for sjeldent vårt personlige forhold til Gud, og derfor er det ofte avstand mellom oss også. Bibelen sier gjentatte ganger at kommer vi nær til Gud vil han komme nær til oss. Gud lengter etter det nære, intime fellesskapet med alle sine barn, men det er vi som bestemmer om vi vil.

Utvikling i troslivet henger sammen med dypere kjenneskap om Gud, og vårt hjerteforhold til Jesus henger sammen med hvor mye tid vi bruker på det. Hvis vi bare svinger innom med en ønskeliste og hjelp meg liste, vil vi aldri komme inn i det nære fellesskapet. Vi trenger å sette oss ned og fokusere oppmerksomheten vår mot Gud og på Gud, vi trenger tid til å lese, tid til å be, tid til å være stille, og vi må velge og prioritere dette selv. Vi må briuke tid på å finne ut mer om hvem Gud er.

Gud ønsker å gjøre seg selv kjent for oss, men vi må selv velge om vi vil og vi må prioritere det inn i våre hverdagsliv. Det burde være slik at den eneste tingen vi ikke kan klare oss uten er tid med Gud. Nå er det slik at det er hundrevis av ting som prøver å fange vår oppmerksomhet og få oss til å vende blikket bort fra Gud, men vi må ta kontroll over dette. De færreste ting som prøver å fange vårt oppmerksomhet og stjele vår tid er viktige, så er vi vise velgfer vi å prioritere tid med Gud, til å bli bedre kjent, til å prise ham, til å være i fellesskap med ham. Det å forsømme fellesskapet med Gud er skadelig for oss fordi vi trenger Guds nåde, omsorg, hjelp og styrke hver dag.

Bibelen er tydelig på at Gud vil gjøre seg kjent for oss og at hva det hele avhenger av er hvor bestemte og pågående vi er etter å bli kjent med ham. Fellesskap med Gud er ikke en plikt, det er en hellig stund- mellom far og barn, mellom Gud og menneske, mellom to som elsker hverandre- en hellig stund som får tid og rom, næring og varme, til å utvikle seg enda dypere og sterkere. Gud vil, vil vi?

av

Hva mer har jeg gått glipp av?

Du ser mye, men enser det ikke. Han har åpne ører, men hører ikke. (Jes. 42:20)

En liten tid tilbake kom tanken: Det er da lenge siden hun har skrevet noe på bloggen? Jeg sjekket leseren min og fant ingen nye innlegg. Der og da lot jeg det ligge, men senere samme dag kom tanken tilbake. Denne gangen tok jeg turen innom bloggen for å se og hva så jeg? 8 (tror jeg) nye innlegg jeg ikke hadde fått beskjed om! Og etter den gang har jeg sjekket innom jamt og trutt, for selv om den bloggen ligger i leseren får jeg ikke oppdateringer.

***

Guttungen er sur som bare det og skriker og smeller med døra. Jeg er den dusteste mamma som finnes! Tenk å ikke få lov til det da! Og han hadde jo ikke hørt hva jeg sa til han litt tidligere, så da burde det jo være greit? Jeg sier at jeg stod foran deg og snakket og jeg spurte også om du hadde fått med deg hva du svarte på, noen han sa ja til- så derfor ble det som det ble.

***

Jeg kikker på gutten og skjønner ikke hva han snakker om. Så jeg våger meg utpå, «hva er det egentlig du mener?» og» hva er det egentlig du snakker om?». Det kommer oppgitt at» men mamma, jeg sa jo at» og så ramler ordene på nytt. Kanskje har han sagt alt og jeg ikke fått det med meg eller kanskje tror han at han har sagt det, men egentlig ikke har. Ikke vet jeg hva, men nå fikk jeg det med meg.

***

Første historie er forårsaket av en feil av ukjent karakter, den andre er en bevist unngåelse av beskjed og den tredje er usikker. Vi er ofte litt slik i forhold til hva Gud sier også. Noen ting går oss hus forbi fordi vi har fokus på feil plasser, noen ting velger vi å overhøre og noe kan skyldes at vi hører, men ikke klarer å oppfatte og forstå hva vi hører. Mange ganger roer vi oss ikke ned på innsida så vi virkelig kan lytte etter Guds svar.

Det kan være vanskelig å skille ut Guds stemme fra alt bråket rundt oss, men det er viktig at vi prioriterer tid til å være stille, til å lese og til å be. Vi trenger å høre Guds stemme. Ikke bare fordi vi trenger hans ledelse og hjelp, men kanskje mest fordi vi er sprukne kar som trenger bekreftelse på hans nåde, kjærlighet og omsorg for oss. Er vi for travle, for bekymret, for forvirra og ikke tar tid til å sette oss ned og tømme ut dette, vil vi også ha problem med å høre Gud. Dette fordi vi har «tettet igjen» det filteret som både sorterer ut tanker og forsterker de viktige som skal videre til «oppfattelses-senteret» med stress, bekymring og annet. Hva vi kan gjøre? Be Gud om tilgi oss vårt strev og stress, be han åpne våre ører så vi hører og bruke tid til å be, lese og vente i stillhet.

av

Ny uke, gamle tekster

Fredagens snøskuffing banken piffen ut av meg, og siden det lørdag var å stå opp til ny skuffing, så er det ikke mye mer igjen av meg her jeg sitter på lørdagskvelden og skriver. I den andre sofaen sitter guttene og ser film med faren som er på et sjeldent besøk (her i huset, de ser han hver uke) og det gir meg mulighet til å gjøre klar neste uke på bloggen. Ikke har jeg hode til film og lyd nå og gjett hva vi får i morgen? Snø! MYE snø.

Jeg har kikket gjennom kladd-lista mi og de neste fire dagene har fått innlegg derfra. Som jeg tidligere har skrevet, de innlegg merket «kladdeboka» som kategori er innlegg som mangler siste korrektur, men de er mer enn brukendes når jeg ikke har mulighet til å skrive nytt.

Jeg kjenner godt at jeg lever, og ikke på en god måte, men samtidig sitter jeg her og smiler, for det er så mye godt rundt meg og i meg. Jeg gleder meg over varme og over guttene som koser seg, gleder meg over å være mett og til og med ha fått nylaga sprø cookies til dessert, gleder meg over Guds godhet.

Her jeg sitter og er full av vondt, så kjenner jeg også på varmen som er rundt meg- og det minner meg så om Guds godhet overfor oss. Vi er såret og slitne, har vondt og er i mørket, og hva Jesus gjorde på korset var for at vi skulle kunne være med ham, at vi skulle kunne komme til ham, stole på ham, omsluttes og fylles av nåde, godhet og varme. Jesus kommer som lys inn i vårt mørke, som legedom inn i sykdom, som trøst inn i det såre, som styrke inn i vår svakhet. Vi er velsignet!

Så takknemlig! Så glad!

Jeg har ei travel uke foran meg, og det har kanskje du også? La oss huske å trekke pusten, lukke øynene og gi Gud vår kjærlighet og takknemlighet. Han som alltid hører når vi ber, som har håp og fremtid for oss, som aldri svikter og som vil hjelpe oss, være med oss og elske oss uansett hvor vi er i livet.

Med ønske om ei god og velsigna uke til deg og alle du holder kjær.
– Cecilie

av

For å være din Gud

For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (3. Mos. 11.45)

Egypt er et bilde på det liv vi levde som ufrelste og at Gud berget folket ut av Egypt er et bilde på frelsen. Og her får vi tydelig forklart hvorfor Gud berget folket sitt, fordi han vil være deres Gud.

Hovedhensikten med frelsen er ikke at vi skal få det bedre og føle oss bedre, men at Gud skal være Gud i våre liv. Og dette har to sider ved seg, Gud skal ha førsteplassen og Gud skal få virke i oss og gjennom oss.

Når vi sier ja til Jesus som frelser, så sier vi også ja til å ha ham som Herre i våre liv. Vi kan ikke si ja til frelse og nei til at Jesus er Herre, de to er uadskillelige. Frelsen innebærer at vi er tilgitte og har fått barnekår, men den innebærer også at vi gir opp vårt rett til å gjøre som vi føler, tenker og mener er best.

Å leve som kristen betyr at vi har sagt ja til å følge Gud, og skal vi følge Gud og være fylt med ånd og kraft, så må vi gjøre som Gud sier er godt, vi må holde oss borte fra hva Gud sier vi skal og vi må gå dit Gud sier vi skal. Det er vi som går sammen med Gud, ikke han som går sammen med oss. Selv om det høres likt ut, så er det en stor forskjell. Går Gud med meg er det jeg som leder og bestemmer, går jeg med Gud er det han som leder og bestemmer. Skal Gud være vår Gud, så har vi ikke annet valg enn å la han lede og bestemme.

En annen side ved det er at vi skal være hellige, slik han er hellig. Vi må innrette våre liv etter hva Gud sier er godt og ikke og vi må la Jesus vinne skikkelse i oss. Våre liv skal i større og større grad skinne av Gud og vi skal bli mer lik Jesus. Ved at vi lar Gud virke i oss og gjennom oss vil hans karakter ta mer og mer over og vårt indre blir forvandlet og fornyet.

Når Gud sier han vil være vår Gud, så betyr det at han vil være vårt midtpunkt, vårt sentrum i livet, den vi har vårt fokus på og finner vår mening i. Den som vi søker til, den vi har blikket festet på, den som leder oss, men selvsagt også den som verner oss, hjelper oss, forsørger oss og er vårt vern. Han vil være vårt alt i alle ting, også vårt ingenting.

av

Søk tilflukt hos Herren

Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker.
Sal. 118:8

Nå kan jeg ikke gå helt god for dette, da jeg ikke har telt og sjekket ut på egen hånd, men jeg har lest flere steder at Sal. 118:8 er det midterste verset i Bibelen. Om det stemmer kan vi ikke annet enn å si at det er en ekstra påminnelse fra Gud sin side om viktigheten av å stole på ham før mennesker, og skulle det ikke stemme så er det fortsatt en viktig påminnelse.

Vi er alle avhengige av andre mennesker, av deres omsorg og støtte, av trøst og formaning og av at noen er der og deler både sorg og gleder sammen med oss. Men det er bare så mye mennesker kan hjelpe oss med.

Mennesker kan ikke fylle det dypeste tomrommet i oss, bare Gud kan. Mennesker kan ikke hjelpe oss med alle våre problemer,  bare Gud kan. Mennesker kan kan ikke gi oss varig lykke og glede, bare Gud kan. Mennesker forandrer seg, men Gud er og blir den samme.

Å søke tilflukt hos Herren er ikke det samme som å be en femten sekunders bønn om hjelp når problemer oppstår, det innebærer at vi bruker tid med Herren, i bønn og stillhet og ved å lese og grunne på hans ord. Vi holder oss nær til ham og stoler på at han er vår hjelp og redning i nøden. Vi lar oss selv hvile i vissheten om han er et trygt vern og at han vil kjempe for oss. Vi søker Guds råd, hjelp og trøst før vi søker mennesker.

Mennesker kan bare til en viss grad hjelpe oss, men Gud kan hjelpe oss med alle ting. Det som er for vanskelig for mennesker, er ikke det for Herren. Og husk, Gud kjenner både vår fortid, vår nåtid og vår fremtid, den hjelp han kan gi er ikke passende bare i dette sekund, det passer inn med hans plan for hele vårt liv.

Har du mennesker i livet ditt som er der med støtte, omsorg og gode råd? Bra, men husk at det er viktig at det ikke er i de menneskene du plasserer din tillit og ditt håp om bedre dager, men hos Herren.

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt.
(Sal. 62:6-9)