Han sa til meg: «Menneske, løft blikket mot nord!» Jeg løftet blikket mot nord, og se! – ved inngangen, nord for alterporten, sto dette bildet som vakte Guds sjalusi. Han sa til meg: «Menneske, ser du alt det avskyelige israelittene holder på med her? Det driver meg langt bort fra min helligdom. Men du skal få se noe som er enda mer avskyelig.» (Esek.8:5-6)

Esekiel 8 inneholder noen ganske sterke beskrivelser av at Gud hater avgudsdyrkelse og at han vil grundig straffe dem som holder på med slikt. Kapittelet beskriver flere ulike former for avgudsdyrkelse som israelittene drev med, og det fortelles også at dette foregikk både blant topp og bånn i folket, ja til og med prester og profeter var involvert i vederstyggelighetene.

Men sånt no’ gjør vi jo ikke i dag, vi vet bedre, vi er bedre. Avgudsdyrkelse, nei ikke hos oss. Eller? Er virkelig avgudsdyrkelse noe som er forsvunnet etter som vi er blitt så moderne og teknologiske av oss? Eller er det kanskje bare det at avgudsdyrkelsen har tatt en annen form?

Vi tilber ikke steiner og utformede trepinner, men vi tilber fjernsynet og nettbrettet.
Vi ber ikke til fjerne himmelguder om å velsigne innhøstingen, vi kikker på bankkontoen, setter opp ekstra vakter og jobber for å få mer av hva vi ikke trenger, men har lyst på.
Vi lar ikke barna våre gå gjennom ilden, vi lar dem forsvinne inn i sekulær underholdning på tv og nett.
Vi brenner ikke røkelse for å bevare god helse, vi trener og trener og har overfokus på slankhet og muskler (i stede for sunnhet og en kropp som fungerer til hva den skal).
Og vi har hvertfall ikke store fester for våre avguder, de festene sparer vi til fotballaget vårt.
Vi hjelper ikke de vi vet trenger hjelp, fordi vi har jo fortjent en langhelg med ekstra stell av oss selv.

Nei, vi er så moderne og oppegående at avguder har vi avskrevet for mange tiår siden fordi vi trenger ikke slikt lenger…

Israelsfolket trodde at Gud ikke visste hva de holdt på med i det skjulte, de trodde faktisk at han ikke så og enset hva de gjorde. Tenk at de trodde de kunne lure Gud ved å be til, dyrke og tilbe avguder i skjul? Og vi er ikke bedre enn dem, vi har våre aktiviteter, vår status, vår suksess og annet som vi holder hardt fast i og setter vår trygghet og tillit til i mye sterkere grad enn vi stoler på Herren. Vi vil heller se neste episode av en netflix-serie enn å be en halvtime, og du hvor mye enklere å sette på en film enn å lese en time-halvannen i Bibelen. Stole på Guds forsørgelse? Trenger ikke det jeg, jeg tar bare ekstravakter og ordner det selv (for da kan ikke Gud komme å si at jeg må gi til andre hva han gav til meg først, for det var jeg som jobbet for pengene).

Gud vet om de altrene vi bygger opp i våre hjem, våre liv og våre tanker som ikke er til hans ære og tilbedelse. Hva vi ofrer på altrene er ulikt, men Gud kjenner dem alle- og han tar ikke lett på det.

Det kommer tider der avslørelser vil komme på rekke og rad, mennesker er blitt advart flere ganger om at hvis de ikke vender om fra sine veier så vil Gud la ting komme frem i lyset og han vil straffe. Ikke fordi Gud elsker å straffe, men Gud er hellig og han vil aldri dele sin ære med andre (uansett hvor god du er). Gud godtar ikke at vi tilber han med munnen og har hjertet vendt alle mulige andre steder.

Jeg vet at Gud har pirket borti noen som leser dette og derfor vil jeg minne deg om dette: Har du noen ting i ditt liv du må få rensket ut? Gjør det NÅ, ikke utsett det. Omvend deg, søk tilgivelse og få din sak i orden med Herren. Gud er nådig og barmhjertig, han vil tilgi den som av et helt hjerte angrer og omvender seg. Men du er også blitt advart: Fortsetter du i samme spor vil det du gjør i det skjulte bli bragt fram i lyset og du må bære din egen straff.

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal. 119:50)

Hadde du kikket i kjøleskapet mitt torsdag kveld hadde det ikke tatt deg mange sekundene å finne ut hva jeg hadde. Annenhver fredag er det storhandel og ellers er det bare småinnkjøp av ting som frukt, grønnsaker, melk og ting vi plutselig trenger. Det er praktisk, tidsbesparende og pengebesparende å ha denne vanen, og for meg med min kropp er det også nødvendig.

I går kikket jeg i det ganske tomme kjøleskapet og følte at det var slik på innsiden min også, litt for tomt. Jeg har hatt ei uke som ikke har vært bare bare, og derfor har det gått mye mer ut av meg enn det har kommet inn. Jeg er litt tappet både for krefter, mot og Guds ord.

Hadde jeg fått besøk så skulle jeg klart å mekke sammen noe godt til gjestene med hva jeg har, det krever bare en liten smule fantasi og litt ekstra innsats. Men det er enklere når man har velfylt kjøleskap enn når det er nærmest tomt. Og slik er det med oss også, er vi tomme på innsiden så er det ikke alltid så enkelt å finne de gode, trøstende og oppmuntrende ordene å gi videre. Det krever mye mer av oss å finne dem og også, å klare å dele dem videre.

Når det gjelder å dele Guds ord og oppmuntring med andre har jeg et lite lager som jeg kan ta av. Jeg har de versene og de historiene jeg husker fra Bibelen og jeg har min egen historie med Gud å ta av. Jeg klarer alltid å finne ett eller annet jeg kan gi videre, men jeg kjenner at det krever en god del av meg og at det tapper for krefter. Jeg merker at i det siste har det vært krevende stunder samtidig som jeg ikke har fått fylt nok på med Guds ord, jeg har ikke fått nok tid i Guds nærvær til at det er strømmer av liv som flyter på innsiden og ut av meg. Jeg har livet i meg, men samtidig er det litt tørt og tomt. Jeg trenger å ta til meg næring, jeg trenger å lese Guds ord og være med Gud. Ja, ikke bare for min del, men for guttenes del, for alle rundt meg sin del og for deres del. Hvis ikke jeg tar til meg av hva Gud setter foran meg så vil jeg sulte på innsiden, og har jeg en sulten og tom innside så vil det smitte over på hvordan jeg er mot andre og på hva jeg har å dele videre. Jeg trenger å mettes ved Herrens bord slik at jeg har noe å gi videre, for jeg ønsker å gi gode ting videre, ikke bare noe som er skrapt sammen av de restene som ligger rundtforbi.

Kanskje er du på samme sted som meg? Litt tom på innsiden og i behov av ny næring? Jeg vet hvertfall hva deler av denne helgen skal brukes på, sånn utenom ekstra tid med guttene; Lesing og tid med Gud og til å tenke på Hans nåde, storhet og godhet og å meditere på Guds ord.

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud.  (Jer. 15:16)

«… For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det».
(Matt. 6:8)

Da jeg våknet i går lå det en melding på mobilen. En av mødrene til en klassekamerat av yngstegutt sier hun skal kjøre til kveldens guttebursdag og har plass til min gutt også, så jeg skulle slippe å ta turen selv. Jeg blir varm om hjertet for omtanken og skal til å skrive at det er ikke nødvendig. Akkurat før jeg skal svare stopper jeg opp og tar en telefon til guttenes far som skulle ordne kjøringen og finner fort ut at den kjøringen jeg trodde var i orden ikke var det, så jeg sier bare at da sier jeg at hun kan gjerne ta med vår gutt også.

Sånn en enkel ting at det nesten gikk meg hus forbi at dette var Guds omsorg for meg og mine. Hvor lett vi har for å ikke se hvor mye Gud er tilstede og hjelper oss i vår hverdag, både med de store utfordringene og med de små- ja til og med de ting vi ikke vet om enda har han en ordning på.

Gud har omsorg for deg og han ER tilstede og virker i din hverdag!

Gud, gi oss øyne som gjenkjenner dine henders verk i vår hverdag. Takk for alt du er og gjør for oss. Din er æren og makten, takken og lovprisningen, i all evighet. Amen.

Stolthet og frykt fyller den mann som kun deler hva han klarer og hva han lykkes i,
den som også våger å fortelle hva som ikke går så bra er preget av ydmykhet og mot.

Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk.22:32)

Jesus sier til Peter at Satan har krevd å få sikte dem som hvete og Herren vet at det kommer til å føre dem alle til fall, men det interessante her er hva Jesus sier han har bedt om for Peter. Han har ikke bedt om at han ikke skal falle, men at troen ikke skal svikte. Jesus vet at Peter kommer til å fornekte han flere ganger og også forlate åstedet.

Så finner jeg det også godt å lese at Jesus også sa NÅR du vender om fordi det er noe fast over dette. Jesus vet at Peter ikke kommer til å forlate ham for alltid, men at dette er en engangshendelse som vil bli et redskap i Herrens hånd til å forme Peter i enda større grad enn tidligere. Peter får også et oppdrag av Herren som vi skal snakke litt mer om i dag.

Jeg tenker at Jesus må ha visst at Peter var en av de første som ville vende om etter at de alle sviktet og at det derfor er han som får oppgaven med å styrke de andre. Kanskje har det også å gjøre med det kall og den tjeneste Peter ville gå inn i, ikke vet jeg. Men vi vet at det er til Peter Jesus sier: Styrk brødrene.

Etter sitt fall må Peter ha følt seg aldeles forferdelig og han angrer sårt og bittert på hva han har gjort. Nettopp dette fører Peter inn i et mørke der han får oppleve Guds nåde og kjærlighet på en måte han aldri har gjort før. Han blir tilgitt og fornyet, han blir gjenoppreist og innsatt til tjeneste. Peter erfarer at Guds nåde, tilgivelse og kjærlighet er så mye større, mektigere og altomfattende enn han tidligere har kunnet forestille seg, og han innser også at han er i et dypt behov at nåde, tilgivelse og kjærlighet.

Den Peter som skulle styrke brødrene var den Peter som selv hadde blitt styrket og forvandlet av Herren. Peter får i oppgave å gi videre den trøst, det håp, den nåde og kjærlighet han selv blir fylt med. Han får ansvar for å gi ord som hjelper de andre å se Guds godhet og tilstedeværelse, ord som styrker og ildner opp deres tro.

Har du tenkt på at det vi leser her faktisk er at ett menneskes vitnesbyrd om Guds inngripen er hva Gud bruker for å nå minst 10 andre med budskapet om hans allmakt, nåde og kjærlighet?

De gangene dere deler deres vitnesbyrd her på bloggen, så styrker det min tro. Jeg er så takknemlig for å lese om deres erfaringer med Gud og hans nåde og godhet, fordi det styrker mitt hjerte. Deres liv blir vitnesbyrd om Guds trofasthet og nåde og det hjelper meg å bevare troen sterk og holde håp og mot oppe.

Noen ganger er det vi som har de ord og de erfaringer som gjør at vi kan styrke andre, andre ganger trenger vi å høre andres erfaringer og vitnesbyrd for at vår tro skal styrkes. Det er et samspill her og det er en bekreftelse på at vi er et legeme som trenger hverandre. Ingen av oss kan klare å leve kristenlivet alene, vi er et legeme og vi trenger hverandre. Og kanskje er det slik at de fleste gangene Gud gir oss ord til trøst, oppmuntring og styrke så kommer de fra våre søsken og medvandrere?

Ikke hold ditt vitnesbyrd for deg selv, bruk det for å styrke dine søskens tro!